2 hours ago
1
Knuste planker og forvridde stålbiter tårner seg opp i en svær haug. På bakken ved siden av ligger en knust, rosa barnestol.
Ende-rekkehuset som stod her hadde fire etasjer. I første etasje bodde en storfamilie på seks: José Robles Ramos, hans to døtre og deres tre små jenter.
– Døtrene mine …, begynner Ramos.
– De var så kjærlige. Jeg har forsørget dem og de har passet på meg, sier han til TV 2.
– Og de elsket barna sine veldig høyt.
Det var full rulle i huset med tre barn på 1, 2 og 4 år.
Onsdag 24. juni hadde familien spist middag, og døtrene skulle gjøre barna klare for leggetid. Bestefaren gikk bort til en nabo for å se Brasil spille mot Skottland i VM.
Noen få minutter ute i kampen, begynner bakken å riste.
– Naboene mine ropte: Løp, løp, det er et jordskjelv! Jeg sprang hjem, forteller han.
– Men det var allerede for sent.
Han starter desperat å grave gjennom restene av huset.
– Jeg ropte og ropte: Daniela, Gregoria, Mia – barnebarnet mitt! Men ingen svarte.
Dagene går. Uten et eneste livstegn fra ruinene.
– Jeg skal si deg sannheten rett fra hjertet. Jeg hadde allerede mistet håpet, sier Ramos, og rister svakt på hodet.
– Jeg skulle ønske jeg hadde vært sammen med dem. At de hadde tatt meg med seg.
Gravemaskinene begynner å jobbe på tomten. De må løfte vekk store mengder vrakrester for å komme ned til det som var hjemmet deres.
De fem savnede blir funnet sammen.
– Redningsmannskapene sa de hadde forsøkt å løpe ut. Men de ble truffet før de kom så langt, forklarer Ramos.
Han innser raskt at begge døtrene er døde. Det er også de to minste. De ble bare ett og to år gamle.
Men underst ligger vesle Mia på fire år.
– Redningsmannskapene ropte plutselig: «Stille! Stans maskinene!»
Det blir musestille i området. Ramos får beskjed om å komme bort og ta Mia i hånden.
Hun griper den.
– Gud ga meg livet og styrken til å fortsette å leve, sier bestefaren rørt.
– Fordi han i det minste ga meg én som overlevde – slik at jeg skulle ha håp, og kjempe for henne.
Mirakelet gir også motivasjon til redningsmannskapet.
– Bestefaren gikk inn, og da han rørte ved henne, våknet jenta. Det var som et mirakel fra Gud, sier redningsleder Juan José Laya til TV 2.
– Jenta våknet til liv igjen, og det gir oss styrke til å jobbe videre.
Han leder arbeidet med å hente ut de døde. Han forteller at de har lagt merke til noe som går igjen hos flere av de overlevende: De har blitt beskyttet av andre.
– Vi har sett at når det er tre eller flere ofre, så blir ofte en person beskyttet av andre, sier Laya.
– En person klemmer en annen og beskytter ham.
Vesle Mia ligger nå på sykehus. Legene har sagt at hun vil bli helt frisk igjen. Men etter råd fra helsepersonellet, har ikke Ramos fortalt Mia at både moren og lillesøsteren, og tanten og kusinen, er døde.
– Vi må være tålmodige, vi kan ikke si noe til henne, sier Ramos.
– Hun spør hele tiden etter moren og lillesøsteren. «De er hjemme, de er hjemme», svarer vi.
Ramos lurer på hvordan barnebarnet skal komme over traumet.
– Tenk på at alt hun gjennomgikk der nede – fanget i fire dager, sier han, før han legger til at sykehuset har lovet fireåringen hjelp av psykolog.
Ramos sine to andre barn overlevde katastrofen, og sammen skal de ta hånd om veslejenta.
– Hvordan ser du for deg fremtiden?
– Det som gjelder nå er å overleve og kjempe for henne. Det er alt som betyr noe.
English (US)