Tårnene av metall rager langt opp i luften. Fra toppen siver klimagassen metan ut. En gass du verken kan se eller lukte.
Johan Sverdrup-feltet i Nordsjøen er gigantisk. En tredjedel av all norsk olje kommer herfra. I de neste 40 årene skal det hentes opp olje her.
Og det skal gjøres på en bærekraftig og grønn måte. «Et miljøfelt», har Equinor selv kalt feltet: Kraft fra land kutter CO₂-utslippene.
Selv om Johan Sverdrup slipper ut lite CO₂, slipper de ut mengder av en enda kraftigere klimagass, nemlig metan.
Nå kan NRK fortelle at utslippene skaper reaksjoner: Miljødirektoratet har flere ganger varslet om at utslippene fra Johan Sverdrup er for høye. Dette kommer fram i brev mellom Miljødirektoratet og Equinor som NRK har fått innsyn i.
Det finnes riktignok olje- og gassfelt som slipper ut mer metan enn Johan Sverdrup, men dette er eldre felt (se liste nederst i saken).
Hadde Equinor gått for andre løsninger da feltet ble planlagt, kunne utslipp vært unngått, mener Miljødirektoratet.
Ukjent
Metan er en sterk klimagass
Metan er sterkere enn CO₂. Den fanger varme i atmosfæren og bidrar til raskere global oppvarming. Metan lever kortere i atmosfæren enn CO₂.
Eivind Bulie / NRK
Også kyrne slipper ut metan
Mange forbinder metan med kyr og raping, siden husdyr slipper ut mye metan. Men gassen kommer også fra olje, gass og kull.
Ole Andreas Bø
Metan fra Johan Sverdrup i 2024
I 2024 kom det 412 tonn metan fra Johan Sverdrup-feltet. Det tilsvarer utslipp fra om lag 2000 kyr. Omsatt til CO₂ kan det tilsvare utslipp fra rundt 15.000 biler.
Yves Herman / Reuters / NTB
EU vil kutte metanutslipp
EU vil kutte metanutslipp fra oljeplattformer. Norsk oljebransje er kritiske fordi utslippene allerede er små. Det blir bare snakk om marginale kutt, sier Offshore Norge.
Drakamp mellom Equinor og Miljødirektoratet
Dialogen om utslippene på Johan Sverdrup-feltet startet i 2014:
- Da Equinor planla bygging av feltet i 2014, skrev de at det skulle være fire fakler på plattformene i første fase av utbyggingen.
- Equinor skrev at de ville «lukke» den ene fakkelen. Det skulle gi mindre utslipp enn om fakkelen var åpen.
- De tre andre faklene skulle være åpne, altså slippe gassen rett ut i lufta. Disse skulle ikke ha mye gass i seg, ifølge Equinor.
- Miljødirektoratet fryktet da at metanutslippene kunne bli høyere enn forventet. De skrev til Equinor og bad dem vurdere å lukke en til fakkel.
- Equinor svarte at de kunne lukke denne fakkelen senere, etter åpning, hvis utslippene ble høyere enn antatt.
Til slutt godkjente Stortinget planen slik den var. Johan Sverdrup skulle bli det største oljefeltet i Nordsjøen og produsere i mange tiår.
I oktober 2019 startet produksjonen på Johan Sverdrup, og i januar 2020 var det formell åpning. Det var stor feiring, og olje- energiminister Sylvi Listhaug var optimistisk.
– Så lenge verden trenger olje og gass skal Norge være med å produsere det, fordi vi er blant de mest effektive og har lavest utslipp. Det er ingen grunn til å bremse.
Sylvi Listhaug
Foto: Carina Johansen / NTB
Foto: Carina Johansen / NTB
Men meldingene fra Miljødirektoratet fortsatte:
- Noen måneder etter åpningen sa de at metanutslippet var «urimelig høyt».
- Under planleggingen hadde Equinor sagt at de kunne lukke én av faklene etter oppstart. Nå viste det seg at det var andre fakler som var problemet. Selskapet så ikke noen raske løsninger, men jobbet med å finne ut hva som kunne gjøres.
- «Utslippene går i feil retning», skrev Miljødirektoratet i en senere melding i 2024.
- I vår gjentok de at Johan Sverdrup hadde hatt en negativ utvikling når det gjelder utslipp til luft.
- Underveis har Equinor fått tillatelse av Miljødirektoratet til å øke utslippene, frem til de får på plass tiltak for kutt.
Her kan du se hvordan utslippene har endret seg siden oppstarten:
De høye utslippene i 2020 skyldes trolig overrapportering. Dette på grunn av utfordringer med målinger i oppstartsfasen. Etter 2021 økte utslippene fordi produksjonen økte mer enn planlagt, og det kom en ny plattform i drift. Målestasjoner ble justert, og derfor ble det registrert høyere utslipp i 2023. Utslippene fra den ene fakkelen ble høyere enn først antatt, fordi det ble brukt gass under testing.
Marit Hommedal / NTB
Fakling er når plattformer skal kvitte seg med overflødig gass. Denne gassen er stort sett metan, men når den tennes på, omdannes den til CO₂. Men... ...det er ikke alltid like lett å få fyr på gassen, særlig hvis gasstrømmen er ganske liten. Da slippes metan rett ut i lufta. Dette er verre for klimaet, enn om gassen brennes og bli gjort om til CO₂.Slik forklarer Equinor utslippene til NRK:
Fakling
Ventilering
For dyrt å fikse?
I dag er det spesielt én fakkel på feltet som slipper ut metan. Equinor sa til myndighetene i september i fjor at det koster for mye å bygge om denne fakkelen, sammenlignet med hvor mye utslipp som kan kuttes.
Miljødirektoratet er uenig. De mener Equinor ikke bare kan tenke på kostnadene: Feltet skal produsere olje i over 40 år til.
Johan Sverdrup-feltet består av fem plattformer.
Foto: Lizette Bertelsen / Equinor– Vi stiller spørsmål ved hvor stor den ombyggingskostnaden blir, sett i forhold til hva de faktisk vil tjene i løpet av de årene de skal drive, sier Ann Mari Vik Green i Miljødirektoratet til NRK.
Nå ber Miljødirektoratet Equinor forklare hva de kan gjøre for å kutte utslippene. Selskapet har fått frist til mars neste år.
Equinor sier til NRK at de jobber med å gi Miljødirektoratet et svar. Samtidig opplyser selskapet at arbeidet er i en tidlig fase og at det er usikkert om de finner en god løsning.
Equinor planlegger også tiltak i 2026 som vil kutte utslipp fra enda en fakkel på feltet, opplyser pressetalsmann i selskapet, Gisle Ledel Johannessen, til NRK.
Denne fakkelen alene har til nå sluppet ut rundt 500 tonn metan. En viktig grunn til at selskapet bestemte å ha denne åpen, var hensyn til sikkerhet, opplyser Johannessen i dag. Dessuten forventet de ikke at den ville slippe ut så mye.
– Kostnader for hvert enkelt tiltak blir vurdert i forhold til oppnådde utslippsreduksjoner. Vi prioriterer de som gir mest effekt.
Gisle Ledel Johannessen
Pressetalsmann Equinor
Foto: Arne Reidar Mortensen
Foto: Arne Reidar Mortensen
Johannessen sier at vurderingene er i tråd med regelverket for energieffektiv drift i oljeindustrien. Ifølge regelverket trenger man ikke å kutte utslipp dersom kostnadene er urimelig høye.
– To fakler har sluppet ut mye mer enn det dere forutså, kort tid etter bygging. Hvordan kunne dere bomme så mye?
– Johan Sverdrup-feltet har siden oppstart produsert mer og bedre enn vi la til grunn under planlegging av første fase. Det er gledelig, ettersom feltet har levert store mengder energi til Europa, med svært lave utslipp fra produksjonen. Samtidig har feltet skapt enorme verdier for eiere og det norske samfunnet, sier han og legger til:
– For 2025 forventer vi at utslippene blir lavere. Vi jobber hele tiden for at utslippene skal være så lave som mulig.
– Fallitterklæring
Miljøstiftelsen Bellona reagerer kraftig på utslippene fra det nye anlegget.
– Det er jo merkelig at noe som er så nytt kan fungere så dårlig. Dette er jo en helt ny plattform.
– Det skulle jo være topp notch. At et nytt oljefelt har så store metanutslipp, er en skandale.
Eivind Berstad
Teamleder CCS, Bellona
Denne saken svekker troverdigheten til det tillitsbaserte systemet mellom oljebransjen og myndighetene, mener Bellona.
– Det er en fallitterklæring at Miljødirektoratet gir tillatelse til mer utslipp fremfor å sanksjonere overtredelse av tillatelser. Hvis du bryter fartsgrensa på veien, får du bot, ikke økt fartsgrense, sier Eivind Berstad.
– Equinor kan ikke bare si at det blir for dyrt å redusere utslipp. Selv om det koster mye, vil det lønne seg på sikt, sier han.
Johannessen i Equinor påpeker at klimagassutslippene fra Johan Sverdrup per fat olje produsert er svært mye lavere enn det globale gjennomsnittet.
– Johan Sverdrup-utbyggingene er designet i tråd med beste praksis, sier han.
Bellona mener Miljødirektoratet bør gå lenger og kreve at Equinor gjør noe med fakkelen.
Ann Mari Vik Green sier at Miljødirektoratet er pålagt å veie fordeler og ulemper.
– De økonomiske fordelene ved å opprettholde produksjonen eller øke den vil ofte veie tyngre enn ulempene for miljø ved økte utslipp, om ikke i vår saksbehandling så gjennom politisk behandling av klager på våre vedtak, sier hun.
Green understreker at Miljødirektoratet følger opp avvik på ulike måter. Bruk av sanksjoner vurderes i hvert enkelt tilfelle ut fra hvor grovt avviket er.
Publisert 20.11.2025, kl. 06.00














English (US)