– Har en plikt til å si fra om dette

NVE-sjefen fikk nylig kritikk fra NHO-president og Yara-sjef Svein Tore Holsether for å skjønnmale kraftsituasjonen.

Men det er ikke NVE som bremser kraftutbyggingen, advarer Kjetil Lund.

– Stortinget har besluttet at kommunene skal ha vetorett mot vindkraft. Jeg forholder meg til det. Jeg skal heller ikke blande meg opp i hva det enkelte kommunestyret beslutter, sier han.

– Det vi registrerer er at prosjekt etter prosjekt blir stoppet i kommunene, før de i det hele tatt kommer til konsesjonsbehandling i NVE, sier Lund.

Kunne gitt 10-15 terawattimer

Kommuner har stanset vindprosjekter som kunne gitt betydelige mengder kraft, ifølge Lund.

– Vi gjorde et grovt anslag på slike prosjekter som er stanset av kommunene det siste drøye året. Der er det et anslag på 10-15 TWh. Så er det sikkert noen av disse som ikke ville fått konsesjon, men det gir en pekepinn på omfanget av dette, sier han.

Dette er også omtalt av nisjeblader som Europower og Energiwatch.

Lund står fast på at det skjer mye positivt i norsk kraftutbygging, inkludert oppgradering av stor vannkraft.

Men det er den maksimale ytelsen som økes, for å kunne levere mer når systemet er presset og strømmen er dyr. Det gir ikke så store, nye volumer av kraft.

Det er vindkraft på land som kan gi de store volumene på kort sikt, mener Lund. Stopper det opp, kan kraftbalansen presses. Det kan gi dyrere strøm og gjøre Norge mer avhengig av kraftimport, mener han.

– Jeg synes jeg har en plikt til å si fra om dette, sier han.

– Hvis det fortsetter med full stopp, så vil det merkes tydelig om noen år.

Nederst i saken kan du se en liste over kommuner som har sagt nei til enkeltprosjekter eller vindkraft generelt. Blant disse er Skien kommune, hvor et stort Google-datasenter vil ta i bruk rundt én prosent av Norges strøm fra neste år.

Også Karmøy, Sarpsborg og Porsgrunn har sagt nei til å bygge ut vindkraft. Disse kommunene er vertskap for betydelige kraftforbrukere som Norsk Hydro, Borregaard og Yara.

På Sørlandet gjelder det en rekke kommuner. Blant annet Evje og Hornnes, Hægebostad og Bygland.

Økende kraftbehov

Bakteppet for NVE-sjefens utspill er den store etterspørselen etter kraft i Norge.

Norge har i dag et kraftoverskudd på 22 TWh. Men bare til tiltakene som Miljødirektoratet har anbefalt for å nå Norges lovfestede 2050-klimamål, trengs det mellom 55 og 96 TWh.

– Vi er ikke på noen bane til det nå, sier Lund.

Vil ha mer til kommunene

Noen kommuner åpner fortsatt for å utrede eller bygge ut vindkraft, og mange steder er det allerede vindkraft. Rundt 40 kommuner er med i Landssammenslutninga av norske vindkraftkommuner (LNVK).

– Det kan være tøft for lokalpolitikere og ordførere å stå i disse prosessene, sier LNVK-leder og ordfører i Åmot Ole Erik Hørstad.

– Jeg tror kanskje det må enda kraftigere incentiver til, slik at mer av oppsiden ligger igjen i vertskommunene, sier han.

Han mener at det bør være like gunstig å være vertskap for vindkraft som for vannkraft.

– Hvis man kan øke produksjonsavgiften, samtidig som selskapene får skrive dette av på skatten slik at lønnsomheten deres ikke trues, så kan det hjelpe, sier han.

– Vil det være nok til å motvirke den motstanden vi ser?

– De som er mot, de er mot uansett. De peker på alternativer som kjernekraft, og de vil man nok ikke få snudd. Men for lokalpolitikerne kan økte inntekter oppfattes som positivt. LNVK har også jobbet med en preproduksjonsavgift, som vil gi inntekter fra man har sagt ja, slik at kommunene slipper å vente.

– Tatt for flere år siden

Inntil videre bygges det knapt ut noe kraft, selv om regjeringen, NHO og LO og Energikommisjonen har etterlyst det.

– Noen gir et inntrykk av at det er lite utbygging av ny kraft i dag på grunn av beslutninger som er tatt nå nylig eller at NVE ofte sier nei til konsesjoner. Dette er ikke riktig. Den lave kraftubyggingen nå er resultat av beslutninger som ble tatt for flere år siden, sier NVE-sjef Kjetil Lund.

– Tilsvarende, når prosjektene stanses i kommunene nå, får det ikke konsekvenser umiddelbart. Vi hadde det største kraftoverskuddet noensinne i fjor. Men de beslutningene vi tar nå, vil merkes godt om noen år.

Statnett har anslått at dagens strømforbruk på 140 terawattimer (TWh) vil øke med mellom 40 og 120 TWh i løpet av de neste 24 årene. De mener forbruket vil øke raskere enn produksjonen, slik at kraftoverskuddet dempes.

LNVK-lederen tror det vil ta tid å få bygget kjernekraft, og at vindkraft vil være nødvendig på kort sikt. Men kommunene bør få beholde sitt veto, mener han.

– Det har vært full stillstand i vindkraft på land siden NVE la frem sin plan i 2019. Men nå er det nye prosesser på oppløpssiden. Min anbefaling er å la dette systemet få virke en stund til, og se om kommunene tar ansvaret på vegne av storsamfunnet. Gjerne med litt større inntekter, sier Hørstad.

Ressurser kan gå til spille

Lund peker på at kommunestyret i Grimstad nylig stanset Omre kraftverk.

– Der var det sendt inn melding fra utbygger til NVE. Vi sendte meldingen på høring, arrangerte folkemøter og fikk inn rundt 300 høringsuttalelser. Vi gjennomgikk disse og var i ferd med å fastsette et utredningsprogram. Så ble prosjektet stanset, sier han.

– Da hadde vi brukt anslagsvis tre månedsverk på prosessen, med folkemøter og høringer, før det ble full stopp. Dette er ressurser vi i NVE kunne brukt på prosjekter som det faktisk blir noe av, sier han.

Lund blander seg ikke bort i kommunenes vetorett.

– Jeg forholder meg til det som blir bestemt av Stortinget, men må også formidle konsekvensene.