Her underviser én av fire uten lærerutdanning

– Jeg vil bli lærer fordi jeg har lyst til å være en viktig brikke i barns liv, sier Anneli Tryggheim.

NRK møter henne og medstudent Ulrikke Vekve på UiT Norges arktiske universitets campus i Tromsø mens de sitter med siste finpuss på masteroppgaven.

Om få dager kan de feire at de er nyutdannede lærere.

– Jeg ønsker å bli lærer fordi jeg er opptatt av å lære selv, forteller Vekve, og legger til:

– Så jeg ser frem til å lære selv gjennom å lære bort i klasserommet.

Begge har fått jobb fra neste skoleår. Tryggheim i Oslo og Vekve i Karasjok.

Men mange steder i Norge mangler skolene lærere med formell utdanning.

Og det er i landets tre nordligste fylker at andelen ufaglærte som underviser i skolen er størst. I Troms er andelen sju prosent, i Finnmark åtte. Det er dobbelt så høyt som landsgjennomsnittet.

Mangelen på fagkompetanse utfordrer retten til en likeverdig utdanning for elevene i Nord-Norge, mener Morten Rennemo.

Han er fylkesleder i Troms for Utdanningsforbundet, som er den største fagforeningen for lærere i Norge.

– Det vil føre til dårligere undervisning, og det vil påvirke lærernes mulighet til å drive med utviklingsarbeid og forebyggende arbeid, sier han.

Rennemo tror årsaken til at Nord-Norge topper listen er en kombinasjon av sentraliseringseffekter og en generell kunnskapsflukt fra Nord-Norge.

Konkurranse mellom kommunene

Verst står det til i kommunene Dyrøy i Troms og Gamvik i Finnmark, hvor lærermangelen er på henholdsvis 28 og 34 prosent.

Oppvekstleder i Gamvik kommune, Margareth Paulsen, peker på at skolene i kommunen er små og har få ansatte, og at hver ansatt derfor utgjør en stor prosent.

– Hovedutfordringen er å rekruttere lokale personer til å ta utdanning som lærer, sier Paulsen.

Hun forteller at kommunen ofte må lyse ut lærerstillinger flere ganger før de får kvalifiserte søkere.

– I år har vi derimot fått fylt alle lærerstillingene etter første gangs utlysning, sier hun.

Kommunen har inngått avtaler med to lokale ansatte som skal ta praktisk-pedagogisk utdanning de neste to årene.

Paulsen peker på at de gjerne skulle hatt flere intensiver i rekrutteringsprosessene.

– Vi håper det vil bidra til å stabilisere personalsituasjonen, sier Paulsen.

Hun mener samtidig at kommunen trenger flere virkemidler for å konkurrere om lærerne.

– Vi ser at nabokommuner har gode ordninger, og da velger søkerne gjerne den kommunen som gir best avkastning på kontoen.

I Dyrøy kommune i Troms er andelen vikarer uten formell lærerkompetanse høy i år. Det kommer av at flere ansatte er i gang med lærerutdanning, forteller kommunalsjef for oppvekst og velferd i Dyrøy kommune, Tommy Mikkelsen.

– Kommunen prioriterer å styrke kompetansen i skolen på lengre sikt ved å legge til rette for videreutdanning, sier han.

Han understreker at flere av dem vil være ferdigutdannet om få år.

Rektor ved Elvetun skole i Dyrøy, Wenche Heide Hagerupsen, peker på at små kommuner er sårbare for utslag i statistikken.

– Vi ønsker at lærere skal ta videreutdanning for å sikre riktig kompetanse, men i perioder gjør det også at vi må hente inn ansatte uten full utdanning, sier hun.

Ifølge rektoren forsøker skolen å sette dem sammen med erfarne pedagoger.

Neste skoleår blir situasjonen bedre, ifølge Hagerupsen.

– Vi har ansatt to nye lærere som begynner i høst.

Dyrøy kommune har satt av midler for at ansatte uten lærerutdanning skal kunne ta formell utdanning.

– Det er vi veldig glade for, og vi håper kommunen fortsetter å prioritere dette framover, sier Hagerupsen.

Peker på internasjonal trend

– Vi har god erfaring med å tilby desentraliserte utdanninger for å rekruttere studenter som ikke kan flytte til hovedcampusene våre for å studere, forteller Siw Skrøvset, instituttleder på Institutt for lærerutdanning og pedagogikk på UiT Norges arktiske universitet.

Hun skulle imidlertid gjerne sett at lærerutdanningene til UiT hadde hatt flere studenter enn i dag.

De siste årene har antall søkere til lærerutdanningene rundt om i Norge sunket kraftig. På UiT har studieplasser stått tomme på flere av lærerutdanningene de siste årene.

For to år siden nådde universitetet bunnen når det gjelder rekruttering, ifølge Skrøvset.

– Nå går vi svakt oppover, men vi har fortsatt plass til flere studenter, og vi vet at landsdelen trenger flere utdannede lærere, så vi tar imot flere.

Instituttlederen peker på at barnekullene blir mindre, og at det derfor ikke er sannsynlig at antallet studenter på lærerutdanningene når samme nivå som årene før pandemien.

I tillegg påvirker en annen trend søkertallene, tror Skrøvset: I økonomisk gode tider velger unge bort lærerutdanningen og andre utdanninger til offentlig sektor til fordel for utdanninger som økonomi og juss.

– Denne trenden har man sett over tid, ikke bare i Nord-Norge, men også internasjonalt, sier Skrøvset, og legger til:

– Vi ønsker oss ikke tøffere tider, men hadde vi hatt det, så hadde flere valgt lærerutdanning.

Ber politikerne komme på banen

Rennemo i Utdanningsforbundet etterlyser at sentrale politikere i Nord-Norge løfter problemet med ufaglærte i skolen.

– Vi trenger å ha de store samtalene om hvordan vi kan få flere unge til å velge læreryrket. I dag er det dessverre ikke et statusyrke, og vi trenger å snakke det fram.

Han mener at lærerlønningene er lave, sammenlignet med andre yrker som krever fem års utdanning.

– Forskjellen mellom offentlig og privat sektor er flere hundre tusen kroner i året, så lønna må nok ganske mye opp, sier fagforeningslederen.

– Trenger folk som er glad i elevene

Tilbake på UiT mener lærerstudent Tryggheim at det er viktig at flere utdanner seg til å bli lærer.

– Vi trenger gode lærere. Og vi trenger ulike lærere som kan møte de ulike elevene.

Vekve er enig.

– Vi trenger lærere som er gode veiledere for barna i det å være nysgjerrig, og som viser hvor gøy det er å lære. Og så trenger vi folk som er glad i elevene og ønsker positiv utvikling for dem.