5 hours ago
2
Planen som Israels sikkerhetskabinettet har godkjent for utvidede operasjoner i Gaza, inkluderer fullstendig overtakelse av området, sier en politisk kilde til AFP tidligere mandag.
– Planen inkluderer blant annet okkupasjon av territoriene, inklusive flytting av befolkningen i Gaza mot sør for deres egen beskyttelse, sier kilden til nyhetsbyrået.
Nå bekrefter Israels statsminister Benjamin Netanyahu i en video på sosiale medier at en ny Gaza-offensiv vil bli «intensiv».
– Befolkningen i Gaza skal flyttes for sin egen sikkerhet, sier statsministeren i videoen postet på X.
Ifølge ham kommer israelske styrker ikke til å erobre nye områder, for så å trekke seg tilbake igjen.
– Hensikten er det motsatte, sier Netanyahu.
Israel har gjentatte ganger siden krigen startet bedyret at de ikke hadde planer om å okkupere Gaza. Hamas skulle utryddes, så skulle de trekke seg ut og overlate området til palestinerne.
Den nye utviklingen kan bety at målsetningen har endret seg.
Midtøsteneksperter TV 2 har snakket med er ikke videre overrasket over utviklingen, men reagerer.
– Det har ligget i kortene ganske lenge. I hvert fall etter våpenhvilen kollapset, sier forsker Hanne Eggen Røislien fra Forsvarets høgskole til TV 2.
Hun tror Netanyahu sin uttalelse betyr at Israel planlegger en ny kraftig offensiv, og at de vil forsøke å flytte sivile for å unngå store tap.
Selv om mange allerede er fordrevet og har få steder å gå.
– Det varsler en alvorlig opptrapping, med økt militær aktivitet og sannsynligvis flere sivile lidelser.
Røislien mener også at Israel viser en holdningsendring hvis de ikke lenger utelukker okkupasjon.
Midtøstenekspert, Erik Skare, ved Universitetet i Oslo, er enig.
– Jeg skal ikke si at det er noe jeg har spådd. Men det er jo i tråd med den utviklingen vi har sett helt fra våpenhvilen brøt sammen etter fase én, sier han.
Det er mange detaljer som foreløpig ikke er kjent. Det sies ikke noe om tidsaspekt, eller hvilken form den eventuelle overtakelsen vil ha.
– Vi må se hvordan dette blir gjort i praksis, og hvilke ord vi skal bruke om det. Om det er annektere, okkupere eller overta, eller hva det skulle være, sier han.
Røislien peker på at selve ordet «okkupasjon» nesten har blitt irrelevant i dagens situasjon.
– Det er nesten ikke noe igjen å okkupere. Det er heller en utslettelse, sier hun.
Fire forklaringer
Skare sier at det er fire måter å forklare holdningsendringen på. De fire punktene er ikke gjensidig utelukkende.
– Den ene måten å se det her på, er at den israelske regjeringen og militæret helt åpenbart ikke har lyktes i å knekke Hamas militært, eller få bevegelsen til å legge ned våpnene.
Skare sier at beslutningen må ses på som en endringsstrategi for å klare å ta knekken på Hamas, som Netanyahu lovet etter terrorangrepet 7. oktober 2023.
– Det andre handler om å legge militært press på Hamas for å kunne endre betingelsene for en potensiell våpenhvile og få fri de 24 gislene som antas å fortsatt være i live, sier han.
Skare mener det er naivt av Israel å tro at det vil fungere, og mener det heller setter gislene i livsfare.
– Det tredje punktet er å se på dette som emosjonelt og ideologisk drevet. Når de sier at de skal gå inn og okkupere eller eventuelt annektere store deler av Gazastripen, så er det i tråd med det de høyreekstreme elementene i den israelske regjeringen ønsker.
Palestinere har fått nok – demonstrerer mot Hamas
Finansminister Bezalel Smotric og sikkerhetsminister Itamar Ben-Gvir har uttalte territorielle ambisjoner for Israel, og ønsker å ta tilbake de israelske bosettingene på Gazastripen som ble forlatt i 2005.
Til slutt er det også et politisk punkt det er viktig å ta med i betraktningen. Det er statsminister Benjamin Netanyahus politiske overlevelse.
– Han trenger støtte fra de høyreekstreme elementene for å holde regjeringen samlet. Det er det som gjør at han slipper unna fengsel, rett og slett, sier Skare.
Ingen steder å dra
Både Skare og Røislien legger vekt på at det ikke finnes en realistisk plan for den palestinske sivilbefolkningen.
– 70 prosent av Gazastripen nå er enten rød sone eller pågående evakueringssone. De palestinske sivile i Gaza kan oppholde seg på 30 prosent av området, sier Skare.
Midtøstenforsker Skare tror ikke det lar seg gjøre å flytte sivilbefolkningen uten ekstrem maktbruk fra israelsk side.
Trues av sultkatastrofe: – De tigger etter vann
Palestinerne på Gaza vil ikke flytte. De ser på området som sitt hjemland, og vil bygge det opp igjen etter krigen.
– Hypotetisk sett, la oss si at alle palestinere ønsker å dra. Hvem skulle tatt imot dem? Det er helt uaktuelt at Egypt gjør det. Det ene er at det vil være politisk sensitivt for det egyptiske regimet å bli sett på som medløpere for en israelsk etnisk rensing. Det vil være enormt upopulært. Samtidig som de ser på det som en sikkerhetsrisiko, sier Skare.
– Det samme gjelder Jordan. Jordan har heller ikke signalisert noe form for ønske om å ta imot palestinerne fra Gaza.
– USA er nøkkelen
– Kan Israel gjøre dette uten støtte fra USA?
– Nei. De må ha en form for støtte av USA. Det er ikke mulig å se for seg at Israel gjør dette helt solo, sier Røislien og legger til:
– At Netanyahu sier som han gjør nå kan bety at Israel har fått en form for støtte fra USA for dette.
Israel er under enormt internasjonalt press, men så lenge USA støtter dem, har det liten kostnad for dem å fortsette krigføringen. Skare mener det kan bli et problem for Israel at Trump er så uforutsigbar.
– Nøkkelen til dette ligger hos USA. Om det får støtte fra USA i fortsettelsen, er vanskelig å si, fordi Trump er så enormt uberegnelig. Hva Trump mener i morgen, er umulig å si, sier han.
Trumps uttalelser om Gazastripen som et mulig eiendsomsprosjekt, kan imdlertid være en pekepinn om hvor han står i saken.
– Normaliserer etnisk rensing
– Donald Trumps uttalelse om å flytte den palestinske befolkningen på Gazastripen for å lage en «Middelhavets riviera», var enormt problematisk. Ikke fordi det er veldig realistisk, men fordi det normaliserer etnisk resing som en form for opprørsbekjempelse eller konflikthåndtering, sier Skare.
Her får jenta den siste tilgjengelige dosen
I Israel er det blandede reaksjoner på nyheten. Pårørende til de gjenværende gislene raser mot planene, ifølge Haaretz.
Det kommer også meldinger om flere reservister som ikke møter opp til militærtjeneste når de blir kalt inn. Årsakene til det er alt fra misnøye med lønn, til mer moralske hensyn.
1200 tidligere og nåværende militære piloter har skrevet under på et åpent brev der de protesterer mot krigen og anklager Netanyahu for å sette krig foran fred, skriver Sky News.
Men alt i alt er det ingen store masseprotester å spore i befolkningen.
Blokkerer mat og medisiner
Israel gjenopptok sin bakkeoffensiv i Gaza i mars, etter en to måneder lang våpenhvile. I dag kontrollerer de om lag en tredel av Gazas territorium, og har stanset nødhjelpsforsyninger til området siden mars.
Den israelske offensiven i Gaza skjer etter at Hamas og allierte angrep israelsk territorium 7. oktober 2023. Rundt 1200 mennesker ble drept og 251 tatt med tilbake til Gaza, mange av dem sivile som ble tatt som gisler.
Hittil i krigen har over 52.000 palestinere blitt drept, ifølge lokale helsemyndigheter.
English (US)