Har du fortsatt lyslenkene på? De avslører middelklassen, mener eksperten.

Samfunnsgeograf Karl Fredrik Tangen mener lyslenker er blitt et lite minefelt av skikk og bruk, smak og uskrevne regler – særlig for den strebende middelklassen.

Skal du ikke ta den ned snart? Kalenderen viser mars, og på verandaen lyser fortsatt lyslenken jeg satte opp noen uker før jul.

Lyslenker er blitt billigere – og et vanligere syn langt utover vinteren og våren. Men når slutter de å være julepynt og blir til vinter- eller helårslys? Og hvorfor irriterer noen seg over naboens lys?

Kan lyslenkene si noe om hvem vi er, hva vi vil signalisere – og hva vi slipper unna med i nabolaget?

Samfunnsgeograf Karl Fredrik Tangen mener lyslenker er blitt et lite minefelt av skikk og bruk, «classy» og «harry» – og at det største overtrampet ikke nødvendigvis er å la dem henge litt for lenge.

Lysdesigner Helga Iselin Wåseth har noen klare råd om hva som er god og dårlig bruk av dekorlys ute.

Her er åtte spørsmål og svar om lyslenker på denne tiden av året.

Hvor lenge mener du det er greit å bruke lyslenker ute? Svar i spørreundersøkelsen i saken!

1. Har lyslenker ute gått fra å være julepynt til å bli vinter- eller sesonglys?

– Ja, det virker sånn. Lyslenker er blitt billige, enkle å få tak i og en naturlig del av hvordan folk markerer mørketid, vinter og høytid. Når noe sprer seg fort, tar det gjerne tid før de uskrevne reglene setter seg. Først kommer bruken – så kommer diskusjonen om hva som egentlig er greit.

2. Hva sier lyslenkene om eierne – og hva gjør dem «classy» eller «harry»?

– Lyslenker signaliserer alltid noe, enten man vil det eller ikke. Diskrete, varme gule eller hvite lys uten blinking og bevegelse oppleves nok som mer «classy» og at man ikke lar seg rive helt med av høytiden. Men de kan også signalisere noe mer bevisst: at man er avslappet, litt hevet over uskrevne regler, og ikke tar seg selv så høytidelig.

– Mye farger og blinkende lys er tydeligere høytidsmarkører. Da gjelder også en annen sosial kontrakt: Går du «all in», må du også gå ut når julen er over. Det er mer sosialt risikabelt hvis slike lys blir stående langt utover vinteren og våren.

3. Hvorfor irriterer noen seg over naboens lyslenker?

– Fordi det ikke bare handler om lys. Det handler om regler, innsats og sosial orden. Hvis du selv har brukt tid på å følge det du oppfatter som skikk og bruk, og naboen bare lar ting stå, kan det oppleves som at vedkommende tråkker på innsatsen din. Når folk følger regler, er det også fordi de mener at regler skal følges. Hvis andre ikke gjør det, kan det føles som om samfunnet rakner litt.

4. Slipper noen lettere unna med å bryte uskrevne regler enn andre?

– Ikke alle vurderes likt. Det er ofte den strebende middelklassen som er mest sårbar her: De er mest opptatt av å kjenne reglene og mest redde for å bli lest som feil. Da svir det ekstra når den regelbevisste naturfaglæreren har stresset med å få julelysene ned i tide, mens journalistnaboen lar dem henge i mars og slipper unna.

– Det handler ikke om lysene i seg selv, men om posisjon: hvem som må følge reglene, og hvem som kan tillate seg å være litt slurvete, ironisk, «harry» eller «jeg gidder ikke»-aktig uten å bli straffet for det.

5. Hvor lenge er det greit å bruke lyslenker ute?

– Det kommer an på hva slags lys det er. Har du tydelig julete, fargerike og synlige lys, følger det med en forventning om at de tas ned når samfunnet kollektivt skrur av julen – rundt trettendedag, tjuendedag eller når kommunen henter juletreet. Har du derimot diskrete, varme lys uten blink, kan de lettere leses som sesonglys og i praksis få henge mye lenger.

– Det største overtrampet er ikke nødvendigvis å la lysene henge litt for lenge, men å starte julen for tidlig. Gjør du det, risikerer du å bli like forhatt som butikkene når de fyller hyllene med julemarsipan for tidlig. Har du lyslenker med diskret lys, kan de i praksis henge lenge – til og med hele året – men du bør ikke begynne å lyse jul før desember.

Det er ikke bare naboen som merker lyset

6. Er bruk av lyslenker på våren et lysforurensningsproblem?

– Ja, de kan være et problem, særlig fordi de ofte er mindre kontrollerte enn vanlig utebelysning. Mange lyslenker stråler i flere retninger, mens utelamper oftere er rettet ned mot bakken. I en kort periode rundt jul trenger det ikke være så alvorlig, men utover våren blir dette mer sårbart fordi naturen våkner og mange arter er avhengige av naturlige variasjoner av lys som signal. Kunstig lys kan forstyrre balansen i økosystemet, særlig i overgangsfaser som vår og høst.

– Én lyslenke velter ikke økosystemet alene, men summen av mange små lyskilder betyr noe. Derfor bør vi tenke mer gjennom hva slags lys vi setter opp – og om vi trenger mer lys i det hele tatt, forklarer Helga Iselin Wåseth, som er universitetslektor ved Universitetet i Sørøst-Norge med lysdesign som fagfelt.

Hennes inntrykk er at bruken av lyslenker utover vinteren og våren har økt.

7. Er det forskjell på i by og land?

– Å sette opp mer lys i en by som allerede er flombelyst er kanskje ikke det som har størst innvirkning på arter i naturen. Men det er viktig å tenke på at summen av alt lyset bidrar til himmelglødhimmelglødDen svake lysende "kuppelen” over byer og tettsteder som skyldes kunstig lys som spres i atmosfæren og gjør nattehimmelen lysere og stjernene mindre synlige. som gjør byen synlig på flere kilometers avstand.

– Den direkte effekten er klart størst i mørke naturområder. I fjellområder eller andre mørke landskap kan én lyslenke synes langt utover, særlig med snø som forsterker lyset.

8. Hvordan bruke dekorlys ute på en god måte?

Lysdesigneren har følgende punkter på sin sjekkliste:

• Skru av lysene er det viktigste tiltaket. For eksempel kan man bruke timere som skrur av lyset om natten.
• Tenk kvalitet fremfor kvantitet: Bruk færre, men bedre gjennomtenkte lyskilder.
• Vær din egen lysdesigner: Jobb med plassering, fargetemperatur og retning i stedet for å fylle på med mest mulig glorete lys.
• Plasser dekorlyset smart: Gjerne under takutspring eller ved levegger, der det skjermes naturlig.
• Bruk varmt og dempet lys: Velg varm fargetemperatur, lave lysnivåer og rett lyset dit det faktisk trengs – mot trapp, gangsti eller dør.
• Unngå blending og store kontraster: Bruk avskjermede lamper, og pass på at mye lys ett sted skaper kontraster som får områdene rundt til å fremstå mørkere.

Og følgende tommelfingerregel:

– Bruk minst mulig lys, rett det dit det trengs, og la mørket få være mørkt når du ikke trenger belysningen, sier Wåseth, som mener det bør settes i gang en nasjonal dugnad for å redusere lysforurensning.