Her finner Vestre en overgrepsdømt lege med ny jobb

1 hour ago 2

Helseminister Jan Christian Vestre (Ap) krever en grundig gjennomgang etter at leger med overgrepssaker fikk jobbe i Norge.
VG har avslørt at Helsedirektoratet ga autorisasjon til leger dømt for alvorlige overgrep i Sverige.
Vestre mener saken skader tilliten til helsetjenesten, og vil ha et europeisk helsepersonellregister.

– Dette er en alvorlig sak for tilliten til helsetjenesten, sier helse- og omsorgsminister Jan Christian Vestre (Ap) til VG.

Søndag avslørte VG hvordan Helsedirektoratet nylig ga to leger papirer til å jobbe med pasienter i Norge selv om de begge hadde alvorlige overgrepssaker mot seg i Sverige.

Den ene av legene var allerede funnet skyldig i seksuelle overgrep mot to pasienter i svensk tingrett og under gransking av svenske helsemyndigheter. Den andre satt allerede i varetekt siktet for voldtekter av fem pasienter og under gransking av lokale helsemyndigheter. Han ble senere dømt for voldtekter av ni pasienter.

Men det oppdaget ikke Helsedirektoratet da de behandlet søknadene, selv om informasjonen bare var noen klikk eller telefoner unna.

I ettertid tok direktoratet selvkritikk og varslet strakstiltak.

Direktør i Helsedirektoratet Cathrine M. Lofthus.

– Jeg kommer til å be Helsedirektoratet om en grundig gjennomgang av hele saken. De rapporterer direkte tilbake til meg. På bakgrunn av det har direktoratet sagt at de vil bestille en ekstern gjennomgang, sier Vestre.

Han møte VG sammen med statssekretær Renate Tårnes (Ap).

– Alle fakta skal fram. Vi må være helt åpne, fordi dette er avgjørende for at folk skal kunne være trygge på den helsehjelpen de får. Det er en alvorlig sak og feilene skulle ikke ha skjedd, sier Vestre.

I oktober avslørte VG hvordan minst 23 leger som er dømt og avskiltet i utlandet for alvorlig kriminalitet og farlig feilbehandling, fortsatt kunne jobbe i Norge med nye pasienter.

I dag har Europa et felles arbeidsmarked for helsepersonell, men hvert enkelt land har egne registre og ulike regelverk. Vestre håper å få laget et felles system.

– Et felles register ville bidratt til at flere av disse tilfellene ikke ville ha skjedd, sier Vestre.

For å avsløre hvordan leger som er vurdert som farlige for pasienter likevel kan fortsette å jobbe i nye land, har VG samarbeidet med et 50-talls medier i Europa og Nord-Amerika.

Journalistene i prosjektet, kalt «Bad Practice» har samlet inn informasjon til sitt eget register. Der ligger data om tre millioner autorisasjoner, vedtak om avskilting på grunn av pasientsikkerhet, dommer og andre dokumenter om leger i 48 land.

Registeret driftes av gravenettverket Organized Crime and Corruption Project.

– Har dere lyst til å se et slags europeisk helsepersonellregister?

– Ja, sier Vestre.

Dømt overgriper med nye pasienter

På få sekunder søker vi opp en overgrepsdømt lege som tidligere har jobbet i Norge. Vestre vil vite mer:

– Kan vi trykke på ham?

Et klikk på navnet viser at mannen er listet som «avskiltet» i databasen.

– Hva er grunnen til at han fikk tilbakekalt autorisasjonen her?

– Han forgrep seg seksuelt mot pasienter på legekontoret på Karmøy.

Mannen ble dømt for forholdene. Statens helsetilsyn mente han også hadde foretatt uønskede seksuelle handlinger mot to personer utenfor jobb, og at han var en fare også for fremtidige pasienter.

VGs journalister bidro med informasjon om saken til databasen slik at kolleger i andre land kunne undersøke om han likevel hadde papirer og jobb der.

– Får du opp mer?

Mannen har tysk statsborgerskap. Tyske myndigheter har nektet å dele lister over autoriserte leger med mediene. Det samme har Sveits.

Ny jobb med pasienter

Men journalistene skrapte informasjonen om over halvannen million tyske og sveitsiske leger fra ulike åpne nettsider for å kartlegge hvem som jobbet der.

Undersøkelser har vist at mannen som befølte pasientene sine på Karmøy først jobbet som lege i Tyskland. Og i høst fant journalistene ham i jobb med nye pasienter, denne gangen som lege ved en klinikk nord for Zürich i Sveits.

Avsløringen ble førstesidestoff i nasjonale medier og vakte sterke reaksjoner.

Mannen er nå fjernet fra legesenterets nettsider.

Han er bare en av mange tilfeller på tvers av Europa og i Norge som ble avslørt i prosjektet. Ved å krysse informasjonen har journalistene funnet flere hundre avskiltede leger som fortsatt har papirer, og gjerne jobb, i andre land. Avsløringene har ført til en lang rekke tilsynssaker og undersøkelser.

Prosjektet er publisert i flere titalls land og det er åpnet en rekke tilsynssaker mot de omtale legene.

Databasen VG bruker er bare tilgjengelig for journalistene i samarbeidet. Men den viser at det er mulig å samle informasjonen som trengs for å holde oversikt, sier Vestre.

– Tenk hvis de ulike helsetilsynene og helsemyndigheter hadde hatt et slikt arbeidsverktøy, sier Vestre.

Bruker ikke varslingssystemet

Når helsepersonell mister autorisasjonen i ett europeisk land, skal lokale myndigheter varsle de andre gjennom «Informationssystemet for det indre marked» (IMI).

IMI skal være et sikkerhetsnett for å unngå at helsepersonell som kan utgjøre en fare for pasienter får jobbe andre steder.

Siden 2016 er det sendt inn over 17.000 IMI-varsler. Av disse gjelder over 3700 leger som mistet autorisasjonen.

Gjennom dataanalyser og lokale enkelthistorier har «Bad Practice» avslørt hvordan flere land:

Ikke avskilter leger.
Ikke melder inn leger til varslingssystemet.
Ikke følger opp varsler fra andre land med lokale reaksjoner.

Dermed kan leger som utgjør en fare for pasienter fortsette å jobbe med nye uvitende mennesker i andre land.

Graveprosjektet «Bad Practice»

I fjor tok VG initiativ til et samarbeid mellom europeiske medier for å undersøke hvordan helsepersonell fortsetter å jobbe i nye land etter å ha skadet eller forgrepet seg på pasienter.

Initiativet var inspirert av VGs serie «Grenseløs terapi», som satte søkelyset på hvordan psykologer og psykiatere utnyttet pasienter seksuelt.

For å finne avskiltede leger som jobbet i nye land, samlet 90 journalister inn over 2,5 millioner legeautorisasjoner, tilsynssaker, dommer og andre dokumenter fra 49 land. Informasjonen ble lagt i en database bygget av Organized Crime and Corruption Reporting Project (OCCRP).

Prosjektet er ledet av VG, gravenettverket OCCRP og britiske The Times.

Når Vestre ser oversikten som viser hvordan land bruker – og ikke bruker – IMI-systemet sier han:

– Jeg mener at dette er et uttrykk for at IMI-systemet ikke fungerer godt nok. Det virker for vilkårlig hva land faktisk melder inn. Det er jo også mange land som ikke rapporterer noe som helst, sier Vestre.

Mørketall

Systemet har vært i drift siden 2016. Frem til Storbritannia forlot EU i 2020 leverte landet 7117 varsler. Norge, som er med i ordningen via EØS-avtalen, har levert over 400 varsler. Men mange land har levert svært få eller ingen varsler i det hele tatt.

– Når jeg ser at Tyskland har levert 290 varsler og Estland ikke leverer noen ... Det kan jo være store mørketall her. Slik IMI er organisert og fungerer i dag, er det ikke tilstrekkelig. Det er ikke tilfredsstillende og det utfordrer pasientsikkerheten i hele Europa, sier Vestre.

– Vi har nå tatt initiativ overfor flere EU-kommissærer, store EU-medlemsland og formannskapet i EU og sagt at vi mener dette systemet ikke er tilstrekkelig. Vi kommer til å følge opp dette videre, sier Vestre.

Han understreker at målet på sikt er mest mulig åpenhet om autorisasjoner og tilbakekall på tvers av Europa.

Krever bedre bakgrunnssjekker

I går gikk stortingsrepresentant Erlend Bøe Svardal (H) ut i VG med krav om at Vestre instruerer Helsedirektoratet til å skjerpe kontrollrutinene, utvide verktøykassen og bedre bakgrunnssjekkene av utenlandsk helsepersonell som vil jobbe i Norge.

– Det har jeg bedt om. Helsetilsynet og Helsedirektoratet har i lys av VG-sakene selv tatt initiativ til å styrke kontrollen.

Både leder av helsekomiteen Kjersti Toppe (Sp) og Svardal Bøe var sterkt kritiske til at Helsedirektoratet ikke google leger som søkte om norske papirer.

– Bør Helsedirektoratet google folk som kommer til Norge og vil jobbe som lege?

– Helsedirektoratet bør sikre at de personene som får autorisasjon til å jobbe i Norge, skal ha den autorisasjonen. Hvilke metoder de bruker, og hvor omfattende de er, må vi ha en diskusjon om, sett i lys av disse sakene. Hvis det er dét som er nødvendig, så mener jeg de må gjøre det, ja.

Therese Ridar