Har fått drøyt 160 mill. til sammenslåing, men får ikke røre pengene på to år: – Demotiverende

– Det oppleves som at departementet ikke har tillit til oss. Det syns vi ikke er fortjent, med tanke på prosessen vi har kjørt. Vi har lagt ned alt vi har av ressurser, sier Hanna Sverdrup (H).

Hun er ordfører i kommunen som nå lever på lånt tid: Moskenes i Lofoten.

For en av Norges mest populære turistkommuner, har slitt kraftig med økonomien over flere år.

Derfor har innbyggerne og de folkevalgte bestemt seg for slå seg sammen med naboen Vestvågøy.

Den nye kommunen skal hete Vest-Lofoten kommune, men ikke uten at det ble full krangel om selve navnet.

I bytte mot at kommunene slo seg sammen, lovet regjeringen å slette kommunens kjempegjeld på over 160 millioner kroner.

Men pengene får ikke politikerne i de to kommunene fingrene på før 1. januar 2028.

Det vekker reaksjoner hos de folkevalgte.

Får ikke røre pengene på to år

– Vi syns ikke det er fornuftig. Vi mener at pengene burde vært brukt på å bremse underskuddet i Moskenes, sier ordfører Johnny Finstad (H) i Vestvågøy kommune.

I et brev fra kommunaldepartementet 12. september skriver de vil betale ut en engangsbetaling på 163,5 millioner kroner i oktober 2025.

Støtten er beregnet ut ifra at Moskenes hadde et merforbruk på 146,3 millioner i 2024 og budsjetterte med ytterligere 17,2 millioner kroner i 2025.

Men så står det videre:

«De utbetalte midlene skal plasseres med lav risiko på egen sperret bankkonto, slik at likviditeten fullt ut er tilgjengelig for ny kommune ved sammenslåingen.»

Kommunen får altså ikke tilgang på pengene – og renteinntektene disse gir – før 1. januar i 2028.

Dette mener lokalpolitikerne setter den nye kommunen i en dårligere økonomisk posisjon enn om de hadde fått midlene i dag.

– Ekstra underskudd på 20 mill.

– Jeg vet ikke om de (departementet) har vært uklare eller om vi har misforstått. Vi har vært i god tro på at vi kunne bruke disse pengene til å betale ned gjelden, sier Finstad.

Sverdrup sier at Moskenes betaler rundt 7–8 mill. i renter i året på gjelden.

Derfor mener de to ordførerne at det beste hadde vært å betale ut gjelden allerede nå – og ikke dra med seg disse utgiftene frem mot sammenslåingen.

– Moskenes pådrar seg et ekstra underskudd på opp mot 20 millioner kroner som vi ikke hadde trengt, sier Finstad.

– Enige om hva pengene skal brukes til

Hvorfor departementet har valgt å gjøre det på denne måten, har ikke ordførerne noe godt svar på.

– Det må være at de ikke stoler på at vi slår oss sammen, sier Finstad.

– At dere skal stikke av med pengene, betale ned kassekreditten og ikke slå dere sammen?

– Ja, det kan virke sånn, sier Finstad.

– Men har de grunn for å være bekymret for det?

– Nei. Jeg syns vi har gjort oss tilliten verdig, supplerer Sverdrup.

– Man kunne heller ha snudd på det og sagt at dersom man skulle ombestemme seg, måtte Moskenes ha betalt pengene tilbake, legger hun til.

Hun sier lovnaden om gjeldssletting var en av hovedårsakene til at kommunen kjørte prosessen om en mulig kommunesammenslåing i rekordfart.

– Håpet var å få pengene så tidlig at vi slapp å ta med rentekostnader i neste års budsjett, sier Sverdrup og fortsetter:

– Det er ganske demotiverende å skulle levere enda større underskudd, som egentlig er unødvendig. Pengene står på konto og vi er enige om hva de skal brukes til.

Finstad skyter inn.

– Det blir et dårligere utgangspunkt for den nye kommunen når man må betale renter i to år til.

Mener det vil lønne seg

Kommunedirektør Ketil Finstad-Steira er enige med ordførerne om at det beste hadde vært å betale ut kassekreditten nå i stedet for om to år.

– Ja, det er helt åpenbart, sier han og legger til:

– Men pengene står samtidig på en konto som får renter, så det vil ikke være så veldig stor differanse, uten at jeg kan si hvor stor differansen vil bli nå.

– Men det ville åpenbart lønne seg å cashe ut kassekreditten allerede nå, legger han til.

Kommunen har økt rammen for kassekreditt til 170 millioner kroner. Så langt er allerede 144 av disse millionene brukt.

Nå er målet å ikke bruke mer enn det staten gi, altså 163,5 mill., før sammenslåingen blir et faktum.

Kommunalministeren: Ikke praksis

– Statens bidrag til Moskenes og Vestvågøy er både historisk og ekstraordinær.

Det sier kommunal- og distriktsminister Bjørnar Skjæran (Ap) til NRK.

Han avviser at departementet har vært utydelige på premissene for når pengene skulle utbetales til kommunene.

– Departementet har vært tydelige på premissene for engangstilskuddet gjentatte ganger, både skriftlig og i møter med Moskenes og Vestvågøy. Departementet gikk blant annet gjennom vilkårene for tilskuddet i et møte med kommunene 11. september.

Han legger til at staten ikke har praksis for å dekke merforbruk til eksisterende kommuner, ei heller denne gang.

– Fram til sammenslåingen i 2028 er Moskenes og Vestvågøy selvstendige kommuner med ansvar for egen økonomistyring.

Skjæran har imidlertid forståelse for at kommunen er i en krevende periode, hvor man både skal drive den nåværende kommunen samt å bygge den nye.

– Vi håper og tror at kommunene nå jobber godt med både økonomien og alt annet som må på plass før den nye kommunen trer i kraft i 2028, sier statsråden.