15 hours ago
8
Eskalering i konflikten mellom Pakistan og India vekker internasjonal bekymring.
Krisen startet med et massedrap på indiske turister i Kashmir for få uker siden. 22. april ble 26 menn henrettet. De fleste av dem var hinduer.
Dette ble omtalt som et terrorangrep fra en islamistisk gruppe, men India mener at det er Pakistan som egentlig står bak. Onsdag angrep India ni steder på pakistanskkontrollert område.
Den indiske militæraksjonen onsdag har fått navnet «operasjon Sindoor». Sindoor er det røde pulveret som mange gifte hindukvinner pynter seg med, og kan sees som en hentydning til alle enkene etter terrorangrepet 22. april.
Kashmir i sentrum
Angrepet satt fyr på en konflikt som går tilbake til delingen av britisk India i 1947.
– Det er to lange linjer som er sentrale når man skal forklare denne konflikten. Til dels henger de sammen, til dels gjør de ikke, sier førsteamanuensis i sosialantropologi ved Universitetet i Oslo, Kenneth Bo Nielsen.
Da kolonistaten britisk India ble avviklet ble det opprettet to nye stater, India og Pakistan. Pakistan med muslimsk majoritet, og India med et flertall av hinduer.
– Den delingen ble ekstremt blodig og voldelig mange steder i Sør-Asia, sier Nielsen.
– Noen områder var det vanskelig å vite hva de skulle gjøre med. Skulle man plassere dem på indisk eller pakistansk side? Ett av områdene hvor det ble uenighet med en gang, var nettopp Kashmir, forklarer han.
I Kashmir var situasjonen komplisert. Majoriteten av befolkningen er muslimsk, noe som skulle tilsi tilknytning til Pakistan; men fyrsten av Kashmir, som også hadde beslutningsmakt, valgte etter hvert å tilslutte seg India. Begge land mener altså å ha gyldige krav på regionen.
– Og der står de to landene fast også i dag, sier Nielsen.
Den andre lange linjen det er viktig å forstå er hvordan de skiftende indiske regjeringene har valgt å styre den indiske delen av Kashmir.
– Siden slutten av 80-tallet har man fra indisk regjeringshold i lange perioder styrt Kashmir på en ganske kontrollerende, sentraliserende, lite demokratisk måte. Noe som har ført til stor misnøye blant mange kashmirere i India.
Dette endte med et opprør i 1989 som ble møtt med hard hånd fra indiske styresmakter.
Fakta om Kashmir
- Både India og Pakistan er atommakter. De har utkjempet flere kriger. Som regel handler det om Kashmir. Striden utløste kriger i 1947, 1965 og 1999.
- Siden 1989 har det pågått et opprør i den indiskstyrte delen av Kashmir som har kostet mer enn 47.000 mennesker livet. India har anklaget Pakistan for å støtte opprøret og drive egne leirer der opprørerne trenes opp.
- India og Pakistan ble i 2003 enige om en våpenhvile, men fredsprosessen har stått i stampe, særlig etter terrorangrepet i Mumbai i 2008, som pakistanske ekstremister har fått skylden for.
- I august 2019 opphevet den indiske regjeringen Kashmirs selvstyre og nedgraderte regionen fra delstat til to føderale territorier.
- De to atommaktene står mot hverandre på hver sin side av en militært kontrollert delelinje – den såkalte Line of Control (LOC).
- Kina har også territoriale krav i Kashmir. De kontrollerer det stort sett ubebodde området Aksai Chin. Grensen mellom India og Kina i området omtales gjerne som Line of Actual Control (LAC).
- I 2020 var det sammenstøt mellom kinesiske og indiske styrker i Galwan-dalen i Ladakh i Kashmir, og rundt 20 indiske soldater skal ha blitt drept.
- En FN-resolusjon fra 1948 fastslår at det skal holdes en folkeavstemning om Kashmirs framtid, men det har ennå ikke skjedd.
- Under kolonitiden var Kashmir et delvis selvstyrt fyrstedømme under britisk overhøyhet, Jammu og Kashmir.
- Til sammen bor det drøyt 18 millioner mennesker i regionen.
Kilder: NTB, Wikipedia, South Asia Terrorism Portal (SATP)
– For statsminister Narendra Modi sitt parti har nettopp Kashmir alltid vært en problematisk, fordi indisk Kashmir har hatt en stor grad av politisk autonomi, og indere fra andre deler av landet har for eksempel ikke hatt velgerrettigheter eller lov til å kjøpe eiendom i Kashmir.
Det viktige vannet
Dette er del av pådriverne til konflikter nå i dag. Et annet betent spørsmål er kontroll på regionens vannforsyning. Både India og Pakistan får vann fra Himalaya, og reguleres gjennom «Indusvannavtalen» som ble meklet fram av Verdensbanken og undertegnet av India og Pakistan i september 1960.
Avtalen har overlevd to kriger og stått imot mange diplomatiske kriser og vendinger.
Etter angrepet i april kom avtalen i spill da India truet med å strupe vannforsyningen som går gjennom India.
– Dette utspillet er Pakistan veldig oppmerksom på, sier Nielsen.
Indus er livsnerven for millioner av mennesker i begge land. Seks sideelver er fordelt likt mellom de to landene. India har rett til å bruke vann fra tre østlige elver, mens Pakistan ble gitt mesteparten av de tre vestlige elvene.
Det er ingen bestemmelse i avtalen for noen av landene til ensidig å suspendere eller avslutte pakten, men Pakistan beskylder India for å avlede vann med demninger. En anklage India avviser.
Pakistan er helt avhengig av vann fra dette elvesystemet for sin vannkraft. Den forsyner også landet med 80 prosent av vannbehovet for landbruket.
Nielsen forklarer at det ikke er noen umiddelbar mulighet for å påvirke vannstrømmen til Pakistan, da India ikke har infrastruktur til å lagre vannet.
Men Indias trekk kan bringe usikkerhet for Pakistans landbruk i framtiden.
Sammensatte konfliktlinjer
Nielsen forklarer at konflikten er komplisert og sammensatt.
– Det er en konflikt som i likhet med Midtøsten hele tiden gjenoppfinnes på nytt. Det er mange aktører som har en interesse i at konflikten skal fortsette, sier han.
Det internasjonale samfunn ber landene om å deeskalere. Ingen ønsker en storkrig mellom atommaktene, og det gjør ikke India eller Pakistan heller.
– Det er en konflikt hvor ingen av partene kan tåle å bli sett på som tapere. Det er mye press innenriks i begge land, så da må statslederne finne former for militære motsvar som gjør at de viser handlekraft.
Nielsen mener vi de kommende dagene kommer til å se en form for militær aktivitet, men han både tror og håper at det vil balansere seg ut.
– Det er en konflikt som begge sider har vennet seg til å håndtere i mange tiår. Så man begynner ikke på bar bakke, sier han.
English (US)