Utenfor kjøkkenvinduet til Helge Borud (78) sitter pilfinker tett i tett i sprengkulda.
Publisert 11.01.2026 20:25
Da gradestokken krøp ned mot 40 minusgrader for to uker siden, oppdaget Helge Borud noe han aldri før hadde sett – til tross for et langt liv med fugleinteresse.
Rett utenfor kjøkkenvinduet i huset i Karasjok satt 25 småfugler presset tett i tett på en gren.
De rørte seg knapt. De spiste, fløy litt ned – og satte seg sammen igjen.
– Kona mi var den som først la merke til dem. De satt sånn i flere dager, og det har vært god underholdning, sier Borud.
Ekstrem kulde – ekstremt samhold
Bildet viser pilfinker, en art som de siste årene har økt både i antall og utbredelse i Norge, samtidig som mange andre småfugler går tilbake.
Pilfinker har en kroppstemperatur på rundt 40 grader celsius. I ekstrem kulde blåser de seg opp for å fange luft mellom fjærene som isolerer bedre.
Borud forklarer at fuglene spiser så mye de klarer før natten kommer.
– De spiser nesten kontinuerlig for å bygge energireserver før natten, sier han.
Naturvernrådgiver i Birdlife, Martin Eggen mener vi ikke trenger å bekymre oss for de ville dyrene i norsk natur.
– De er tilpasset etter det klimaet vi har og tøffeforhold, men det er stor dødelighet på mange småfugler på vinteren.
Han forteller at mellom 60 og 80 prosent ikke overlever det første leveåret. Men forsikrer at de har sine metoder for å komme seg igjennom kulda.
– Pilfinkene sitter sammen for å holde varmen, og er en sosial art.
De med høyest rang i flokken, får sitte innerst.
– Det har med varme å gjøre, men at de er minst utsatt for angrep av råfugl. Det er en stor fordel og kan ha med sosial rang å gjøre, sier Eggen.
Bildet har skapt stort engasjement på sosiale medier.
– Mange på Facebook kommenterer at de aldri har sett fugler sitte tett på denne måten, sier Borud.
Flere tolker det som et bilde på oss mennesker.
– Vi må holde sammen når det blir kaldt – både bokstavelig og i overført betydning, sier han.
– Folk er slemme med hverandre
Borud er tydelig på hva han håper folk sitter igjen med.
– Jeg er opptatt av at folk er altfor slemme med hverandre, både i kommentarfelt og ellers.
Han mener fuglene viser oss noe helt grunnleggende:
– De tåler hverandre og står samlet sammen. Det kan vi lære av dem, sier Borud.
Han og kona har ført detaljerte notater om hagefugler siden 2001 – og trekkfugler helt tilbake til 1979.
De vet nøyaktig når artene kommer og forsvinner hvert år.
– Når vi lurer på når vi hørte gjøken i fjor, slår vi bare opp i boka, forteller Borud.
En livline for fuglene
I hagen går det med enorme mengder fuglemat hver vinter: solsikkefrø, peanøtter, meiseboller og fett.
Fire til fem 20-kilossekker med solsikkefrø forsvinner i løpet av vinteren.
– De har ikke plass til så mye i magen. De må spise, fly opp og fordøye – igjen og igjen.
Når Borud ser bildet av pilfinkene, er det symboltungt:
– Det handler om samhold. Om å tåle å stå tett, selv når det er ubehagelig. Hvis fuglene klarer det i 40 minusgrader, burde vi mennesker klare det litt oftere også, avslutter Borud.












English (US)