Hemmelig møte i Oslo

1 month ago 30



Torsdag ble en historisk fangeutveksling gjennomført på flyplassen i Ankara. 

I potten var 26 fanger fra sju land. En av dem var russiske Mikhail Valerijevitsj Mikusjin, som har vært siktet for spionasje i Norge. 

Nå kommer statsminister Jonas Gahr Støre (Ap) med helt nye opplysninger om hva som skjedde i kulissene før avtalen kom i stand: 

– USAs president Joe Biden har hatt en spesialutsending for akkurat denne typen saker. Han var i Norge på et besøk, og da hadde jeg et møte med ham, sier Støre til TV 2. 

 Lage Ask / TV 2
SPILTE AKTIV ROLLE: Statsminister Jonas Gahr Støre (Ap) var direkte koblet inn i arbeidet med den store fangeutvekslingen med Russland. Foto: Lage Ask / TV 2

Etter det TV 2 forstår, er det Roger Carstens, den amerikanske spesialutsending for gisselsaker, han snakker om. 

Og ifølge Støre hadde utsendingen med seg en melding direkte fra Biden.  

– Så snakket jeg jo med Biden i går kveld, sier Støre. 

– Han ringte meg og takket for at Norge hadde bidratt. Så det norske bidraget var én av bitene som skulle til for å få dette på plass. 

Fangeutvekslingen: Her får de høre fra sine kjære

Få involverte

Etter møtet i Oslo fortsatte dialogen mellom Norge og USA på diplomatisk nivå. 

Men bare noen få var på innsiden. 

– Det har vært kontakt både på politisk nivå, mellom embetsverkene og mellom de berørte tjenestene over tid, sier utenriksminister Espen Barth Eide (Ap).

– Både statsministeren og jeg var jo involvert i og godt kjent med dette, og en del folk i mitt departement, i justisdepartementet og i Politiets sikkerhetstjeneste. Men ikke så veldig mange andre fra vår side, fortsetter han. 

Eide beskriver det som et stort puslespill. 

– Og så var det jo viktig å holde dette hemmelig, for her var det en reell risiko for at hvis deler av dette begynte å lekke, så kunne hele denne store kabalen rakne. 

 Mathias Moen / TV 2
STRENGT HEMMELIGHOLD: Utenriksminister Espen Barth Eide (Ap) forteller at svært få på norsk side var involvert i arbeidet med fangeutvekslingsavtalen. Foto: Mathias Moen / TV 2

Første tilbud i november 

Verken statsministeren eller utenriksministeren vil avsløre nøyaktig når dialogen startet. 

Men begge bekrefter prosessen har pågått over lang tid. 

Ifølge amerikanske medier som Wall Street Journal og CNN ble Mikusjin tilbudt til Russland for første gang i november 2023. 

Den amerikanske siden skal da ha tilbudt russerne fire såkalte illegalister som var fengslet i Europa: To som var fengslet i Slovenia, én som var fengslet i Polen, og Mikusjin, som var fengslet i Norge. I bytte ville de ha løslatt Paul Whelan og Evan Gershkovich. 

Men på dette tidspunktet takket Russland nei. 

– Da hadde jo Mikusjin sittet fengslet allerede i et år, påpeker Eide. 

– Så dette er jo en del av oppbyggingen til en utvekslingsavtale. Jeg har ikke tenkt å gå inn på datoer, men vi har jobbet med dette over lengre tid. 

Først da Russland fikk denne mannen, sa Putin ja

Den avgjørende brikken 

Selve nøkkelen var det tyskerne som satt på. 

Det viste seg nemlig at en avgjørende brikke for å få utvekslingsavtalen på plass, var den russiske leiemorderen Vadim Krasikov. Han satt fengslet i Tyskland for drap på en tsjetsjensk opprører på høylys dag i Tiergarten i Berlin. Russland har etter fangeutvekslingen bekreftet at Krasikov jobbet i spesialstyrkene til den russiske etterretningstjenesten FSB. 

For den tyske regjeringen satt det langt inne å løslate ham. Men i juni falt de siste brikkene på plass. 

Støre beskriver saken som et veldig krevende dilemma. 

– Normalt vil man jo at folk som er arrestert og mistenkt for forbrytelser i våre land, skal bli etterforsket og eventuelt tatt opp til doms etter våre rettsstatsprinsipper. Så å bryte inn i det, det er en veldig alvorlig sak, sier Støre. 

– Iblant må vi gjøre stygge ting

– Men du må gjøre den vurderingen opp mot en helhet. Og den helheten tilsa at det var riktig å gjøre det. 

Kalte seg «José» 

Mikusjin ble for sin del pågrepet i Tromsø i oktober 2022. 

Han jobbet da ved Universitetet i Tromsø og utga seg for å være en brasiliansk forsker som het José Assis Giammaria. 

At han i virkeligheten var russisk statsborger, innrømmet han ikke før i desember 2023. Politiets sikkerhetstjeneste (PST) har knyttet ham til den beryktede russiske etterretningstjenesten GRU. 

– Vi mener Mikusjin kom til Norge i den hensikt å operere som GRU-agent for å skaffe informasjon til gagn for Russland, og som dermed kan skade Norge og våre allierte i Nato. Grunnlaget for dette er en solid knytning mellom Mikusjin og GRU som ble avdekket gjennom PSTs etterforskning, sier statsadvokat Frederik Ranke til TV 2. 

 Mikusjin gikk under navnet José Assis Giammaria da han var i Norge. Her er han fotografert under samme navn som frivillig for en canadisk politiker.
NO WAY, JOSÉ: Mikusjin gikk under navnet José Assis Giammaria da han var i Norge. Her er han fotografert under samme navn som frivillig for en canadisk politiker. Foto: Privat

Han mener fangeutvekslingen torsdag er det nærmeste vi vil komme en bekreftelse på at dette også stemmer. 

– Og han ble jo tatt godt imot av Putin på flyplassen. 

Mikusjin selv har derimot nektet skyld i saken. 

Den spionsiktede russerens forsvarer Marijana Lozic sier likevel at hun ikke er overrasket over at saken endte med utveksling. 

– Men selve tidspunktet er overraskende. Jeg trodde vi skulle få en dom først. 

Visste ingenting 

Forsvareren forteller at hun ble kjent med den planlagt fangeutvekslingen først kort tid før den fant sted. 

Tilbudet fra november i fjor visste hun ingenting om. 

Historisk fangeutveksling: – Nå er de fri

Statsadvokaten bekrefter på sin side at diskusjonene om utvekslingen har pågått i månedsvis. 

– Det har vi visst om i lang tid, sier Ranke. 

– Og vi syns det er en god løsning på saken. Her får Vesten tilbake uskyldig dømte borgere fra en autoritær stat. I tillegg får vi høyt profilerte samvittighetsfanger ut av Russland. Så det er en god dag for internasjonalt samarbeid. 

Utenriksministeren sier han var spent helt til det siste. 

– Vi ble tryggere og tryggere de siste ukene på at dette nå ville gå veien, men egentlig var spenningen aller størst på slutten. I den siste fasen vil jo flere og flere mennesker bli involvert. Da er det ikke bare ledere på høyt nivå og dedikerte personer – på et tidspunkt skal også fengselsbetjenter i disse landene, sjåfører, piloter og en del andre mennesker bli involvert, forteller Eide. 

– Jo nærmere du kommer en slik operasjon, jo mer spent er du på om det går. Men desto mer lettet er du også når du endelig kan gå ut og bekrefte det.

Read Entire Article