Har styret vært et ekkokammer for Kari Gro Johanson?

DEBATT: Universitetssykehuset, som flertallet av innbyggerne før eller senere vil bli avhengige av, tapte rettssaken mot Bravida. En regning på 600 millioner kroner er på vei. Har noen gamblet med noe så viktig som sykehuset vårt, pasientene og ansatte?

På bildet fra 2020 ser vi prosjektdirektør for SUS, Kari Gro Johanson, på omvisning sammen med prosjektsjef Bent Ove Tjøtta fra Kruse Smith. Foto: Kristian Jacobsen

Aftenbladets politiske redaktør Harald Birkevold skriver i en kommentar om «En knusende dom som må få følger».

Men for hvem? 

Den ikke-rettskraftige dommen kommer på grunn av byggherre-/intern byggeledelsesvikt, slik jeg leser den: «Det er sannsynliggjort alvorlig byggherresvikt gjennom hele byggeprosessen».

Helse Stavanger HF har selv hatt byggeledelsen. Var det for å spare noen kroner? Det var et dårlig valg å være både prosjekteier, byggherre og byggeleder. Prosjektdirektør Kari Gro Johanson (ansatt i Sykehusbygg HF og innleid for å lede byggeprosjektet) får knusende kritikk i dommen: «Hennes forklaring framsto for retten som gjetting eller etterpåklokskap»

Erfarne og eksterne byggeledere viktig

I en link til prosjektorganisasjonen står det: «Styret i Helse Stavanger HF har det overordnede ansvaret for fremdriftsplanen og total kostnadsramme, inkludert overordnede prioriteringer av finansiell eller strategisk art.» Det hele er altså et styreansvar og hvem som har sittet der fremgår av linken over?

Jeg er ikke overrasket! 40 år som praktiserende arkitekt MNAL, senere professor ved både Arkitekthøgskole i Bergen og i Byplanlegging ved UiS, samt gjest ved en rekke utenlandske universitet har lært meg at store (og små) byggeprosjekter er helt avhengige av gode, sterke og erfarne eksterne byggeledere. Det er harde tak på enhver byggeplass, rom for misforståelser og kamp om tillegg. En svak byggherre eller byggeleder og et styre med mangelfull kompetanse blir lett overkjørt når det stormer. Advokatene overtar, og retten dømmer. Styret har vært kynisk mener andre.

I en region hvor vi har sett svære byggeprosjekt på land og til sjøs har erfaringen vært at hvis man mister kontrollen, kan det gå ille. De færreste har jo bunnløse pengebinger, slik for eksempel Statoil/Equinor har hatt, hvor katastrofale kostnadsoverskridelser ble til en slags kultur. Denne kulturen tåler ikke overføring til sykehusbyggeri hvor det er bunn i pengebingen og hvor pasienter og ansatte settes i spill. 

Har det være feil folk i styret?

Det store spørsmålet er: Har Helse Stavanger HF-styret bestått av «feil» folk? Har de under byggingen fungert som et ekkokammer for prosjektdirektør Kari Gro Johanson som jo henges ut i den dramatiske dommen?

Det vi nå er vitne til må få konsekvenser for hele styret i Helse Stavanger HF. Alle bør nå stille sine plasser til disposisjon, men herfra vil jeg konsentrere meg om UiS, med sine tette bånd til Universitetssykehuset via forskning, innovasjon og undervisning inklusiv PhD og professor-produksjon. 

Hva er det vi på UiS har drevet med? SUS skal styre en byggeprosess og SUS har uttalt bærekraftsintensjon? Vårt (UiS) bidrag til dette har vært at vi «leverer» en dekan og professor i samfunnsøkonomi. Ola Kvaløy er oppnevnt av Helse Stavanger HF. Han har sittet i styret i to år under den fatale 600-millionersprosessen. Indirekte bidrar han derved til å svekke UiS og spesielt vårt økonomi-kompetanse-renommé. Alternativet til at UiS bidro med en økonom ville vært at vi bidro med eksperter innen ledelse, innovasjon, risikovurdering, planlegging og kunnskap om tekniske bygge- og prosessløsninger. UiS har jo mange slike! Men de stilles ofte i skyggen av Handelshøgskole-miljøet på UiS, hvor både rektor Klaus Mohn og Ola Kvaløy har sin base.

Kvaløy bør redegjøre

Når UiS-ledelsen oppnevner eller anbefaler, formelt eller uformelt, ansatte til verv er det viktig at vi peker på folk med relevant kompetanse. Det må unngås at det legges for mye vekt på lojale og nære personer i en liten krets av bekjente og venner – for eksempel rundt sittende rektor. Rektor Klaus Mohn er oljeøkonom, har hatt Kvaløy sin dekan-rolle og vært Statoils finansdirektør. Hans kompetanse og krets er, som hos alle, begrenset.

UiS består av mange fag inklusiv humaniora og teknologi. Økonomi er jo ikke alt. Kameraderi og nepotisme må ikke påvirke viktige avgjørelser. Kvaløy bør nå, overfor oss på UiS, redegjøre for sin rolle i 600-millionersfadesen. Vi burde, etter manges syn, hatt valgt rektor på UiS, ikke ansatt, men tapte den kampen. I høst skal det ansettes ny rektor og ansettelsesutvalget bør unngå at det blir nok en økonom og en slags Mohn-forlengelse. Ansettelsen bør reflektere bredden hos UiS og fokusere på ledelseskompetanse.