Havvind vil bidra til å senke prisen på kraft

Du merker det kanskje ikke ennå, men nå begynner byggingen av norgeshistoriens største kraftverk. Når det nye havvindanlegget helt sør i Nordsjøen står ferdig i 2031 vil det gi like mye kraft som ti Alta-kraftverk. Det har aldri noensinne blitt bygget ut et større kraftverk i Norge.

Det finnes heller ingen annen kraftkilde som kan levere så mye ny kraft til Norge som havvind de neste 15 årene. Kraftverket på Sørlige Nordsjø 2 vil alene gi nok strøm til å dekke ladebehovet til tre millioner elbiler, eller nesten 600 000 boliger. Det er like mye kraft som vi får fra våre to aller største norske vannkraftverk til sammen.

Både forbrukere og fabrikker har grunn til å glede seg over den nye kraften. Kraften fra havvind vil strømme inn på hovednettet via en kabel til Sør- og Østlandet. Her vil den bidra til å senke prisen på kraft, i det området som i dag sliter mest med de høyeste strømprisene. For en vanlig husholdning vil det utgjøre rundt 2 000 kroner spart i året, ifølge beregninger fra analysebyrået Volue.

Kraften er ikke minst viktig for industrien. Miljødirektoratet anslår at vi trenger mye strøm – faktisk 43 TWh, mer enn seks ganger mer enn den kraften som skal komme fra Sørlige Nordsjø 2 – innen 10 år for å klare klimamålene. Dette handler ikke om batterifabrikker eller hydrogenfabrikker: Dette er den kraften som trengs for å elektrifisere eksisterende virksomhet.

Det er EUs klimapolitikk – som vi støtter – som gjør at norske industrivirksomheter står overfor valget mellom å elektrifisere eller evakuere. Skal de bli værende i Europa må det som i dag er fossilt bli elektrisk. Halvparten av norsk energibruk kommer fra fossile kilder i dag. Den andelen skal etter hvert ned i null.

Kraften som trengs for å få dette til er tidskritisk. Industrien har blikket festet på 2040, fordi da er det europeiske klimakvotemarkedet i praksis tømt. Havvind er en relevant løsning, fordi den leverer på volum. Det finnes ingen annen kraftkilde som kan levere så mye ny kraft som havvind de neste 15 årene. Havvindutbygging vil også være en enorm mulighet for norske industriarbeidsplasser. Leverandørindustrien trenger oppdrag, i en tid hvor pilene peker nedover for petroleumsnæringen. Norge trenger flere ben å stå på.

Den gode nyheten er at norsk leverandørvirksomhet allerede er i gang. Eksport av teknologi til havvind øker jevnt og trutt. I 2023 utgjorde dette over 38 mrd. kroner. Havvind er dermed vår største fornybar-energirelaterte eksportvare, og gir mange ansatte en trygg jobb i dag å gå til. Store deler av dagens leverandørindustri langs kysten er med andre ord godt i gang, og flere vil følge på når hjemmemarkedet etter hvert øker.

Et tilleggsmoment er at havvind gjør Norge mer selvforsynt med kraft. Det har to fordeler. Den ene er at vi slipper å importere kraft fra utlandet, til en pris som er høyere enn det tyskere, dansker og nederlendere er villige til å betale for den. Det andre er at det er en veldig stor verdi at norsk havvind gjør Norge mindre avhengig av andre land nå som vi går inn i en periode med internasjonal urolighet.

Hvis industrien og politikerne ønsker mer kraft de neste årene så vil faste utlysninger av havvind vil – på samme måte som det har vært faste utlysninger av nye olje- og gassfelt – gi jevn tilgang på nye felt å bygge ut med havvind. Dette gir forutsigbarhet for utbyggere og store og viktige oppdrag norske verft og underleverandører kan være med og kjempe om. I første omgang bør det komme nye utlysninger før 2030.

Havvindutbygging vil være en enorm mulighet for norske industriarbeidsplasser. Det finnes heller ingen annen kraftkilde som kan levere så mye ny kraft som havvind de neste 15 årene.