Havvindfantasier fra fylkesordføreren

Thomassen bygger på svært optimistiske prognoser for kraftproduksjonen fra Ventyrs planlagte vindkraftanlegg Sørlige Nordsjø II. Han hevder at prosjektet «vil gi 300 milliarder i lavere kraftpriser over 30 år», basert på analyser fra konsulentselskapet Volt Power Analytics.

Men slike beregninger hviler på modeller med bestemte forutsetninger – og andre modeller kan gi helt andre resultater. Det er derfor oppsiktsvekkende at Katinka Bogaard, daglig leder i Volt Power Analytics, tidligere har uttalt seg svært kritisk til havvindsatsingen. Til Dagens Næringsliv 7. mai i år sa hun at det kunne være mer lønnsomt for Ventyr å betale et straffegebyr på to milliarder kroner enn å bygge ut Sørlige Nordsjø II. Hun beskrev situasjonen i havvindbransjen som «en giftig cocktail».

Flere fagmiljøer deler dette synet. Professor Jonas Kristiansen Nøland (NTNU) og førsteamanuensis Sindre Lorentzen (UiS) skrev i Teknisk Ukeblad 22. august at Sørlige Nordsjø II trolig aldri blir realisert, nettopp på grunn av manglende lønnsomhet. De viser til at det britiske prosjektet Hornsea 4 – med bedre kontraktspris enn Sørlige Nordsjø II – nylig ble lagt på is av danske Ørsted. I Tyskland, Danmark, Belgia og Nederland er flere store havvindprosjekter også kansellert eller forsinket som følge av sviktende investeringsvilje.

Åpen

Det er derfor knyttet stor usikkerhet til de langsiktige prognosene for havvind. Sørlige Nordsjø II får en installert effekt på 1,5 GW, men vil kun produsere fullt ved kuling. Produksjonen vil svinge fra null til maks – tilfeldig og ofte med lange perioder med lite vind. Like mye kraft må derfor være tilgjengelig fra andre kilder, noe som øker kostnadene.

Norges tilknytning til ACER og det europeiske kraftmarkedet betyr at prisnivået her hjemme i liten grad bestemmes av hvor mye havvind vi bygger ut. Høyre, Thomassens eget parti, støtter dessuten bruk av hybridkabler som muliggjør direkte eksport av strømmen fra Nordsjø II til utlandet.

Når fylkesordføreren, som representerer hele Agder, legger så store planer på grunnlag av én enkelt konsulentrapport med diskutable metoder, er det lite tillitvekkende. Risikoen for store feilinvesteringer – både offentlige og private – er betydelig.

På Agder fylkeskommunes nettsider står det: «Lykkes Ventyr med havvindplanene på Sørlige Nordsjø II, lykkes Agder.» Når kommuner og næringsliv samler seg bak dette, legger man alle eggene i én kurv. Men hva om Ventyr ikke lykkes – som mange spår? Skal da også Agder mislykkes?

Når Thomassen skriver at «Europa har valgt en grønn fornybar fremtid, og Norge er naturligvis med på laget», overser han at energiomstillingen i Europa svekker industriens konkurransekraft. Reduksjonen i utslipp skjer i stor grad gjennom avindustrialisering og økonomisk stagnasjon. Utbyggingen av vindkraft i EU ligger på halvparten – og havvind på en fjerdedel – av det som kreves for å nå egne mål. Lønnsomheten i både havvind og hydrogen er så svak at utbyggingen er i ferd med å stoppe opp av seg selv.