22 hours ago
6
Totalforsvaret av Norge:
BODØ (TV 2): Ikke på flere tiår har totalforsvaret øvd på et så komplekst scenario med tanke på skadde og drepte nordmenn i krig.
Publisert 12.03.2026 11:21
– Vi har én helsetjeneste i Norge. Den skal fungere under alle forhold og betingelser. Både i fredstid, i krise og i krig, sier Marit Lind, administrerende direktør i Helse Nord.
Under vinterøvelsen «Cold Response» trener tusenvis av norske og allierte soldater på å forsvare Norge og nærområdene mot krig.
Øvelsen er et spill med mange ulike krigselementer, men denne gangen skal man gjennomføre den mest omfattende øvingen av medisinsk masseevakuering på flere tiår.
Scenarioet er alvorlig.
Forsvaret har mottatt en anmodning fra Finland om å ta imot inntil 1200 skadede soldater.
Torsdag 12. mars kom den første puljen med 100 skadede og ti døde soldater til Narvik fra Finland, via Sverige, med tog.
– Må være forberedt
I tillegg til de skadede fra Finland som kommer til Narvik, vil Universitetssykehuset i Tromsø motta 80 skadede fra kamphandlinger i Finnmark.
Samtidig simuleres en stor trafikkulykke der en tankbil med kjemikalier er involvert og der helse- og miljøfarlige stoffer har lekket ut.
Til sykehuset i Harstad kommer det mellom 35–40 pasienter med ulike typer skader som følge av denne ulykken.
– De simulerte hendelsene vil legge et massivt trykk på den samlede helsetjenesten, og øvelsen vil fungere som en stresstest på vår evne til å fylle vår rolle i det sivil-militære samarbeidet, sier Lind.
I en kronikk skriver hun at deltakelse i øvelsen vil gi nyttig og god læring.
– Vi skal være forberedt, selv om det utenkelige skulle skje, sier Lind.
– Uhyre viktig
Under den kalde krigen og årene etter fantes det omfattende systemer for evakuering på land, sjø og jernbane. Busser og varebiler kunne bygges om.
Tog og skip inngikk i beredskapen, men etter hvert som verden ble et fredeligere sted, ble det slutt på slike øvelser.
– Denne øvelsen er uhyre viktig. Det er kritisk viktig at vi øver og tester på et slikt scenario, sier Jørn Rasmussen, Hærens sjeflege.
Dagens alvorlige sikkerhetstrusler med Putins fullskalakrig mot Ukraina og Israel og USA sin krig mot Iran og den spente situasjonen i Midtøsten, gjør at det må øves på helseberedskapen i Norge igjen.
Fare for hypotermi
– Hvor realistisk er selve øvelsen?
– Folk lever seg inn i dette. Med tanke på verden rundt oss, så setter en slik øvelse dette i en realistisk kontekst. Samtidig er det kaldt og vått her nå, og det er en fare for hypotermi som vi må ta hensyn til. Det er viktig å øve på det også. Samtidig vil jeg berømme det samarbeidet som Hæren har med Helse Nord, sier Rasmussen.
– Vi tror ikke det blir krig i Norge, men den sikkerhetspolitiske situasjonen endrer seg raskt. Derfor må vi forberede oss på at det kan skje, sier helsedirektør Cathrine M. Lofthus.
Helsedirektoratet har de siste årene jobbet tett med Forsvaret for å forstå, og planlegge for, hvordan helsevesenet skal fungere i en krig.
– I Narvik får vi testet ut i praksis det vi har planlagt på papiret. Vi har ett helsevesen i Norge. Nato kommer ikke med et eget helse-Nato, sier hun.
I forbindelse med «Totalforsvarsåret 2026» vil Norge gjennomføre en rekke øvelser med formål om å styrke samfunnets samlede beredskap og evne til å håndtere kriser og krig.
– Det norske helsevesenet består av 430.000 dyktige helsearbeidere. I en krigssituasjon vil Forsvaret og allierte styrker være helt avhengige av den sivile helsekapasiteten, sier Lofthus.
English (US)