Her «avslører» han NRK

I saken «Da frykten kom til bygda» forteller innbyggere i Vestfossen om en rekke politiaksjoner og hendelser rundt et spesielt miljø i bygda. Denne aktiviteten har skapt frykt og usikkerhet blant mange innbyggere. NRK har snakket med mange som ikke tør å stille opp med navn og bilde, men vi kjenner identiteten til alle som er sitert i nettsaken.

Da NRK skulle møte en av mennene fra det omtalte miljøet, ble det gjort skjult opptak i lokalene der møtet fant sted.

Samme kveld som NRK besøkte mannen i den nedlagte butikken, legger han ut en TikTok-video som handler om NRK. I de neste dagene poster han flere videoer, totalt fem stykker og to livesendinger om dette.

Under overskriften «NRK Avslørt» forteller han om hvordan NRK har jobbet for å komme i kontakt med han. Selv om han ikke har villet la seg intervjue av NRK, poster han flere videostrekk fra det skjulte opptaket av samtalen mellom han selv og NRKs journalist.

– Løgner, rykter og oppspinn

I disse videoene tilbakeviser han en rekke av påstandene som NRK ønsker å intervjue han om. Han kaller påstandene for løgner, rykter og oppspinn og at saken er «helt på trynet».

Han forklarer at grunnen til at de deler ut klær og mat, er for å hjelpe mennesker. Det kommer de aldri til å stoppe med, sier han.

Selv om NRK anonymiserer mannen i artikkelen, står han frem på TikTok-profilen sin og forteller at det er han NRK lager sak om. Den ene videoen fikk raskt nær 150 000 seere.

En sen ettermiddag oppsøker han NRKs lokale. De fleste NRK-medarbeiderne har gått hjem. Han blir observert utenfor glassveggene hvor han, sammen med en annen, spiller inn en video. Denne legger han senere ut på TikTok. Han sier at han har sett seg nødt til å levere en skriftlig klage til NRK om hvordan det har blitt jobbet med saken.

NRK har aldri mottatt denne klagen, verken i postkasse, på e-post eller via andre veier inn til oss.

Mannen har oppsøkt politiet og bedt om at NRKs journalist blir ilagt besøksforbud mot han. Ut fra det NRK kjenner til har ikke politiet foretatt seg noe med det.

Mannen har ikke ønsket å bli intervjuet, men har følgende uttalelse til saken:

– For det første så ønsker jeg ikke verken bilde eller navn i denne reportasjen, da jeg føler den er basert på oppspinn og rykter. Jeg vil også si at i ettertid, når artikkelen kommer, så vil jeg, sammen med advokatene mine, finkjemme artikkelen etter noe som eventuelt kan brukes i retten mot NRK.

Hvorfor lager NRK saken?

Etter flere store politiaksjoner mot et bestemt miljø i Vestfossen, ønsket NRK å se nærmere på hva dette handler om og hvordan innbyggerne opplever det. Som ett av distriktskontorene i NRK er det vår plikt å undersøke hva som skjer i området vi dekker, spesielt hvis det kan være forhold som påvirker folk som bor her.

Da vi begynte å undersøke saken, skjønte vi fort at dette er noe som opptar innbyggerne i Vestfossen. Vi snakket med flere titalls mennesker. De fleste uttrykte frykt og ubehag for det som skjer, men nesten ingen ønsket å la seg intervjue med navn og bilde.

Hovedregelen i presseetikken er at kilder skal identifiseres. I denne saken tør ikke de fleste vi har snakket med, å stå frem med navn og bilde. Vi mener at saken er så viktig at vi likevel lar folk være anonyme. Vi har også snakket med så mange at vi mener å ha et godt bilde av situasjonen i Vestfossen.

I tillegg til å snakke med innbyggere i Vestfossen, har vi flere ganger snakket med politiet. Det har vært viktig for oss å få en forklaring på hvorfor de har hatt en rekke politiaksjoner med store styrker og tung bevæpning.

Mennene i det omtalte miljøet tilbakeviser alle beskyldningene i saken. De ønsker ikke å bli intervjuet.