Helsedirektør: – En trend som bekymrer oss

Nordmenns matvaner blir bedre, viser ny rapport. Men vi er fortsatt langt unna helsemyndighetenes mål.

– Vi har skapt et samfunn hvor vi ikke hjelper befolkningen å ta de sunne valgene, sier helsedirektør Cathrine Lofthus.

– Det går feil vei

Helsedirektoratet la onsdag frem kostholdsrapporten for 2024, som viser nordmenns endrede matvaner.

– Det går feil vei med både forbruk av frukt og bær, og forbruk av fiskemat og sjømat. Og vi får fortsatt i oss altfor mye mettet fett. Så det er ikke positivt.

NY RAPPORT: Helsedirektør Cathrine Lofthus forteller om kostholdet til nordmenn. Foto: Aage Aune / TV 2

Forbruket av fisk og sjømat er det laveste på over 20 år, viser rapporten. Det ligger nå på 29,7 kilo per person per år.

– Det er jo en av de trendene her som bekymrer oss, sier Lofthus. 

De siste ti årene har forbruket av frukt og bær gått ned med 15 prosent.

Ultraprosessert mat: – Bør parkere alle tidligere diskusjoner

Les ernæringsfysiologens beste kostholdstips lenger ned i saken.

Folk er opptatt av pris

I rapporten kommer det frem at mange rett og slett syns fisk og sjømat er for dyrt. Fiskeprisene har økt med 63 prosent siden 2015. 

– Det som betyr mest for folk når de er ute og handler, er pris, sier Lofthus og legger til:

– Pris betyr mer enn smak, og pris betyr mer enn det som folk også vet er bra for helsen. 

Helsedirektøren peker på at det er en negativ trend i samfunnet. 

PRISØKNING: Prisen for frukt og grønt har økt med 36 og 39 prosent de siste årene. Foto: Terje Pedersen / NTB

– Dette er et samfunnsproblem. Vi er opptatt av at usunn mat må bli dyrere, og sunn mat må bli billigere. Hvis vi ser på utviklingen, så går det motsatt vei. 

Lofthus legger til at det også er en utvikling i samfunnet som gjør at vi trenger å bevege oss mindre.

– Det er jo ikke bra for folkehelsen. Vi har skapt et samfunn hvor vi ikke hjelper befolkningen å ta de sunne valgene.

Laveste på over 25 år

Rapporten viser derimot noen positive endringer. 

– Det gledelige er at vi ser at forbruket av grønnsaker går opp. Og over tid så går også forbruket av sukker ned, og forbruk av rødt kjøtt går ned. 

Forbruket av rødt kjøtt har siden 2022 gått nedover, og trenden fortsetter i 2024. Det er nå på sitt laveste på over 25 år. 

Samtidig går grønnsakforbruket og forbruket av sammalt mel noe opp. 

– Vi er ikke der vi skal være, men vi vil allikevel glede oss over at det er noe positiv utvikling, sier helsedirektøren.

– Hver 100. gram ekstra gir helsegevinst

Klinisk ernæringsfysiolog Anette Skarpaas Ramm sier det er tydelig at man må fremme de samme anbefalingene som tidligere år.

– Man må spise mer av de matvarene vi vet har en helsefremmende effekt. For da tar det plassen til andre matvarer. 

Hun tror mange har en «enten eller-tankegang».

– Enten så må jeg spise sunt, eller så blåser jeg i det. Hvis ikke jeg klarer det helt, så bare spiser jeg akkurat det jeg har lyst på. Det tror jeg de fleste må jobbe litt med.

ANBEFALING: Klinisk ernæringsfysiolog Anette Ramm kommer med sine kostholdsanbefalinger. Foto: Camilla Blok / God morgen Norge

Når hun gir råd om kosthold, legger hun vekt på gode proteinkilder.

– Lite rødt kjøtt og bearbeidet kjøtt, og heller legge vekt på kylling, fisk, erter, egg, bønner og lignende.

Selv om det anbefales å spise 800 gram frukt, bær og grønnsaker hver dag, sier ernæringsfysiologen at det viktigste er øke inntaket litt. 

– Jeg pleier å legge vekt på at hver 100 gram ekstra med frukt og grønt, gir en helsegevinst. Ligger man på null, gir én gulrot om dagen helsegevinst. Det beskytter mot nesten alle sykdommer man kan sjekke. 

Slår et slag for lørdagsgodt

I år har Helsedirektoratet for første gang med tall om kjennskap og tilliten til rådene. 

– Det som også er gledelig, er at det er flere som kjenner til kostrådene våre. Og det synes vi er bra, sier Lofthus.

Flere forsøker å gjøre endringer i kostholdet.

– De fleste er enige i påstander om at de prøver å spise mer grønnsaker, frukt og bær, og mindre snacks, søte bakervarer og godteri. 

Lofthus kommer med en klar oppfordring.

– Velg mest fra planteriket, og spis med glede. Vi må passe på at vi fortsatt har gleden rundt måltidet, og at vi klarer å bruke sunn fornuft, men spise sunt. 

– Ha et variert kosthold, alt med måte. Vi vet jo at sukker ikke er så bra, men jeg vil slå et slag for lørdagsgodtet. Det går an å velge noe usunt innimellom, men da med måte, legger hun til.