Har ikke NRK lært noenting?

Gyda Oddekalv (Generasjonspartiet) og Sveinung Rotevatn (Venstre) er reality-TV-deltagere på NRK denne sommeren. NRK har lært sjokkerende lite av debatten rundt Else Kåss Furuseths Ensomhetspartiet, mener Guri Idsø Viken. Foto: Paul S. Amundsen, Stian Lysberg Solum og Heiko Junge, Aftenposten/NTB

Hvem vil mediene stemme inn på Stortinget denne høsten? Svaret får du på en TV-kanal nær deg. Dessverre.

Kritikken rundt Ensomhetspartiet har knapt lagt seg før NRK igjen vender presseetikken ryggen for å lage koselig underholdning. At NRK planla en dokumentarserie om valgkampen til et parti der flere på valglisten er NRK-ansatte, var smått absurd. Men NRK-ledelsen tok i det minste imot den massive kritikken de fikk. Serien ble droppet, og flere NRK-folk trakk seg fra partiet.

Spørsmålet er om noen på Marienlyst tok lærdom. Sjokkerende lite, later svaret til å være ut ifra NRKs sommerprogram.

I serien «20 stjerners sommerferie» skal 20 kjendiser konkurrere om å bli best på ferie. To av disse er politikere: Sveinung Rotevatn (Venstre) og Gyda Oddekalv (Generasjonspartiet). Og ikke bare to av mange, men to av dem som kan avgjøre resultatet. Begge kjemper med nebb og klør om de siste mandatene fra Hordaland, ifølge Bergensavisen, som ikke akkurat er positiv til at valgresultatet i fylket er blitt sommerunderholdning.

NRK, på sin side, er svært positiv.

Aktør i valgkampen

«Denne gjengen er nærere, gladere, mer hjelpsomme, emosjonelle og empatiske enn gjennomsnittet», sier programleder Silje Nordnes om deltagerne i «20 stjerners sommerferie». De er allerede personlighetstestet, så vi får visst god dokumentasjon på det.

Samtidig som folk stemmer mer og mer på synlige folk de liker, fremfor politikk, fremhever altså NRK noen som ekstra likandes. Og vips, så ble NRK en av dem som kan vippe vippeposisjonene i riktig retning. En aktør i valgkampen, med andre ord. Kanskje ingen villet situasjon fra kanalens side, men hvordan skal vi seere vite det, egentlig? Og er det ikke kritisk likevel?

Kun lek og moro, NRK? Det fremstår i beste fall naivt, mener Guri Idsø Viken. Bildet er av deltagerne i programmet «20 stjerners sommerferie». Foto: Julia Marie Naglestad/NRK

TV 2 har allerede omtalt saken. Men de burde kanskje ta en titt i eget studio. Denne måneden kjører TV 2 realityprogrammet «Watt Kjendis», hvor åtte kjendiser konkurrerer om å produsere sin egen strøm. En av disse er Senterpartiets Emilie Enger Mehl. Og, surprise surprise, hun er på usikker plass i sitt hjemfylke Hedmark. Da hjelper det kanskje med litt ekstra imagebygging på TV, godt hjulpet av Norges sykkelkjæledegge Dag Otto Lauritzen, som lover en rå duell mellom Norges tidligere justisminister og en sexolog.

Fremstår naivt

NRKs svar på kritikken rundt «20 stjerners sommerferie» har så langt vært at valgkampdekningen gjøres av nyhetsredaksjonen, og at dette programmet kun er lek og moro. Det fremstår i beste fall naivt.

At både NRK og TV 2 risikerer å påvirke valgresultatet så direkte med sine redaksjonelle valg, er ingen liten sak, heller ikke når det «bare» er underholdning.

Politikk har vært underholdning siden Aristoteles’ tid, og mediene har alltid håndtert og utnyttet underholdningspotensialet i god politisk retorikk og debatt.

Det som likevel virker nytt for meg, er at TV-kanalene ikke erkjenner det voksende politiske (og skal vi si populistiske?) potensialet i det som i utgangspunktet er ikke-politisk underholdning, og derfor, igjen og igjen, glemmer sentrale, presseetiske prinsipper når den delen av sendeplanen legges.

For det er all grunn til å være varsom med underholdning i dagens uforutsigbare verden. Underholdning er en effektiv måte å påvirke opinionen på, enten det er gjennom fiktive fremstillinger av relaterbare karakterer og problemstillinger, gjennom budskap fra kjære mennesker på en scene nær oss eller gjennom ulike realityprogrammer som bygger sympati for de samme personene som senere skal kjempe for gjennomslag for sin politikk.

Lavere tillit

Populærkulturen er politikerens beste venn i en tid der folk får stadig lavere tillit til politikerne, men gjerne hyller reality-kjendiser for sin evne til å gjøre ingenting og likevel komme på TV.

Underholdningsprogrammer når inn i manges hjem, de fremstår ufarlige og sympatiske og skaper en nærhet som konkrete debatter om realpolitikk ofte sliter med.

Å delta i dem er ikke kun lek og moro som avsluttes før «den ekte» valgkampen kommer i gang. Det er imagebygging i en tid der justisministere hylles mer for kjolen sin enn for forrige behandlede lovforslag, der Fremskrittspartiets ungdomsleder får en hel debatt dedikert til Tinder-profilen sin, og der image og image alene gjør deg til president i Ungarn eller USA.

Ingenting er bedre egnet til å bygge valgvinnende image enn reality-TV. Her får deltagerne velge mer eller mindre selv hvordan de vil fremstå, helt uten innblanding fra krevende politiske journalister med bullshitfilter og elefanthukommelse. De får sole seg og spise jordbær og dyppe tåen i sjøen uten å si et ord om politikk, vel vitende om at det de gjør akkurat nå, bidrar mer enn noe annet til nettopp å vinne valg.

Man skulle tro våre gode allmennkringkastere har tenkt noen tanker om hva slags rolle deres programtilbud spiller i dette bildet. De bør åpenbart tenke flere.