Her strikker jomfru Maria. Var kristendommens mest kjente kvinne en trendsetter?

Da feiringen av Jesu fødsel begynte på 400-tallet etter Kristus, var bilder av Jomfru Maria for lengst dukket opp. Siden vendte troende seg i stadig større grad også til henne for å søke trøst og støtte.

Mariaskapet fra Brekke i Sogn (ca. 1480) er et av de fineste slike alterskap i Norge. Foto: Svein Skare © Universitetsmuseet i Bergen

AFTENPOSTEN HISTORIE: Det voksende antall Maria-fremstillinger i maleri, mosaikk og skulptur gjorde underverker for populariteten hennes.

Ved siden av den tidlige, opphøyde rollen som himmeldronning og som prest, ble hun malt blant annet mens hun strikket, leste med barnet eller ga ham bryst – eller som voksen i sorg over sin døde sønn.

Kunstnere har latt seg inspirere til fremstillinger av kirkens mest kjente kvinne opp gjennom århundrene.

Også i norsk middelalder ble Maria fremstilt som den viktigste personen etter Jesus. Bildene av Maria med barnet har trolig en trøstende og livsbekreftende virkning på langt flere enn de som betegner seg som aktivt troende i våre sekulariserte samfunn, ikke minst i disse dager.

Da kirkemøtet i Efesos i år 431 kalte Maria ikke bare for jomfruen, men innførte det nye ordet «gudfødersken», steg hun i gradene i det kirkelige hierarkiet og ble «himmeldronning».

At verdens skaper tok bolig i en kvinne, overgikk menneskets tankeevne og kunne bare uttrykkes gjennom poetiske bilder, skriver kunsthistoriker Gunnar Danbolt i en bok om Maria-figurens historie. Uten Maria-bildene ville hun neppe fått så stor betydning for den enkelte troendes fromhetsliv som hun faktisk har fått, mener han.

Her er 6 Maria-bilder fra 1400-tallet til i dag: