Kortversjonen
- Helsetilsynet vurderer om Marita, en utviklingshemmet kvinne, skal tvangsflyttes til Ålesund.
- Herøy kommune ønsker å flytte henne før Helsetilsynets endelige avgjørelse.
- Maritas familie og verge motsetter seg, og advokaten mener kommunen presser frem avgjørelsen.
- Statens sivilrettsforvaltning vil behandle klagen om statsforvalterens beslutning.
– Det virker nå som om kommunen ønsker å tvinge frem en flytting til Ålesund før Helsetilsynet konkluderer, sier familiens advokat Espen Rekkedal.
VG har skrevet flere artikler om Marita, som akkurat nå er midt i et drama mellom flere offentlige instanser.
I 2023 ble den utviklingshemmede kvinnen flyttet fra Herøy på Sunnmøre til Toten – 45 mil unna familien.
Før jul i fjor kom hun hjem på juleferie, men nektet å reise tilbake til Toten. Hun bor derfor fortsatt i barndomshjemmet på Herøy.
VG skrev forrige uke at kommunen og statsforvalteren vil flytte henne til en ny bolig i Ålesund. Både vergen, foreldrene og Marita motsetter seg dette.
Årsaken er blant annet at Herøy kommune og statsforvalteren i Møre og Romsdal har brukt feil lov i flyttevedtaket, noe de selv avviser.
Allerede i november i fjor varslet Helsetilsynet at de ville undersøke saken.
Vurderer omgjøring
VG spurte Helsetilsynet sist fredag om de ville stanse den varslede flyttingen av Marita og fikk svar fra avdelingsdirektør Anne Myhr:
«Statens helsetilsyn vil som overordnet instans vurdere å omgjøre vedtak i saken i henhold til forvaltningsloven § 35.»
Myhr forklarte videre at de ikke skal bruke «lengre tid enn nødvendig på vurderingen.»
Tirsdag denne uken fikk også foreldrene og vergen til Marita samme beskjed i et brev fra Helsetilsynet.
Helsetilsynet vurderer nå om vedtaket om å flytte Marita til Ålesund skal få utsatt iverksettelse frem til de har avgjort at det eventuelt skal omgjøres.
– Det er en lettelse, sier verge Kim Alexander Hjelmeseth.
Maritas lillebror og tidligere verge
– Veldig søkt
Men samme tirsdag kom en helt motsatt beskjed fra kommunalsjefen i Herøy kommune: Fra og med førstkommende mandag 24. februar skal Marita få levert tjenestene sine i Ålesund – noe som altså forutsetter at hun flyttes dit i løpet av helgen.
Familiens advokat reagerer:
– Kommunen prøver å gjennomføre et vedtak før Helsetilsynet har konkludert, et vedtak som Helsetilsynet er tydelige på at de skal se nærmere på. Dette virker veldig søkt, sier Espen Rekkedal.
Advokaten til Maritas foreldre
Familien til Marita har også fått beskjed om at direktør Sjur Lehmann skal komme på besøk til Marita i Herøy tirsdag 25. februar – samtidig som han også skal møte kommunen og statsforvalteren.
Direktøren: – Nye opplysninger for meg
Da VG spør Lehmann om bakgrunnen for at besøket skal skje dagen etter at kommunen vil slutte å levere tjenester til Marita i Herøy, svarer han:
– Dette er nye opplysninger for meg, som jeg er nødt til å undersøke først.
VG har spurt kommunedirektør i Herøy, Trond Arne Rossi Aglen, om de vil avvente bytte av tjenested inntil Lehmann har vært på besøk i Herøy og Helsetilsynet har konkludert.
Det svarer han ikke på. I stedet skriver han i en e-post:
«Herøy kommune har gjentatte ganger forsøkt å opplyse saken uten at VG har tatt dette med i sin dekning av saken, med begrunnelse av at det ikke «passer storryen». Ut fra dette har jeg kommet til at jeg ikke finner det hensiktsmessig å kommentere saken noe mer!»
Setter statsforvalteren på sidelinjen
Statsforvalteren i Møre og Romsdal har så langt stilt seg bak kommunens vedtak om å flytte Marita til Ålesund.
Senest i forrige uke skrev fylkeslege Karin Müller Mikaelsen at de ikke hadde noen «grunn til å endre på avgjørelsen vår fra november 2024.»
I et brev til statsforvalteren skriver derimot direktør Sjur Lehmann i Helsetilsynet at de i denne saken vil se vekk fra hovedregelen om å la statsforvalteren selv gjøre en første vurdering av omgjøring av vedtak.
Helsetilsynet vil i stedet gjøre jobben selv. Det begrunner han med en «konkret vurdering av saksgangen og forholdene her».
Vil ikke stille til intervju
VG har bedt statsforvalter i Møre og Romsdal, Else-May Botten, om et overordnet intervju om saken.
VG har også spurt om hun vil reversere kommunens beslutning om å slutte å levere tjenester til Marita i Herøy. Svaret kommer på e-post fra en kommunikasjonsrådgiver:
«Statsforvalteren i Møre og Romsdal deltar i møtene i Herøy sammen med Statens helsetilsyn. Statsforvalter Else-May Botten sier at vi har svart ut alt vi kan svare ut i denne saken på dette tidspunktet.»
Til VG sier Sjur Lehmann at det er en mulighet å utsette iverksettelsen av kommunens vedtak:
– Men vi har ikke besluttet det ennå, sier direktøren til VG.
Statsråder peker videre
Forrige uke skrev VG om prosessen som Statsforvalteren i Møre og Romsdal i tillegg har startet for å fjerne Maritas storebror, Kim Alexander Hjelmeseth, som verge.
Bakgrunnen er at han signerte et fritak for taushetsplikt på vegne av sin søster, som statsforvalteren mener hun ikke kan signere selv – fordi hun er uten samtykkekompetanse
.Målet var at VG skulle få svar på spørsmål og innsyn i dokumenter.
To av Norges fremste autoriteter på vergemålsloven, professorene Jan Fridthjof Bernt og Katrine Kjærheim Fredwall, mente statsforvalterens lovforståelse er feil.
VG har vært i kontakt med Digitalisering- og forvaltningsdepartementet, hvor statsråd Karianne Tung har hovedansvaret for landets statsforvaltere.
Digitalisering- og forvaltningsminister
Hun vil ikke stille til intervju og viser til at statsforvalternes arbeid med vergemål er Justis- og beredskapsdepartementets ansvar.
Justis- og beredskapsminister
Justisminister Astri Aas-Hansen vil heller ikke stille til intervju og sender ballen videre til Statens sivilrettsforvaltning
, som er sentral vergemålsmyndighet.– I enkelte tilfeller nødvendig
Statens sivilrettsforvaltning skriver til VG at de vil behandle klagen fra Maritas bror, om statsforvalteren ikke omgjør sitt vedtak om å fjerne ham som verge.
Begrunnelsen Statsforvalteren i Møre og Romsdal bruker for å fjerne Maritas bror som verge er at å oppheve taushetsplikt er et såkalt «særlig personlig forhold
», noe de mener er utenfor mandatet som verge.På generelt grunnlag kommenterer Statens sivilrettsforvaltning dette slik:
– Det å samtykke til at taushetsbelagte opplysninger deles er ikke per definisjon et «særlig personlig forhold». I enkelte tilfeller vil det være nødvendig for å ivareta personens interesser at vergen gir et slikt samtykke, skriver Kristian Nicolai Stakset-Gundersen i en e-post.