3 hours ago
2
Foto: Jon Nazca, Reuters/NTBDet var ikke én syndebukk som forårsaket strømbruddet i Spania. Det var mange.
Publisert: 26.06.2025 13:00
5. mai publiserte Aftenposten et debattinnlegg av professor Jonas Kristiansen Nøland og førsteamanuensis Thomas Øyvang om årsaken til strømbruddet i Spania.
Den første offisielle granskningsrapporten ble publisert fem uker senere av Red Eléctrica (Spanias Statnett). Den jevne leser vil i Nøland og Øyvangs innlegg lære om et hendelsesforløp som startet med at feil i solkraftverk ble forverret av teknisk skjørhet i sol- og vindkraft, og endte med strømbrudd.
Kontrollmekanismene feilet
Dette viser seg å ikke stemme. Mer problematisk er derimot undertonene i innlegget. Undertoner som er vanskelige å fange opp uten å kjenne forfatternes profiler og foretrukne energiform for fremtiden – kjernekraft.
Da Nøland nylig omtalte Spania som et «hippie-strømsystem» i podkasten til Ole Asbjørn Ness, var holdningene derimot mer i overflaten.
Kortversjonen av hendelsen i Spania er at driftsoperatørene hadde hendene bundet da et kjent problem oppsto (pendlinger i kraftflyt). Kontrollmekanismer som skulle hjelpe dem, var enten utilgjengelige eller responderte feil.
Flere syndebukker
Kjerne-, vann- og gasskraftverk feilet i å regulere spenningen. Sol- og vindkraft og mikrokraftverk på husholdningsnivå koblet seg fra raskere enn de skulle. Enkelte kjernekraftverk tålte ikke frekvenspendlingene, og reservekraftverkene hadde for lang innkoblingstid.
Det var ikke én syndebukk, slik flere er ute etter. Det var mange. Men det er gode nyheter. Det meste som feilet, kan fikses med relativt enkle grep.
Kraftsystemet driftes ikke på lykke og fromme. Lag på lag med mekanismer skal sørge for at strømmen kommer frem, blant annet ved å kompensere for tilkortkommenhet ulike energikilder har.
Dette inkluderer kraftmarkeder, tekniske krav, driftsprosedyrer og mer. Det fantes en grense for hvor stor andel sol- og vindkraft det spanske systemet kunne tåle når man tok disse i betraktning, men den var ikke nådd da feilen skjedde.
Ingen ridder på hvit hest
Utfallet avslørte flere utdaterte eller utilgjengelige mekanismer. Grensen heves dessuten når man lærer av sine feil, bruker ressursene bedre og utvikler ny teknologi.
Et av læringspunktene som rapporten peker på, er å bruke sol- og vindkraft og batterier mer til spennings- og frekvensregulering i dagens kraftsystem. Disse egenskapene finnes på markedet og kan gjøre nettet mer robust mot slike hendelser og øke integrasjonen av fornybar energi.
Når én kilde kommer til kort, gjelder det å finne komplementære egenskaper. Et eksempel er fra Frankrike sommeren 2023, da kjernekraft måtte strupes fordi kjølevannet i elvene var for varmt.
Da var sommer-solkraft bra å ha. På samme måte som kjernekraft trer til i vintermånedene når solstrålingen er lavere. Lagspill med andre ord.
Diskusjonene i bransjemediene levner liten tvil om at utspillet til Nøland og Øyvang var prematurt og unyansert. Denne erkjennelsen bør også komme til syne der det opprinnelige leserinnlegget ble publisert. Høy andel sol- og vindkraft var ikke årsaken til strømbruddet.
Dessuten er undertonen om at kjernekraft er en ridder på hvit hest misvisende, uansett hvor mye alternativene svartmales.
Trenger mer av alt
En ny generasjon billig, sikker og raskt utviklet kjernekraft er en god visjon, men risikoen for problemer på veien mot realitet er stor når man tar historien i betraktning. Det er dette som gjør at vi ikke umiddelbart forføres av visjonen, og det bør leserne også ta i betraktning.
Videre motvirker retorikken i innlegget nettopp det lagspillet vi trenger for å etablere mer kraftproduksjon og håndtere et stadig mer komplisert og sammenkoblet kraftsystem. Områder med stor andel sol- og vindkraft er en realitet, og vi får det til å fungere.
Kjernekraft vil være enda en streng å spille på, og vi ser gjerne at visjonen realiseres. Vi trenger nemlig mer av alt raskere.
English (US)