Har betalt ut millioner etter svikt i kommunikasjonen

3 hours ago 7



Norsk pasientskadeerstatning (NPE) har utbetalt flere titalls millioner i saker som handler om kommunikasjonssvikt. I 32 av sakene døde pasienten.

 Frode Sunde / TV 2
TUSENVIS AV FEIL: Hvert eneste år begås det titusenvis av feil på norske sykehus. I flere av disse sakene har NPE betalt ut erstatning. Foto: Frode Sunde / TV 2

Publisert 22.09.2024 17:39 Sist oppdatert 8 minutter siden

Gjennom en rekke saker har TV 2 satt lys på de enorme konsekvensene det kan få når kommunikasjonen svikter på norske sykehus.

De siste fem årene har nesten 1000 personer dødd, og over 3000 har fått betydelig skade i saker der kommunikasjon har vært en medvirkende årsak. 

Også hos Norsk pasientskadeerstatning har de i samme periode hatt en rekke saker om svikt i kommunikasjon og informasjon. 

– For de det gjelder kan kommunikasjonssvikt bli svært alvorlig, og i verste fall føre til dødsfall, sier avdelingsleder Anne-Mette Gulaker. 

 Martin Berg Isaksen / TV 2
Anne-Mette Gulaker, konstituert direktør i Norsk pasientskadeerstatning. Foto: Martin Berg Isaksen / TV 2

Feil informasjon om behandling

NPE har fått inn rundt 300 saker de siste fem årene der kommunikasjons- og informasjonssvikt har vært hovedspørsmålet. Dette gjelder saker fra hele helsevesenet, både sykehus, fastleger og tannleger. 

Totalt har de utbetalt 75,4 millioner kroner. 

– Det kan gjelde at pasienter får feil informasjon om behandlingen de skal gjennom, for eksempel hvordan skal de håndtere medisinene de får utlevert eller hvor mange tabletter de skal ta, sier Gulaker. 

For å få utbetalt erstatning må det slås fast at pasientskaden skyldes svikt i behandlingen og at skaden har ført til økonomisk tap. 

NPE har gitt medhold i rundt halvparten av sakene som har kommet inn, totalt 143 saker.

To områder peker seg ut

I 32 av erstatningssakene døde pasienten av skadene. Gjennomsnittsalderen på de døde er 53 år, men det er ifølge NPE et stort spenn i alder. 

Tall TV 2 har fått fra NPE viser at det er svikt i behandling eller svikt i diagnostikk som står oppført som årsak i de fleste sakene. 

– Viktigheten av god kommunikasjon kan aldri understrekes nok. Pasienter kan være sårbare og være påvirket av smerter eller medikamenter i møte med helsepersonell, og god informasjon er derfor vesentlig, sier Gulaker. 

 Frode Sunde / TV 2
TO OMRÅDER: Det er særlig to områder som skiller seg ut i erstatningssakene NPE har behandlet. Foto: Frode Sunde / TV 2

TV 2 har også fått innsyn i hvilke medisinske områder de ulike dødsfallene er under. Mens det er noen dødsfall knyttet til hjertesykdom og infeksjonssykdom, er det to kategorier som peker seg ut. 

Hele elleve av kommunikasjons-dødsfallene NPE har gitt medhold til handler om psykiatri, mens fem er i kategorien svulster og kreftsykdommer. 

– Ingen pengesum kan erstatte tapet av et menneskeliv. I de dypt tragiske sakene hvor det har endt med dødsfall, så opplever vi at et medhold fra NPE gir svar til pårørende om hva som har gått galt i behandlingen, sier Gulaker. 

– Grove feil 

Erstatningssummen blir da ofte brukt til å betale for begravelse eller andre økonomiske konsekvenser dødsfallet har gitt. 

Pasient- og brukerombud Jannicke Bruvik mener det er svært viktig at pasienter og etterlatte føler seg sett og hørt dersom de har blitt utsatt for feil eller avvik. 

– Hvordan feil håndteres i etterkant har stor betydning for videre tillit. Der tjenesten beklager, lytter, tar ansvar og ønsker å lære av feilen, der kan tilliten opprettholdes eller gjenvinnes - på tross av grove feil, sier Bruvik. 

 Jenny Eidesvik / TV 2
VIKTIG: Hvordan man blir møtt etter å ha blitt utsatt for en feil i helsevesenet kan ha mye å si, mener pasient- og brukerombudet. Foto: Jenny Eidesvik / TV 2

For mange etterlatte er det også viktig å gjøre det de kan for å hindre at samme feil skjer igjen. 

– De aller fleste kontakter oss med et ønske om at dette ikke skal skje noen andre. Derfor har alle våre kontorer regelmessige møter med helsetjenesten for å gi tilbakemeldinger og snakke om hva som kan gjøres annerledes, sier Bruvik. 

Read Entire Article