Helse Nord har vedtatt store kutt: – Det er overkommelig

Helse Nord befinner seg i en dyp økonomisk krise. Nå må sparekniven fram igjen for å hente inn nærmere 580 millioner kroner i år.

Til tross for iherdige forsøk på omstilling, styrer helseforetaket mot et underskudd på 280 millioner kroner i 2025.

Dette er langt unna det planlagte overskuddet på 94 millioner.

Nå må sparekniven frem igjen for å hente inn mer enn en halv milliard kroner de neste månedene.

I dag vedtok et enstemmig styre i Helse Nord at kuttene skal gjennomføres.

Mener kuttene er nødvendig

Administrerende direktør i Helse Nord, Marit Lind, mener omstillingen er krevende.

– Men det er nødvendig og absolutt oppnåelig, sa hun i torsdagens styremøte.

Hun viser til at bemanningen i sykehusene har gjort et stort hopp fra før pandemien. Og den har fortsatt å øke, også i fjor.

– Den totale bemanningsbruken er for høy. Det har betydning for bærekrafta framover. Vi må legge om drifta der det er mulig, sier hun, og peker på at oppgavedelingen mellom helseforetakene ikke er ferdig. Hun mener også det er store muligheter for å ta ut effekter på teknologi.

Styreleder Gunnar Alskog mener omstillingsarbeid er komplekst.

– Men det handler om å sette rett fokus. Det handler om at det er mange bekker små. Man må se på hele linja, og hvordan man optimaliserer drifta. Omstillinga er stor, men det er overkommelig. Det er en del å hente.

Styret peker på at regionen har et stort investeringsbehov, både innenfor bygg og utstyr. Sånn som den økonomiske utviklinga har vært de siste årene, er investeringsmulighetene svært små.

– Vi kan ikke sette oss i en situasjon der vi sakker akterut på investeringsnivået. Det handler ikke bare om byggene, men også utstyret for å ha mulighet til å gi en moderne og virkningsfull behandling, sa styremedlem Tor Ingebrigtsen.

Frykter for konsekvensene

Ansattrepresentantene i styret er bekymret for at sykehusene i hovedsak planlegger å gjennomføre kuttene ved å redusere bemanning, øke produktiviteten og arbeidsbelastningen. De frykter at det kan føre til økt sykefravær, flere som slutter og redusert gjennomføringsevne.

– Omstillingen kommer vi oss ikke utenom, men jeg er bekymret for hvordan vi skal møte dette for de ansatte og være en foretrukket arbeidsplass, sa konserntillitsvalgt Sissel Alterskjær i møtet.

Klarte ikke målene

I fjor hadde Helse Nord et mål om å spare 1,2 milliarder kroner. Men det har de ikke klart. Tall for november viser at de har klart en innsparing på 459 millioner kroner. Dermed må det fortsatt kuttes.

– Det er jo veldig vanskelig å spare på bemanning samtidig som pasientene skal få behandling raskere.

Det sa Frida Andræ, hun er foretakstillitsvalgt for overlegene i Nordlandssykehuset.

Og det er nettopp Nordlandssykehuset som har den største omstillingsutfordringen. Sykehuset har ikke endelig spikret en plan om hvordan kuttene skal gjennomføres, og den blir først vedtatt denne måneden. Styret i Helse Nord mener at budsjettet sykehuset vedtok i desember innebærer en stor risiko for at de ikke klarer å nå kravet som er satt.