Han var del av hjerneflukten som gjorde USA mektig. Nå skjer et ras som bekymrer eksperter.

USA er i ferd med å gi fra seg sitt lederskap innen vitenskap og teknologi, mener eksperter. Nedskjæringer kan koste landet dyrt.

På 1930-tallet opplevde USA «brain gain» da hundrevis av skarpe hoder fra Europa – som Albert Einstein – bosatte seg i USA. I dag står amerikanerne overfor en «brain drain» – hjerneflukt. Foto: AP

Den tyskfødte fysikeren Albert Einstein bosatte seg i USA da Hitler fikk makten i Tyskland i 1933. Tilstrømningen av forskere og akademikere fra Europa fra 1930-årene endret verden. Det la grunnlaget for USAs høyteknologiske forsprang etter den andre verdenskrig.

Nå er det amerikanernes tur til å oppleve en hjerneflukt uten sidestykke.

Samtidig søker færre utenlandske studenter seg til Donald Trumps USA. Usikkerhet rundt visum og opphold, innskrenket akademisk frihet og milliardkutt for lærestedene er dårlig reklame.

– Vi står ved et veiskille der vi kan gi fra oss lederrollen til andre, også til økonomiske eller militære rivaler. Det sier Thomas P. Kimbis, sjef for USAs forening for postdoktorerpostdoktorerForskerstilling for personer som har avlagt doktorgrad..

Det kan også skade USAs økonomi, viser undersøkelse gjort ved American University.

Til angrep mot lærestedene

Siden Trumps retur til makten er et dusin presidentordrer rettet mot utdanningssektoren.

Flere ting rammer forskningen nå:

• Føderal støtte til mangfold, likeverd og inkluderingmangfold, likeverd og inkluderingSåkalte DEI-programmer -diversity, equity and inclusion. forbys.
• USAs regjering har kuttet dramatisk i offentlige bevilgninger til forskning og utvikling. Tusenvis av statlige forskere er sagt opp, og hundrevis av prosjekter innen klima, kreft, Alzheimers og hiv-forebygging er stanset.
• Milliardkutt og press på universiteter truer den akademiske frihet.
• Strengere regler for studentvisum.
• Store mengder vitenskapelige data slettes. Det rammer særlig klimaforskning.

Nye forskningskutt inngår i presidentens forslag til nytt statsbudsjett.

– Vi kommer til å ta fra Harvard skattefritaket, skriver Donald Trump på Truth Social, og han hevder:

Stengte laboratorier

Bevilgningene til National Institutes of Health (NIHNIHEn etat underlagt USAs helsedepartenment. Ansvarlig for USAs føderale innsats innen biomedisinsk og helserelatert forskning.) skulle fryses. NIH støtter titusener av forskere. Pålegget ble trukket kort etter. Men skaden var skjedd.

– Dette betyr mindre forskning. Lysene i laboratorier over hele landet vil bokstavelig talt slukkes. Det sa David J. Skorton og Elena Fuentes-Afflick i Association of American Medical Colleges.

Europa og Canada er neste for mange

Tallene peker i én retning:

• Det anerkjente tidsskriftet Nature gjennomførte i mars en undersøkelse blant forskere. 75 prosent av de 1600 som svarte, oppga at de vurderte å forlate USA. Mange ser etter jobb i Europa og Canada.
• Amerikanske forskere sendte 32 prosent flere søknader til stillinger i utlandet mellom januar og mars i år enn i tilsvarende periode i fjor. Det viser data fra Nature Careers – en global plattform for vitenskapelige jobber.
• Etterspørselen fra utenlandske studenter som ønsker master- eller doktorgradsstudier i USA, har falt 42 prosent siden årsskiftet.

Universitetene ga USA makt

Statsviteren Ivan Krastev peker på universitetenes betydning for amerikansk innflytelse. Han leder Senteret for liberale strategier i Sofia og er tilknyttet Institute for Human Sciences i Wien.

– Det var de som tiltrakk seg de beste og klokeste hodene i verden. Herfra kom de fleste innovasjoner, sa Krastev i et talkshow på den tyske TV-kanalen ZDFZDFLedende tysk fjernsynskanal og almenkringkaster. nylig.

Han tror at USA om ti år vil ha betalt en høy pris for det som nå skjer.

– I Europa finnes det allerede en ung generasjon som ikke reiser like mye til USA for å studere og gjøre videre karriere som for 20 år siden. De ser at slutten på kulturen der allerede er innledet.

Kina og Europa åpner for flere

Kina er allerede verdensledende innenfor flere teknologier og forskningsfelter. Omveltningene i USA kan gi Kina forsprang på flere områder. Og kineserne er alt i gang med rekrutteringen.

En annonse som verserte i flere sosiale medier forrige måned, inviterer «globale talenter til å utvikle karrieren» og starte virksomhet i byen Shenzhen.

Zoe Lofgren, kongressmedlem for Demokratene, er bekymret. Hun frykter at amerikanske masseoppsigelser «setter vår evne til å konkurrere med Folkerepublikken Kina i fare».

Europa, inkludert Norge, er også på ballen. Frankrike har lansert initiativet «Choose France for Science»-initiativet. Målet er gjøre det enklere for forskere som vil flytte til Europa. Mandag startet en konferanse om dette ved Sorbonne-universitetet. Frankrikes president Emmanuel Macron og EU-kommisjonens president Ursula von der Leyen står i spissen. I tillegg til EU-landene deltar også Norge, Storbritannia og Sveits.

Universitetet i Aix-Marseille har programmet «Safe Place for Science». Belgias Vrije Universiteit Brussel har åpnet postdoktorstillinger for amerikanske forskere, og Nederland har opprettet fond for å rekruttere utenlandske forskere.

Det norske Forskningsrådet har nettopp satt av 100 millioner til å skaffe flere forskere til Norge.

Rømte fra Hitler

Et tusentall forskere og akademikere forlot Tyskland i 1930-årene. En hovedgrunn var utrenskninger av akademikere med jødisk opphav.

Dermed forsvant ledende forskere innenfor fysikk, matematikk, kjemi og medisin. 24 av dem var allerede, eller kom til å bli, nobelprisvinnere.

Den aller mest kjente var tyske Albert Einstein. Da Hitler kom til makten i 1933, var han i USA. Der ble han værende.

Flyktningene bidro sterkt til å sette fart på USAs utvikling av atomvåpen, radar, mikroelektronikk, polymerer (bl.a. plast) og moderne matematikk.

Med utrenskningene og hjerneflukten fra Tyskland flyttet det vitenskapelige tyngdepunktet fra Sentral-Europa til den engelskspråklige verden.