2 hours ago
1
Hvorfor virker presidenten å være helt besatt av å eie Grønland?
Denne uken avslørte Trump selv at besettelsen stikker dypere enn sikkerhet og utvidelse av territorium.
For mens de smeltende ismassene vil få alvorlige konsekvenser, åpnes et hav av muligheter til de som kontrollerer verdens største øy.
Innbyggerne her blir ufrivillig dratt inn i et internasjonalt maktspill.
Den lille akrobaten Félix tar fart opp beina til faren sin.
Hjemme i stuen til den grønlandske Olsen-familien er det håndball-EM som stjeler fokuset.
I en tid der dresskledde politikere diskuterer hjemlandets fremtid, ønsker familien i Ilulissat å holde fast i en eller annen form for normalitet.
– Man føler seg jo handlingslammet. Hva skal man gjøre?, sier Bonna Olsen og tiner et stykke hval fra fryseren.
Det er Russland som lenge har ledet kampen om Arktis, en kamp som nå er på alles lepper.
Landet har lagt store pengesummer i isbryterflåten og investert tungt i militær tilstedeværelse.
Ifølge Simons Foundation finnes det omtrent 69 militæranlegg og hundrevis av forsvarsinstallasjoner i Arktis-regionen, fordelt på blant annet Russland, USA, Grønland og Norge.
Men stormaktene øyner også gigantiske muligheter når klimaforandringene raser fremover og isen bokstavelig talt brytes opp.
For kun måneder siden gjennomførte Kina sin aller første handelsreise gjennom Arktis – ansett for å være en milepæl i deres ambisjon om lage en polar silkevei.
Der skip kan seile i isfrie hav, følger makt, penger og kontroll. Og kanskje også tilgang på enorme naturressurser.
Og først i køen står USAs president Donald Trump.
– Alt jeg spør om er et stykke med is, kaldt og dårlig plassert. Men det kan spille en vital rolle i verdensfreden og for verdens beskyttelse, uttalte han denne uken.
Trump har gjentatte ganger sagt at ønsker å blokkere for russiske og kinesiske ambisjoner i Arktis.
Dette storspillet om makt, klima og nye sjøruter slår rett inn i hverdagen for innbyggerne på Grønland.
Nede i havnen i Ilulissat er det yrende liv med fiskere som farter rundt på den såpeglatte bryggen.
– Her ute pleide det å være masse kveite, sier Taki som vi tidligere møtte hjemme is stuen.
Men de siste årene har vannet blitt varmere og kveiten svømmer lenger nord.
Nå er det torsk fiskerne drar opp i båten.
Det er bra for lommeboken, påpeker Taki, men den raske forandringen er slående.
I bredbeint gummistøvel-gange spyles båter for blod og gørr. Lange kjettinger suser gjennom luften, og heiser kasser på kasser med gull fra havet.
Ilulissat betyr «isbyen» på grønlandsk. Hit strømmer turistene for å se de spisse isfjellene.
Men langt ut i januar lurer man på når havisen vil komme til Isbyen.
I århundre har den definert livet på Grønland.
Jegere og fiskere har tatt seg frem på de hvite slettene med hundespann og fanget fisk, sel og hval.
Midt på vinteren her, langt nord for polarsirkelen, er det fortsatt båten som tar fiskerne ut på fangst.
Noen dager legger isflak seg som lokk utenfor kysten av byen, umulig for små båter å trenge gjennom.
Enkelte fiskere klarer å snirkle seg ut mellom isfjell og flak. Ikke sjeldent må de tilbringe natten på havet, fordi det ikke lar seg gjøre å komme inn til land igjen.
I 2023 var havnen sperret slik i over to måneder.
Kampen om Arktis er ikke ny, men issmeltingen knytter verden tettere sammen.
Et isfritt Arktis åpner nye sjøruter og barberer vekk nesten halvparten av transportruten mellom Kina og Europa.
Kortere ruter gjør at lasteskipene som forsyner verden bruker mindre drivstoff, det går raskere og transportrutene kan være tryggere å bruke.
I sum kan dette utgjøre store besparelser, og en solid pengesekk for de som kontrollerer rutene og områdene rundt.
Grønlands mye omtalte «skattkiste» av mineraler, blir også etter hvert mer tilgjengelig når isen smelter.
De kritiske råstoffene er avgjørende i utvikling av teknologi. I et forsøk på å innhente Kinas dominans, er Trump på jakt etter å sikre seg tilgang på forekomster av slike naturressurser.
Flere amerikanske tek-milliardærer har investert i mineralindustrien på og rundt Grønland, etter Trump første gang luftet ønsket om å kjøpe Grønland i 2019.
Den amerikanske presidenten har gjentatte ganger avvist å være ute etter Grønlands kritiske mineraler. Onsdag hevdet imidlertid presidenten at tilgang på mineraler likevel inngår i avtalen som reddet Nato-alliansen med et nødskrik.
Dette ble senere avvist av både Nato-sjefen, den danske og den grønlandske regjeringen.
Med sine 5000 innbyggere er Ilulissat en av Grønlands største byer.
I sentrum finner vi to matbutikker, et par spisesteder, en idrettshall og bensinstasjon. Her suser også barna fra fritidsklubben ned en speilblank akebakke på mage og rygg.
Klimaendringene som Trump nå setter sin lit til, har endret alt for lokalbefolkningen på øya.
Lokale forteller at de to siste årene har julenissen ankommet byen på hjul, mens hundesleden har stått parkert på bar bakke.
Ilulissat er kjent for grønlandshundene sine, som i dag teller rundt 2500.
– Når jeg kjører hundeslede, da føler jeg meg som meg selv. Da føler jeg meg lykkelig, sier Jørgen Kristensen.
Med åtte firbeinte påhengsmotorer setter han utfor en steinete skråning og kjører ut på tundraen.
Dette har 62-åringen gjort hele livet.
– Hundene har lært meg hva følelser betyr, hva kjærlighet og respekt betyr.
Men sleden kjører seg fast og hundene river og sliter. Normalt suser de fremover når tundraen er dekket av en stor, hvit dyne.
Kortere vintre setter livsprosjektet til Kristensen i fare.
– Det gjør veldig vondt. Jeg føler jeg mister min vei, min rute, mitt spor.
På kvinneforeningens hus i Ilulissat frykter også Vera for konsekvensene av det varmere været.
Hun roter rundt i en stor fryser og drar opp en gjennomsiktig plastpose. Ned på bordet dunker en frossen sel.
– Jeg har også et selskinn i fryseren hjemme som jeg gjerne vil skrape når det blir kaldere i været. Men det går ikke, sukker hun.
Kvinneforeningen syr den grønlandske nasjonaldrakten, og er avhengige av kalde vintermåneder når selskinnet skal tørke. Ellers gulner det og avgir en skarp lukt, forteller Vera.
– Vi merker at selskinnet ikke er som det var før.
Det handler om overlevelsen av den grønlandske nasjonaldrakten, mener hun.
Derfor vurderer kvinnene her å anskaffe en frysecontainer, for sikre seg mot de upålitelige vintermånedene. Det har man allerede gjort i Nuuk, forteller hun.
Som Vera, leter også Jørgen Kristensen etter løsninger når vintrene i Arktis blir kortere.
Han ønsker å fortsette å spre kjærligheten for hundekjøring.
– Det gjør meg jo litt redd. Vi kan ikke stoppe den globale oppvarmingen, men vi kan tilpasse oss, sier han.
English (US)