Hevder det pågår harde kamper på russisk side av grensen

Mye er fortsatt uklart, men dette er blant det vi vet foreløpig:

• Tirsdag kom de første rapportene fra russisk side om at ukrainske soldater skal ha tatt seg inn i Russland. Det skal ha skjedd i Kursk fylke som grenser til Ukraina.
• Ifølge det russiske forsvarsdepartementet skal en styrke på omkring 300 ukrainske soldater ha krysset grensen med stridsvogner og andre kjøretøy. De sier også at det pågår «harde kamper».
• Russiske myndigheter ber nå innbyggerne i regionen vise varsomhet. Russiske medier skriver at 28 sivile russere er skadet i angrepene.

Onsdag ettermiddag hevdet Vladimir Putin at Ukraina står bak en «stor provokasjon» i den russiske Kursk-regionen.

Ukraina gjennomfører «vilkårlig bombing av sivile,» sier Putin videre.

Den russiske presidenten sier samtidig at han skal møte tjenestemenn fra det russiske militæret og andre sikkerhetsstyrker for å diskutere situasjonen.

Foto: Twitter/X

Ukrainske myndigheter er så langt sparsomme med opplysninger om hva som faktisk utfolder seg. Det ukrainske forsvaret vil hverken bekrefte eller avkrefte at de har tatt seg over grensen til Russland med en større styrke.

Men Andrii Kovalenki fra det ukrainske sikkerhetsrådet sier, ifølge avisen The Guardian, at opplysningene om at russerne skal ha slått ukrainske soldater tilbake, ikke stemmer:

– Russiske soldater lyver om situasjonen i Kursk-regionen. Russland har ikke kontroll på grensen.

Angrepene skal det siste døgnet ha foregått i nærheten av de mindre byene Kurilovka og Goncharovka, opp mot den større byen Sudzh.

Disse russiske byene befinner seg over grensen fra den ukrainske Sumy-regionen. Regionen var okkupert av russiske styrker fram til april 2022, og har siden blitt jevnlig angrepet av russiske stryker med artilleri og missiler.

Melder om katedral i brann

Russerne skal ifølge Reuters ha sendt reservesoldater til grensen, for å stoppe ukrainerne.

Natt til onsdag meldte lokale myndigheter at en ukrainsk drone traff en ambulanse i Kursk-regionen i Russland og tok livet av sjåføren og én annen ambulansearbeider.

Bildet viser skader i byen Sudzha, forårsaket av beskytning fra ukrainske styrker i Russlands Kursk-region den 6. august 2024. Foto: / AFP / NTB/ GOVERNOR OF KURSK REGION

Den ortodokse kirken i Russland, som er tett alliert med russiske myndigheter, hevder at angrepet har satt fyr på en katedral.

På sosiale medier er det delt flere bilder av det som skal være kamper og skadede militærkjøretøy, men få er så langt bekreftet å være fra kampene. Noen av bildene som viser to istykkerskutte russiske stridsvogner på vei mot grensen, er bekreftet av organisasjonen GeoConfirmed.

– Miniseier for Ukraina

Dersom opplysningene stemmer, er dette et viktig gjennombrudd for Ukraina. Det sier seniorforsker ved det danske institutt for internasjonale studier (DIIS), Flemming Splidsboel Hansen.

– Ukrainerne har lenge vært under et voldsomt hardt press. Denne mini-seieren kommer på et svært godt tidspunkt for ukrainerne. Det sender et signal om at Ukraina ikke er ferdige i denne krigen – at de fortsatt har noen effekter å bruke – og at de tenker nytt og kreativt om hvordan de kan ramme Russland, sier forskeren til VG.

En slik fornyet tro på ukrainske styrkers evne til å stå imot angrepsmakten Russland, vil kunne bidra til å kurere en gryende krigstretthet blant Ukrainas allierte i Vesten, mener Hansen.

Forskeren mener vi kan komme til å se flere ukrainske offensiver inn på russisk jord, slik vi tidligere har sett fra russiske opprørsgrupper.

– Jeg tenker det kan være starten på noe større, at Ukraina i stigende grad vil forsøke å ta krigen inn på russisk territorium, ta krigen hjem til russerne, og vise dem at krigen også gjelder dem. Nå har jo ukrainerne flere ulike angrepsmetoder de kan bruke: Sabotasje, ta seg inn over inn over grensen, og nå har de jo også fått F16-fly, sier Hansen.

<-Flemming Splidsboel Hansen

Seniorforsker, utenrikspolitikk og diplomati ved DIIS i Danmark.

Flemming Splidsboel Hansen har gjennomført studier på betydningen av ukrainske droneangrep på Russland, og har funnet en betydelig effekt:

– Russerne blir bekymret, og russiske aviser har vært klar på at dette er alvorlig og må håndteres. Og det er verdt å minne om at mange millioner russere allerede under denne krigen har levd i unntakstilstand, med blant annet portforbud om natten, fordi ukrainske styrker eller opprørsgrupper har truet med å ta seg inn over grensen.

Kan minne russerne på Wagner

Russland-forsker ved Institutt for forsvarsstudier, Karen-Anna Eggen sier at det omtalte angrepet inn på russisk side «lukter Budanov lang vei» – med referanse til Ukrainas etterretningssjef Kyrylo Budanov.

– Angrepet er jo en måte å se Russland i kortene på når det kommer til disse «røde strekene» Putin og Kreml setter for hva de vil tillate av ukrainske motangrep. Det har også et viktig psykologisk element ved seg i at de bringer krigen mye tydeligere til den russiske befolkningen, sier hun.

Eggen sier videre at angrepet kan minne russerne om hvordan Wagner-leder Prigozin rykket fram i Russland i juni i fjor:

– Det vil ha en symbolsk-psykologisk effekt i at det minner alle på hvordan Prigozin så godt som uhindret kunne ta seg mot Moskva.

Samtidig fortsetter de russiske angrepene andre steder i Ukraina. Natt til onsdag sendte de omkring 30 raketter i et angrep, men Ukraina melder at de tok ned dem alle, ifølge Reuters. I tirsdagens rakettangrep mot Kharkiv ble en person drept og tolv skadet, deriblant et spedbarn.