Hele kommunen lærer om kvinnehelse: – Føler de ser hele deg

– Man føler seg verdsatt, man føler at de ser hele deg, og ikke kun som en sykepleier som kommer og skal gjøre jobben, men som et helt menneske som skal trives i den jobben, sier Nur Eivor Yenice.

Hun jobber som sykepleier på Balsfjord bo- og servicesenter. Ett av to sykehjem i Midt-Troms-kommunen.

Da hun kom tilbake fra mammapermisjon for sitt andre barn, la hun merke til noen endringer på arbeidsplassen.

– Vi har fått ammerom, ammeinnlegg og jeg merker nå at det er mer fokus på kvinnehelse.

Vil få ned sykefraværet

Rundt 80 prosent av de som jobber for Balsfjord kommune, er kvinner.

– Vi har et høyt sykefravær blant kvinner i kommunen, og vi ønsker å se om det er noe upløyd mark her for å få ned fraværet, sier Siri Hanssen Berg, som har ansvaret for å følge opp sykefraværet i kommunen.

Prosjektleder Siri Hanssen Berg vil gjøre det lettere for kvinner i Balsfjord kommune å stå i arbeidslivet.

Berg tok da kontakt med lege Kristin Planting Mølmann, som jobber med en internasjonal veileder om hvordan arbeidsplasser kan imøtekomme kvinners behov.

– Hovedformålet er å skape arbeidsplasser skreddersydd kvinnekroppen. Man vet at ti til femten prosent av jenter og kvinner er borte fra skole og arbeid en eller flere dager i måneden på grunn av menstruasjonsrelaterte plager, sier Mølmann.

I fjor lå sykefraværet i Norge på 4,1 prosent for menn og 7,2 prosent for kvinner, ifølge en rapport fra Nav. Rapporten nevner også at kjønnsforskjellene har vært stabile de siste tjue årene.

– Jeg håper alle norske bedrifter kommer til å bruke den i sitt arbeid med HMS, sykefravær, IA-arbeid og arbeid med mangfold og inkludering, sier legen.

Veilederen vil lanseres i løpet av sommeren, og vil bli tilgjengelig for alle.

Først i landet

Prosjektlederen i Balsfjord var så ivrig etter å sette i gang arbeidet at hun startet tilretteleggingen flere måneder før standarden lanseres. Men hun fikk en del hjelp fra legen i den internasjonale komiteen.

Balsfjord blir dermed den første kommunen til å innføre rådene.

– Målet er å øke kunnskapsnivået og få anerkjennelse for at vi har kvinnespesifikke helseplager i arbeidslivet som vi ønsker å normalisere, sier Berg.

Til nå har kommunen etablert et lederutviklingsprogram med fokus på kvinnehelse, fått menstruasjonshelse på agendaen, og planlagt opplæring for ledere om overgangsalder.

Lærer mye

Sten Tore Svennes, kommunedirektør i Balsfjord kommune, var ganske rask til å støtte ideen da den ble introdusert.

Samtidig måtte han stoppe opp og spørre seg selv: Sykeliggjør vi menstruasjon?

– Men det er det omvendte som skjer, for når vi begynner å snakke om det og kjenner på det, da forstår vi på en annen måte hvordan vi kan tilrettelegge på arbeidsplassen og kommunisere med ansatte, ledere og kollegaer.

Svennes mener at en slik åpenhet gjør det lettere for ansatte å møte opp på jobb.

– Hadde jeg skjønt dette med kvinnehelse tidligere, ville jeg vært en mye bedre leder på alle måter. Jeg kunne kanskje forebygget ting på en annen måte.

Kommunedirektøren sier han har lært mye om kvinnehelse i det siste.

– Det å forstå kvinnehelse, det er genialt, hvorfor i alle verden har vi ikke begynt med det før?

Det har lege Kristin Planting Mølmann en teori om.

– Vi har nok ikke vært klare før nå. Menstruasjon og overgangsalder har vært forbundet med skam og vært et privat anliggende.

– Nå, femti til seksti år etter at kvinner for alvor begynte å gjøre sitt inntog i arbeidslivet, har verden endret seg og vi er klare, sier Mølmann.

Venter på resultat

– På statistikken ser vi ikke noe resultat enda, sier Berg.

Kommunen sitt mål er å få fem kvinner tilbake på jobb innen året er omme.

– Men vi har fått et stort engasjement blant lederne og vi har fått tilbakemelding fra ansatte om at de synes at det er kjempebra at kommunen ønsker å satse på kvinnevennlige arbeidsplasser.

Kreftsykepleier Hanne Larsen og hjelpepleier Lena Hemmingsen jobber begge i Balsfjord kommune og er glade for tiltakene.

– Jeg synes det er positivt at vi kan ivareta hverandre i livets ulike faser. Noen er unge og har noen behov, og vi som er blitt eldre og er i overgangsalderen har andre behov sier Hemmingsen.

Nur Eivor Yenice verdsetter også økt forståelse for hverandre på jobb.

Hun føler at å ta ammefri kan være til bry for andre, men nå snakkes det mer om det, og hun opplever støtte fra kollegaene.

«Du har krav på det, selvfølgelig skal du gå og amme ungen din, senk skuldrene litt, vi klarer oss her», er tilbakemeldinger hun skal ha hørt.

– Den holdningen der har masse å si for meg med dette moralske stresset og omsorgen man kjenner. Da er det litt lettere å gå og være mamma.