Helsedirektoratets råd om skjermbruk kunne vært et vendepunkt. Det ble de ikke.

Det finnes svært lite evidens for at smarttelefonen gjør barndommen bedre, skriver innleggsforfatterne. Illustrasjonsfoto: Shutterstock, NTB

Barn og ungdom trenger at vi setter grenser for skjermbruk.

Se nederst i artikkelen for navnene på innleggsforfatterne.

I Norge foregår det for tiden en revolusjon. Foreldre over hele landet organiserer seg og skriver under på avtaler om å vente med smarttelefon til barna er ferdige med barneskolen.

Samtidig arbeider et flertall på Stortinget med å få en reell aldersgrense på 15 år på sosiale medier. I dette landskapet publiserer Helsedirektoratet sine faglige råd om skjermbruk for barn og unge. Rådene kunne ha vært et vendepunkt. Det ble de ikke.

Mer av det samme

Barn og ungdom trenger at vi setter grenser for skjermbruk. Foreldre ønsker seg tydelige rammer og felles enighet. Vi må gå fra «alle andre har lov» til at «alle andre har grenser».

Men Helsedirektoratet gir ikke den støtten foreldre trenger når barna vil ha Snapchat i tredje klasse, og gruppen på skolefritidsordningen presses av Tiktok-trender. I stedet får vi mer av det samme som vi har hørt i mange år: Snakk med barnet ditt, vurder konteksten, tilpass til familien.

Helsedirektoratet har riktignok ganske tydelige tidsanbefalinger og er klare i sine råd for småbarn, men for de eldre barna er anbefalingene alt annet enn tydelige.

De skiller heller ikke mellom ulike typer innhold.

Det enkleste er ofte det beste

Det kan virke som Helsedirektoratet i for liten grad har tatt innover seg den underliggende problematikken vi som samfunn står overfor: Fem av verdens ti største selskaper er teknologiselskaper. Tiden, oppmerksomheten og persondataene våre er varer i verdens største industri. Barna våre er blitt varer.

Det finnes svært lite evidens for at smarttelefonen gjør barndommen bedre. Derimot peker mange piler i feil retning, både når det gjelder helse og skoleresultater.

Det aller enkleste er å vente med smarttelefon til tidligst ungdomsskolen. Det har mange foreldre skjønt. Likevel er ikke dette et råd fra Helsedirektoratet.

Katalog over elendighet

Vi vet ennå ikke når en lov som stenger sosiale medier for barn under femten, kommer på plass. Frem til det skjer, må hver enkelt forelder vurdere om barnet får bruke sosiale medier. Dette burde vært regulert på samfunnsnivå, men er fremdeles overlatt til individet.

Helsedirektoratets råd redegjør for mye forskning som viser hvilke problemer sosiale medier kan gi barn og ungdom.

Til tider er lesningen en katalog over elendighet. Likevel gir direktoratet ikke det enkle og konkrete rådet som virkelig ville hjulpet: Vent med sosiale medier til videregående skole.

Hadde sjansen

Vi trenger råd som kan henges opp i klasserommene, som kan stå på tavlen i foreldremøter, og som kan brukes som vern mot gruppepress. Vi trenger en plakat som er så enkel at alle får den med seg, uten forvirrende «bør»-formuleringer.

Helsedirektoratet hadde sjansen nå. De tok den ikke. I mellomtiden fortsetter vi å ha et kunnskapstap og en folkehelsekrise blant barn og unge.

Så får vi håpe foreldre over hele landet fortsetter sitt grasrotarbeid med å gi barn og unge en smarttelefonfri barndom. Videre håper vi at arbeidet sprer seg til å gjelde sosiale medier i sårbare ungdomsår. Gradvis må vi ta barndommen tilbake.

Debattinnlegget er signert av:

Maja Lunde, medieviter og leder av VEV, fagnettverket for ansvarlig digitalisering

Bjørn Arne Winsnes, SalTo-koordinator og talsperson for Smarttelefonfri barndom

Eline Fahret Born, psykolog og leder av Opprop for 16-årsgrense på sosiale medier

Marthe Arnesen, lærer og leder av Skjermfri barndom / #venttil13

Siri Sjøgren Selmer, samfunnsviter og initiativtager til Opprop for mindre skjermbruk på barneskolen