1 week ago
18
Bare timer og dager etter påbegynt behandling med cellegift, tror forskerne at de kan se om behandling virker.
Publisert 10.05.2024 08:14
I dag kan det ta flere måneder før en kreftpasient får svar på om behandlingen fungerer. Det kan det snart bli slutt på.
Ved det nye blodkreftsenteret som i september åpner i Bergen, skal man ved hjelp av mer presis diagnostikk hjelpe personer med kreft på en raskere og mer effektiv måte.
– Det sentrale er å hurtig identifisere de pasientene som ikke reagerer på behandlingen. Deretter kan vi raskt få de over på en behandling som kan virke, sier forsker og professor Eivind Valen ved Institutt for biovitenskap, UiO.
Kan redde liv
Han er en av forskerne som står bak en storsatsing på bedre behandling av blodkreft.
– At man tidlig finner en behandling som fungerer, kan bety alt. Det kommer selvsagt også an på hvor fort kreften utvikler seg, men dette håper vi kan redde liv, sier Valen.
Han forteller at hans arbeid ved det nye blodkreftsenteret dreier seg om å forstå hva som foregår inne i cellene.
Ved å studere på enkeltcellenivå kan forskerne få en ny forståelse av hvordan kreften utvikler seg. Ved hjelp av ny teknologi kan man også kartlegge aktivitet fra alle gener i en celle.
– Vi har allerede tyvstartet litt. For meg som jobber mye med grunnforskning, er det utrolig gøy å være med på noe som kan få direkte følger for pasienter, sier Valen.
11.000 dør årlig
Kreft er den største dødsårsaken i Norge. Til enhver tid er det omkring 30.000 mennesker med kreft, og 11.000 dør årlig. Kreft er også den største dødsårsaken globalt, og øker raskt med økende levealder.
I slutten av april møttes forskerne ved UiBs nye K.G. Jebsen-senter for blodkreft for å planlegge arbeidet som starter for alvor 11. september.
– Senteret blir unikt på grunn av sammensetningen av kompetanse og forskere, sier det nye senterets leder, professor og overlege Bjørn Tore Gjertsen ved UiB og Haukeland Universitetssykehus.
Utvikler ny diagnostikk
Han tror de i løpet av senterets levetid på fem år kan utvikle metoder for å matche presisjonsmedisin med presisjonsdiagnostikk.
– Vår forskning tyder på at kreftcellene avslører manglende responstimer og dager etter start på behandlingen, forteller senterleder Gjertsen.
Han sier de vil få verdifull informasjon om den enkelte pasient ved å følge kreftcellene nøye og hente ut informasjon om immunceller og støtteceller som påvirker behandlingseffekt.
– På den måten får vi en mer nøyaktig og dynamisk skreddersøm av behandlingen, sier Gjertsen.
Frivillig å delta
I første omgang er det omkring 200 pasienter som vil få tilbud om å delta med prøver. Informasjon om studien vil de få gjennom Blodkreftforeningen og fastlegen.
– Pasientene bestemmer selv om de vil være med. Vi vil først teste ut styring av behandling i små kliniske forsøk eller studier, sier Gjertsen.
Han tror fremtidens måte å behandle kreft på vil kombinere presisjonsdiagnostikk og presisjonsterapi. Det betyr mer nøyaktig diagnostikk under selve behandlingen. Ikke bare før behandling og etter et tilbakefall.
– Funksjonell diagnostikk under behandlingen vil gjøre det mulig å korrigere behandlingen tidlig, helst etter noen dager. Eller skifte behandlingsstrategi helt, sier forskeren.
Han tror vi i årene som kommer vil se stadig bedre behandling for mennesker som rammes av kreft.
– Om ti år tror jeg at vi har en langt mer detaljert diagnostikk på kreftsykdommer. For de mest aggressive kreftformene, og for kreft med spredning vil slik funksjonell diagnostikk hjelpe. For eksempel at vi ved diagnose har funnet en spesiell sykdomsmutasjon eller et spesielt protein på eller i kreftcellene som behandlingen kan rettes mot.
Studerer endringer i cellene
En annen sentral forsker ved det nye senteret er professor Simona Chera ved UiB, som er ekspert på hvordan stamcellene utvikler seg.
– Vi forsøker å kontrollere skjebnen til cellene. For eksempel kreftceller som deler seg, sier Chera.
Gjennom blant annet museforsøk forsker hun på celleforandringer.
– Når man forstår mekanismen i en celle og hva problemet i den er, kan man angripe det på en veldig spesifikk måte, sier forskeren.
Hovedmålet med det nye senteret er å utvikle diagnostikk på enkeltcellenivå som avdekker respons på behandling etter timer og dager, og bruke denne informasjonen til å optimalisere eller erstatte den planlagte behandlingen.
Det nye sentret åpner 11. september og har en et budsjett over fem år på 43 millioner kroner.
English (US)