Har det blitt trendy å være rasist?

Skrevet av:

Khatima Haidari (21), Patrick Habiyambere (19), Iver Bjørneseth (21), Maryam Rizwan (21) og Malaika Bahadur (18), Deltakere i Ungdomspanelet, Integrerings- og mangfoldsdirektoratet (IMDi)

Rasistiske kodeord har blitt trendy og «morsomt» å legge igjen i kommentarfeltene hos personer med minoritetsbakgrunn.

VG og faktisk.no har tidligere funnet over 10.000 slike kommentarer på et utvalg videoer på TikTok.

Dette er i utgangspunktet uskyldige kommentarer, men bak lurer helt andre budskap som er godt kjent blant mange unge.

Dette blir tydelig i kommentarfelt der fraser som «Stem Frp» eller «boller og brus» blir gjentatt mange ganger.

KODESPRÅK: Mange mener at oppfordringen om å stemme på Frp blir brukt rasistisk i kommentarfelt – blant andre ungdomspartiledere, medieforskeren Steffen Krüger og flere kjente tiktokere. Foto: Xueqi Pang / VG

«Stem FRP» blir av noen brukt for å signalisere for personer med minoritetsbakgrunn at Norge er forbeholdt etniske nordmenn, og at innvandrere ikke er ønsket i vår nasjon.

Det er viktig å poengtere at det ikke er rasistisk å mene at man skal stemme på Frp.

Men det er problematisk med dem som legger ut disse kommentarene for å misbruke det politiske partiet – for å ytre egne rasistiske holdninger.

Frasen «boller og brus» refererer til holdningen om at venstresiden i den politiske aksen har en naiv og godtroende innvandringspolitikk.

Mange vil mene at disse kodeordene er greit å skrive, fordi det er ytringsfrihet, men hva bidrar det egentlig til?

Dette sier Frp selv:

VG har en rekke ganger siden januar forsøkt å få Fremskrittspartiets leder Sylvi Listhaug og ungdomspartileder Simen Velle i tale.

Men de ønsker ikke å møte VG til intervju om dette – og viser til Frps assisterende generalsekretær Helge Fossum.

– Dersom du er rasist og vil få gjennomført rasistisk politikk i Norge, er ikke Frp partiet for deg. Vi tar sterkt avstand fra forskjellsbehandling av mennesker basert på kjønn, religion, legning eller etnisk opprinnelse, sier Frp-talsmannen til VG.

NORGESBESØK SKAPTE KAOS: Youtube-stjernen IShowSpeed streamet live fra Norge i juli i fjor. Det skapte kaos i Oslo sentrum. I etterkant fikk mange ungdommer med minoritetsbakgrunn skylden for bråket som oppsto. Dagen etter besøket begynte flere og flere å skrive «Stem Frp» i kommentarfeltene på sosiale medier. Foto: Amy Harris / AP / NTB

Frasene skaper en dominoeffekt som fører til polarisering, og som igjen kan være en faktor for uro i samfunnet.

Rasistiske kommentarer skaper altså en ond sirkel som kan fortsette å eskalere fra generasjon til generasjon, hvis vi ikke gjør noe med dette.

Rasisme og diskriminering er ikke medfødt, men noe som er innlært, og derfor må vi endre dagens holdninger.

For å bekjempe rasisme og diskriminering må barn og unge få kunnskap om temaet gjennom klare definisjoner, forskning og innsikt i hvordan rasisme rammer ulike grupper.

Det er avgjørende å starte tidlig med undervisning som gjør det tydelig at rasisme ikke er medfødt, men tillært, og at ingen som opplever rasisme, skal føle skyld for det.

En holdningsendring må til, der respekt, empati og forståelse for mangfold blir en naturlig del av barn og unges oppvekst.

Skoler må være aktive arenaer for denne læringen.

Samtidig må barn og unge vite hvordan de kan reagere på rasisme – både ved å søke støtte i trygge fellesskap, dele erfaringer og ha tilgang til hjelpetjenester som kan gi veiledning.

Vi har foreslått tiltak til Barne-, ungdoms- og familiedirektoratet og ung.no for å bekjempe rasisme blant barn og unge.

Disse tiltakene tar utgangspunkt i at rasisme er et lært problem og krever en systematisk holdningsendring.

Derfor er det viktig med et kunnskapsløft gjennom undervisning fra tidlig alder, der det gjøres klart at rasisme er straffbart og et menneskeskapt problem.

Ingen er født rasist, og det er aldri offerets feil.

Videre må skoler og ungdomsklubber legge til rette for åpne diskusjoner om hverdagsrasisme, slik at ungdom kan lære å kjenne igjen skjulte former for diskriminering og hvordan de kan si ifra.

Dette kan for eksempel skje gjennom tema-uker i skolen med fokus på mangfold og inkludering, der mangfoldsrådgivere kan bidra med sin kompetanse i undervisningen.

Det er også viktig å nå ungdom der de er, blant annet ved å bruke relevante plattformer som TikTok og øke synligheten gjennom informasjonsplattformer.

Samarbeid med influencere ungdom ser opp til, kan også være et effektivt virkemiddel for å spre informasjon om rasisme og rettigheter.

I tillegg bør det arrangeres workshops og events på skoler og ungdomsklubber for å øke bevisstheten og gi ungdom verktøy til å håndtere diskriminering.

Til slutt er det avgjørende å oppfordre til dialog gjennom åpne diskusjoner i skoler og ungdomsgrupper, slik at ungdom kan dele erfaringer og lære av hverandre.

For at anbefalingene skal fungere må både myndigheter og skoler ta ansvar for å bruke dem i praksis.

Rasisme og diskriminering er skadelig, fordi det begrenser menneskers muligheter og rettigheter.

Urettferdig behandling på arbeidsplassen eller skolen gjør det vanskeligere å oppnå suksess. Slik urettferdighet hindrer integrering i samfunnet.