Her går alarmen midt i intervjuet – utøvere reagerer på NRK-funn

I denne saken kan du lese om:

• Tall fra NRKs ferske dopingundersøkelse
• Den norske hoppstjernen som stod i fare for utestengelse
• Utøverne som kommer med et radikalt forslag
• Antidoping Norge om forslaget
• Den svenske OL-vinnerens skam

Det er slutten av november og sesongstart for langrennsløperne i Finland.

Jan Thomas Jenssen har takket ja til å møte NRK for å snakke om mental helse.

I 15 minutter flyter praten, før den blir avbrutt av en alarm fra telefonen hans.

Hommelvikingen reiser seg fra sofaen han sitter i.

– Nå skal du stå opp? spøker NRKs reporter.

Nei. En meget våken Jenssen skal gjøre det toppidrettsutøvere må. Oppdatere programmet ADAMS, slik at dopingkontrollørene vet hvor de kan finne han.

Et viktig gjøremål, konstaterer Jenssen.

Stor NRK-undersøkelse

Meldepliktige toppidrettsutøvere må hver dag rapportere hvor de befinner seg, og registrere én time hvor de er tilgjengelige for uanmeldt dopingkontroll.

Om de ikke er på stedet de har oppgitt eller glemmer å oppdatere ADAMS, kan man få en advarsel. Tre advarsler i løpet av ett år regnes som brudd på dopingreglene, og man risikerer utestengelse fra idretten.

I en stor undersøkelse har NRK, sammen med de nordiske allmennkringkasterne SVT, DR og YLE, spurt landslagsutøvere i vinter-OL-idrettene om de har fått en advarsel for brudd på meldeplikten.

Flere utøvere reagerer når de får høre hvor mange som har fått en slik advarsel i løpet av karrieren.

Totalt har en drøy tredel av utøverne svart at de har fått advarsel for brudd på meldeplikten.

Antall ganger de har fått advarsel fordeler seg slik:

• Én gang: 20,5 %
• Mer enn én gang: 13,7 %

Blant de norske er den totale andelen som har fått én eller flere advarsler høyere enn for Norden, med 38,8 %.

Antall ganger de norske oppgir at de har fått advarsel fordeler seg slik:

• Én gang: 32,3 %
• Mer enn én gang: 6,5 %

Totalt for undersøkelsen er 39,7 % av de som har svart meldepliktig (73 av 184). Blant de norske som har svart er det 47,7 % (31 av 65).

Verdenscupvinner stod i fare for utestengelse

– Det er ikke en stor glipp som skal til før du kan få en liten advarsel, sier curlingspiller Kristin Skaslien når hun får høre hvor mange som har fått en advarsel.

Sammen med ektemannen Magnus Nedregotten har hun tatt OL-medalje i parcurling både i 2022 (sølv) og 2018 (bronse).

Hun beskriver det som «et herk» å hele tiden måtte oppdatere hvor hun overnatter, og synes ikke det er rart at en tredel av utøverne svarer at de har fått en advarsel.

Langrennsløper Jan Thomas Jenssen kunne ha fått en advarsel hvis han glemte å legge inn at han skulle reise på verdenscupåpning i de finske skogene i Ruka.

Selv om han ikke er meldepliktig, er han likevel på en «mildere» testliste og må legge inn hvor han befinner seg hver dag.

Han risikerer ikke utestengelse ved advarsler, men å bli «flyttet opp» som meldepliktig.

En av de som har kjent på kroppen hvordan det er å leve med to advarsler er skihopper Halvor Egner Granerud.

Han synes det høres lavt ut at en «kun» en tredel av de som har svart har fått en advarsel.

– Det er fort gjort, sier Granerud.

Da han hadde to advarsler og var i fare for å bli utestengt, tok han seg sammen og var nøye med å oppdatere appen frem til han var nede på en advarsel igjen.

Han synes det var et stressmoment å leve med meldepliktssystemet.

Granerud er nemlig ikke lenger meldepliktig, grunnet det han selv beskriver som «dårlige» resultater de siste årene.

Foreslår sporing

– Jeg synes tallet er høvelig lavt, er også alpinist Thea Louise Stjernesunds første reaksjon når hun får høre om tredelen som oppgir at de har fått en advarsel.

Storslalåmspesialisten begrunner det med at hun har snakket med mange utøvere som mener at meldepliktsappen ADAMS er komplisert og utdatert.

Så kommer hun med et forslag.

– Man skulle hatt et enklere system hvor man aksepterte sporing, slik at de kan dukke opp når som helst, hvor som helst, hvor enn du er.

Selv om Stjernesund erkjenner at det er inngripende å bli overvåket, mener hun det hadde gjort hverdagen enklere.

Som alpinist flytter 29-åringen på seg ofte gjennom vinteren, og er daglig bekymret for om hun har glemt å oppdatere appen.

– Vi har disse mobilene som sporer oss uansett. Så om man hadde skrevet under på noe papir, eller funnet et system som var enkelt å forholde seg til når aksepten for sporing er der, sier Stjernesund.

Fristilkjører Birk Ruuds opplevelse er også at det burde finnes en bedre løsning enn den som er nå.

Han foreslår det samme som Stjernesund. At utøverne gir tillatelse til at dopingkontrollørene kan få vite hvor de er til enhver tid. Det synes han ikke er noe mer inngripende enn meldesystemet de har nå.

– Sånn at man unngikk å stresse for å bli utestengt. Og det har ingenting med doping å gjøre. Det er kun med at du må følge disse reglene til punkt og prikke for hvor du skal være. Jeg er litt surrete av meg så det er ikke alltid så lett å ha kontroll på hvor du skal være tre måneder fram i tid, sier Ruud.

Den nybakte verdensrekordholderen på 5000 meter skøyter, Sander Eitrem, stiller seg bak Stjernesund og Ruud.

– Det er et system som er bra, men det er mye som kan forbedres òg.

I likhet med toppidrettskollegaene foreslår han selv at utøverne kunne hatt en GPS på seg, når han får spørsmål om hans tanker om det nåværende meldesystemet.

Utelukker overvåking

– Det opplever jeg som en uaktuell problemstilling.

Det svarer daglig leder i Antidoping Norge, Anders Solheim, når han får høre forslaget fra utøverne som vil bli overvåket.

Han tror personvern er grunnen til at de har landet på at systemet er som det er.

Solheim forteller likevel at de jobber kontinuerlig med å optimalisere systemet.

– Hva vil du si til de utøverne som uttrykker at systemet er stressende?

– Det er et viktig bidrag fra alle de utøverne som rapporterer inn meldeplikt. Å bidra til at det er den rene og beste idrettsutøveren som vinner idrettskonkurransene, sier Solheim.

Han mener systemet tar høyde for at man er uheldig, ved at man ikke risikerer utestengelse før den tredje advarselen.

Det svenske ikonets skam

Det brakte store overskrifter da bryteren Oskar Marvik i 2024 risikerte utestengelse, da han fikk sin tredje advarsel fra Antidoping Norge.

Han ble senere frifunnet, da ADNO registrerte det ene bruddet på feil dag, noe som gjorde at de tre advarslene feilaktig kom innenfor en 12-månedersperiode.

Den tidligere svenske skistjernen Charlotte Kalla fortalte om skammen ved å nærme seg utestengelse i selvbiografien «Skam den som gir seg» fra 2023.

Hun hadde ifølge seg selv 17 ubesvarte anrop fra Antidoping Sverige da hun fikk den andre advarselen, kun 23 dager etter den første.

– Jeg opplevde det som en stor skam. Spesielt med måten jeg ser meg selv på, at jeg er forsiktig og ikke slurver. Men til syvende og sist handler det om at jeg også er menneskelig, sier hun til SVT nå.

Det var i mai 2021 advarslene kom for Kalla. Hun måtte dermed leve med uroen over å få den tredje frem til OL i Beijing i 2022. Mesterskapet ble hennes siste før hun la opp.

Dagen etter hennes siste skirenn hadde Kalla planen klar.

– Jeg skulle gå inn og avregistrere meg i ADAMS-systemet så jeg ikke lenger trengte bekymre meg for en uanmeldt dopingkontroll. Aldri mer skulle jeg rapportere hvor i verden jeg tenkte å være, sa Kalla til samme kanal i 2023.