Han var kjent som en bad boy. Beskyttet det ham?

Noen ganger hjelper det å ha rykte på seg for å være en bad boy.

Kanskje kan det ha bidratt til at voldsanklagene mot musikkmogulen Diddy kunne svirre rundt i kulturen i flere tiår, før han nå etter langt om lenge blir stilt for retten. Etter å ha levd et voksenliv i nesten ubegripelig luksus, kan Diddy måtte tilbringe resten av livet i fengsel. Amerikanske myndigheter anklager ham for trafficking, for transport av enkeltpersoner med prostitusjon som hensikt, og for «racketeering», altså organisert kriminalitet.

Det var jo ikke slik at tegnene ikke var der.

I 1997 kom desemberutgaven av Vibe med to forskjellige forsider. Begge hadde bilde av rapperen og produsenten Diddy, som den gang gikk under navnet Puffy. På det ene var han en hvitkledd engel, på den andre halvnaken, med overskriften «Bad Boy». Hele konseptet lekte med at han hadde både en lys og en mørk personlighet. Hvilken side han selv identifiserte seg med, kunne man ane. Fire år tidligere hadde han gitt plateselskapet sitt navnet Bad Boy Records.

Mange år senere skulle Danyel Smith, sjefredaktøren i Vibe, fortelle at Diddy hadde truet henne på livet da han ikke fikk se coverne før de gikk i trykken.

Men han var allerede så mektig. Diddy var den økonomiutdannede middelklassegutten med musikkbransjens beste nese. Han fant autentiske, kredible artister som Biggie Smalls og Mary J. Blige og skjøv dem inn i den kulturelle mainstreamen. Han børstet gatestøvet av hiphopen og gjorde den myk, innsmigrende, tilgjengelig for alle.

Det er knapt noe barn av nittitallet som ikke har danset til hans «I’ll Be Missing You», som var et monument til den da avdøde Smalls. Diddy ekspanderte og solgte konjakk og dyre klær, han gikk inn i film- og TV-bransjen. Og han fikk seg en verdensberømt kjæreste i Jennifer Lopez. Gjennom dette to år lange forholdet ble han selv enda mer berømt. Han var et like vanlig syn i kjendisbladene som i musikkbladene.

Den hiphopen han representerte var assosiert med luksus, med de dyreste motehusene, med særdeles prangende forbruk. Med grenseløshet. Som en svart Gatsby arrangerte Diddy enorme fester, de såkalte «White parties», der et menasjeri av stjerner og toppolitikere stilte. Han var hiphopens dandy.

Med et slikt image er det ingen som blir forbauset over at du lever et utsvevende liv. Og når alle vet at våpen og pene damer er en del av stilen din, skal det kanskje, paradoksalt nok, mer til at for at de tar innover seg at det ikke bare er snakk om posering og estetikk, ikke bare personlig dekadanse. At det kanskje begås grove forbrytelser i kulissene.

De som forteller at de opplevde vold og overgrep fra Diddy, og utpressing og trusler i etterkant, forteller historier som ligner på hverandre. Mange sier at de var for redde til å gå ut med det de hadde opplevd, at følte seg maktesløse mot en mann med et enormt nettverk og nærmest ubegrensede ressurser.

Den typen makt gjør nok at man kan føle seg usårlig. Slik må Diddy ha følt seg, hvis anklagene mot ham viser seg å stemme. Historiene om hans såkalte «freak offs», flere dager lange orgier med sex og dop med venner og prostituerte, er historien om en vane som er organisert, og som involverer mange mennesker.

Dersom han har levd på denne måten, over lang tid, vitner det om en enorm tiltro til egen makt og evne til å kontrollere situasjonen. Det er nettopp dette, nivået av organisering, som er grunnlaget for den mest alvorlige anklagen mot Diddy. Det er anklagepunktene om «racketeering» som kan sende ham i fengsel på livstid, dersom han blir dømt.

For når kontrollen først glipper, er den borte. Etter straffesaken venter over seksti sivile søksmål, fra en rekke anklagere som sier at de har blitt utsatt for overgrep, vold og trusler. Flere av dem forteller om motvillig deltagelse i Diddys «freak offs», noen av dem skal ha vært mindreårige da det skjedde.

Diddy selv nekter for å ha gjort noe galt, og hevder at all seksuell kontakt han har hatt har vært frivillig for alle parter. Men aktoratet vant nylig en seier da de fikk lov til å legge frem et klipp fra en overvåkingsvideo i retten.

Videoen, som allerede har hatt stor rekkevidde på nett, viser Diddy som angriper sin ekskjæreste Cassie Ventura, slår henne og sleper henne gjennom en hotellkorridor.

Ventura er et av de fire hovedvitnene i saken. Hun har hevdet at Diddy kontrollerte livet hennes, voldtok henne og presset henne til å ha sex med mannlige prostituerte i tiden de var sammen. Så langt er det også svært få som har vært villige til å forsvare Diddy.

Og der vises også ulempen ved å være en bad boy i flere tiår. Ingen gråter for deg når makten brister.