Her kan Stortinget trå feil

2 hours ago 1

Stortinget er i ferd med å fatte et vedtak som kan komme til å koste norske kommuner dyrt. Om et par uker blir det trolig flertall for at rettighetene til mennesker med funksjonsnedsettelser skal veie tyngre enn rettighetene til andre grupper.

Kommuneøkonomien er i krise. Mange av landets kommuner må foreta brutale kutt i sine budsjetter. Lokale folkevalgte fortviler. De har ikke mye godt å melde når de møter sine velgere i butikken eller på foreldremøte.

Kommunepolitikerne har lite handlingsrom. Store deler av budsjettene deres er bundet opp av faste kostnader. Av ulike lover og regler. Og av statlige pålegg.

Bare Grunnloven veier tyngre

Nå kan dette bli enda strammere. Stortinget er i ferd med å vedta at FNs konvensjon om rettighetene til mennesker med nedsatt funksjonsevne blir gjort til norsk lov på en måte som gjør at den vil trumfe nesten alle andre lover.

Det ligger an til at denne konvensjonen blir gjort til en del av menneskerettsloven. Det er bare Grunnloven som veier tyngre enn den i vårt lovsystem.

Selve konvensjonen er allerede en del av norsk rett, i den forstand at norske lover tolkes i tråd med den. Mennesker med nedsatt funksjonsevnes rettigheter er også dekket av mange andre norske lover. Blant annet rett til tilrettelegging i arbeidslivet, til ikke å bli diskriminert, til universell utforming av arbeidsbygninger og offentlige bygg.

Den vonde konflikten

Den kommende lovendringen kan gi dem forrang, blant annet til tjenester, når kommuner må gjøre tøffe budsjettvalg. For FN-konvensjonen går svært langt i å stille krav til statene. Det skal legges til rette for den enkelte med funksjonsnedsettelse, uten begrensninger for hva som kreves av tiltak og ressurser.

Det har vært noen vanskelige saker i Norge om mennesker med alvorlige funksjonsnedsettelser som ikke får bo der de vil. Selv om de selv eller foreldrene deres har bygget en tilpasset bolig, slik at de kan bo hjemme med nødvendig hjelp.

I noen tilfeller kan “nødvendig hjelp” bety flere titalls millioner i utgifter for kommunen - hvert år. Da oppstår tidvis den vonde konflikten - er det en rettighet å få bo i egen bolig, også når det betyr at andre deler av et stramt kommunebudsjett må kuttes?

Eller må kommunen kunne tilby andre, rimeligere løsninger til sin ene innbygger?

Det finnes ingen opplagte svar på dette. Svaret kan også være ulikt, avhengig av både den konkrete situasjonen, og av den enkelte kommunens økonomi. Politikerne, som sitter med ansvaret, må kunne vurdere ulike hensyn opp mot hverandre. Vurdere hvem som har størst behov på ulike tidspunkt.

Det gjelder også mennesker med funksjonsnedsettelser. Spørsmålet er om deres behov skal veie tyngre enn andre innbyggere i kommunen.

De tøffe valgene

Det er mulig å sette svake grupper opp mot hverandre. Det er faktisk ofte det politikk handler om. Skal kommunen bevilge penger til flere skolebøker, eller øke vikarbudsjettet på sykehjemmet? Stenge fritidsklubben for unge, eller kutte i matbudsjettet i barnehagene?

Så brutalt kan det være.

Men det er politikerne som må avgjøre. Som må ta de tøffe valgene.

Og de valgene blir enda tøffere i årene som kommer. På vei inn i eldrebølgen mangler mange kommuner både penger og folk. Flere små kommuner opplever allerede nå at innbyggerne blir eldre, mens de unge flytter. Kommunene strever med å få tak i mennesker i arbeidsfør alder som kan gjøre jobbene som trengs.

Politikkens kjerneområde

Særlig i denne situasjonen bør politikerne være varsomme med å si fra seg makt over områder som binder opp ressursene deres, og tar fra dem handlingsrom i fremtiden.

Hvem skal bestemme? Høyesterett, som her, eller de folkevalgte politikerne? Foto: Frederik Ringnes / NTB

FN-komiteen som forvalter denne konvensjonen, tolker den svært romslig. Noen vil si aktivistisk. Det kan skape både uforutsigbarhet og uklarhet.

Både flertallet på to i ekspertgruppen som har utredet denne saken, og politikerne som er tilhengere av å vedta lovendringen, forsikrer at den ikke vil få noen særlig praktisk betydning. Dette er mest symbolsk, sier noen, et viktig signal til nordmenn med funksjonsnedsettelser.

Det er en underlig måte å se sin egen rolle som lovgiver. Særlig fordi det er så stor uenighet om hvilke følger loven kan få.

Har advart

Og alle de fra de funksjonsnedsattes ulike organisasjoner, som har arbeidet for dette vedtaket gjennom lang tid - er de enige i at denne endringen ikke har noen praktisk betydning? Eller vil de bli skuffet og føle seg lurt dersom det viser seg at det faktisk er slik?

Ofte er det ikke lovgivningen som er problemet. Det er pengene. Men det blir ikke bedre kommuneøkonomi av at en FN-konvensjon blir gjort til norsk lov - med større tyngde enn andre lover. Tvert om.

Det som skjer, er at enda mer av det som er politikkens kjerneområde - fordeling av penger og ressurser - kan bli overlatt til domstolene.

Uforutsigbarhet og uklarhet

Et ytterligere problem er at Norge gir FN-komiteene som forvalter slike konvensjoner, større juridisk tyngde enn mange andre land gjør. Det betyr at avgjørelser fra denne komiteen blir viktige når norske domstoler skal ta avgjørelser i konkrete saker.

Den ene som utgjør mindretallet i ekspertgruppen, og alle de som har advart mot lovforslaget, begrunner sitt syn nettopp med at det kan komme til å få store konsekvenser, både for kommunenes økonomi, og deres mulighet til å styre ansvarlig. Nå og i fremtiden.

Tunge fagmiljøer som KS, LO, NHO, Legeforeningen, flere kommuner, både store og små, er blant dem som har advart mot å gi FN-konvensjonen denne tyngden i norsk rett.

Symbolpolitikk

Stortinget skal etter planen behandle saken om et par uker. Så langt ser det ut til at Høyre og Frp stemmer mot forslaget fra regjeringen, mens alle de andre partiene stemmer for. Selv Senterpartiet, som vanligvis er opptatt av at kommunene må få styre så mye som mulig i eget hus.

Spørsmålet er om våre folkevalgte så sterkt ønsker å gjøre rett, at de glemmer at vedtak som er godt ment, kan slå feil ut. Om de er så opptatt av symbolpolitikk at de glemmer helheten.

Hvem bør ha siste ord når ressurser skal fordeles i kommunene?

aDomstolenebKommunepolitikernecAvhengig av situasjonendUsikker / vet ikke

Les også: Støres asylnøtt

Dette er en kommentar. Kommentaren gir uttrykk for skribentens holdning.

Read Entire Article