Han må sprenge grenser for å oppfylle drømmen. Men er Salum Kashafali rå nok?

– Klar?

Langs veggen rister Salum Kashafali løs på baksiden av låret.

Det foregår en jakt i kroppen hans. I løpet av de neste sekundene kan selve nøkkelen avdekkes.

18 kameraer har blikket stivt rettet mot punktet i gulvet, som gir svar. På sidelinjen følger flere forskere spent med.

– Ja!

Det smeller fortere og fortere i underlaget gjennom hallen.

Salum har nesten ikke syn rett frem. Men spørsmålet er om kroppen hans har de brutale kreftene som må til, for å løpe mot verdens raskeste personer?

For tre år siden ble Salum tidenes raskeste på 100 meter i Paralympics.

Den gullmedaljen kom etter dramatiske hendelser i livet.

Vulkanutbrudd, krig og flukt snudde opp ned på livet hans. Så ble hans genetisk arvelige og medfødte øyesykdom tøff å takle.

Nå vil sprinteren bryte en barriere. Det nye målet er hans ultimate utfordring.

Denne helgen tøyes strikken maksimalt for menneskekroppens grenser i Paris. Denne gang må Salum følge med fra sidelinjen når de beste kjemper om OL-gull på 100 meter.

Noah Lyles viser frem enorm spenst før 100 metersfinalen under VM i Budapest. Lyles tok gullet i dette løpet.

Foto: AP

Noah Lyles viser frem enorm spenst før 100 metersfinalen under VM i Budapest. Lyles tok gullet i dette løpet.

Foto: AP

Men den norske sprinteren vil gå fra gull i Paralympics til å stå på startstreken mot de raskeste i verden.

Målet er å kvalifisere seg til 100 meter i internasjonale mesterskap – EM, VM og OL i årene fremover. Der vil han i så fall møte personer uten nedsatt funksjonsevne.

Dersom han skulle klare det er det en bragd av de helt sjeldne.

– Det er en drøm og et håp jeg jobber mot, sier han.

Men er det mulig?

For forskeren er det dette som er avgjørende for øvelsen som kårer verdens raskeste.

Og slike personer er spesialiteten hans. Nå er Paulsen på plass for å plukke fra hverandre Salum.

– Skal du bli en 10 blank-løper, så må du ganske naturlig, nesten uten trening, løpe på 11 blank, sier Paulsen.

Nå lar Salum forskere på Norges idrettshøgskole, i samarbeid med NRK, granske kroppen hans.

En rekke tester skal avsløre hans sterke og svake sider:

Undersøkelsene skal få personer til å sperre opp øynene og gi sprinteren en aha-opplevelse.

Testene skal også gi svar på om kroppen hans har potensial til å oppnå hans store drøm.

– Jeg tror egentlig at jeg må bli litt bedre på alt, for å komme nær det målet jeg har satt meg, sier Salum.

Men verdensrekord i paraklassen holder ikke. Det holder heller ikke å være raskest i Norge.

Han må bli 0,2 sekunder bedre for å være sikret direkte plass til Europamesterskapet, noe som tilsvarer rundt to meter. Det høres kanskje ikke mye ut. Men på 100 meter er det et stort gap. Samtidig kom halvparten av løperne seg til EM med svakere tider gjennom plassen på verdensrankingen.

Kravene til å delta i OL og VM er enda tøffere.

– Styrken min er at jeg aldri gir meg, sier Salum.

Det er om to år han mener at han skal komme opp til sitt maksimale nivå.

– Han er jo 30 år, men man skal ikke sette begrensninger. Han har jo hatt en progresjon, påpeker Stephan Johansson, treneren Salum har oppsøkt for å ta et nytt steg i karrieren.

Materialet han har å jobbe med, innsiden av elevens kropp, skal vise seg å ha en spesiell gave.

Lederen for muskel-sene forskningsgruppen på Norges idrettshøgskole stirrer overrasket rett inn i sprinterens indre.

På benken spretter en tommel i været.

– Det må være noen forskjeller genetisk. Jeg liker å tro at det er forskjeller, sier Salum fra liggende posisjon.

Bak ham brettes lårmuskelen hans ut.

Med ultralydapparatet i hånden er Seynnes vant til å søke inn i dypet av atleter. Men det han nå har foran seg skiller seg ut.

– Det er kanskje første gang jeg har sett den så stor. Det er interessant, forklarer Seynnes.

For å se hele hamstringsmuskelen har han vært nødt til å justere opp dybden på ultralydmaskinen til sju centimeter.

– Det er nesten en penislengde, utbryter Salum kjapt og bryter ut i latter.

Det var først i 16–17 årsalderen han skjønte at kroppen hadde fått noe fra naturens side. Den var bygget for å løpe fort.

Han begynte å vinne med en gang.

– Da tenkte jeg; dette er noe for meg, sier Salum.

Men det lå et hinder i veien.

Det var knalltøft å håndtere at synet sviktet på grunn av hans medfødte og genetiske synssykdom, Stargardts sykdom.

– Alt rundt meg er som et utydelig bilde. Hvor mye det påvirker meg, det vet jeg ikke, forklarer Salum, som rett frem bare har noen prosent skarpsyn.

Da synet sviktet var det omtrent slik han opplevde å se en løpebane, målt mot en person med vanlig syn:

Men over tid jobber hjernen for å fylle inn det som mangler i synsfeltet. Nå er det blitt vanskelig for Salum å forklare hva han ser, eller ikke ser.

Han innser imidlertid at han kanskje aldri vil kunne løpe så fort, som det han kunne gjort med et perfekt syn.

Andre med samme øyesykdom har likevel klart å overvinne enorme barrierer.

Amerikanske Marla Runyan klarte utrolig nok å gå fra gull i sjukamp i Paralympics til 8. plass på 1500-meter løping under OL i 2000.

Selv vil ikke Salum tenke på synet som en svakhet i hverdagen.

– For det er noe jeg må leve med resten av livet.

I det røntgenstrålen begynner å virke trekker testlederen ut av rommet.

En hodeskalle kommer gradvis opp på skjermen. Maskinen overser ikke en millimeter av kroppen i dette rommet.

–Sprinters are born, not made, mener Salum.

Kanskje har han rett i eget tilfelle.

Blant tidenes raskeste dominerer utøvere fra USA og karibiske øystater. Felles for dem er opphavet fra Vest-Afrika.

Salum kom selv som kvoteflyktning til Norge, fra det sentralafrikanske landet Kongo da han var ti år.

– Jeg kommer fra et liv der vi hadde superlite. Men vi har en utrolig fin kultur der vi er takknemlige, forteller han.

Vulkanutbruddet, som herjet med hjembyen hans i 2002, skulle bli starten på dramatiske år i en ung gutts liv. Goma i Kongo var ikke lenger et trygt sted. For året etter måtte han som niåring flykte med familien fra en annen fare.

Krigen de nå flyktet fra i Kongo, skulle kreve flere millioner menneskeliv.

De var innom flere ulike land. I flyktningleirene var alvorlig sykdom og død en del av livet.

Men året etter kom vendepunktet.

–Vi gikk fra lite mat og folk som døde hver dag, til at vi fikk beskjeden «nå skal dere til Norge», forteller Salum.

– Det var som en lottotrekning for vår del, sier Salum.

Nettopp bakgrunnen fra det sentralafrikanske landet kan ha gitt ham et gunstig utgangspunkt,

Det viser seg når røntgenundersøkelsen viser nøyaktige tall:

Selv i et finalefelt på 100 meter er det forskjellige kroppsfasonger. Men de beste har klare fellestrekk.

Ekstremt solide hoftebøyere og store muskler bakpå låret går igjen.

Gøran Paulsen påpeker at mange oppfatter at dette 100 prosent sikkert har noe med arvematerialet å gjøre.

– Men en ting er jo akkurat hvordan du er når du er født. En annen ting er hvordan dette arvematerialet påvirkes gjennom barndommen, sier han.

Forskere i København har også kartlagt hvordan forekomsten av et «sprintgen», er vanligere blant folk med opphavet fra Vest-Afrika enn Europa.

– Du ser det jo på kroppstypen, sier Paulsen.

– Mange vest-afrikanere er jo veldig muskuløse, uten å trene styrke. Mens i Øst-Afrika, som i Kenya, er de slankere og lette. Og vi er et sted midt imellom, fortsetter han.

At vektpilen stanser på 76,4 kilo fordelt på 174,5 centimeter i Salums tilfelle, sier egentlig ikke så mye. Men går man dypere inn i dette kommer nakne fakta frem.

Salum har nesten ikke noe ekstra å dra på.

– Dette betyr at han er «bare» muskler, fastslår Paulsen.

Men det alene holder ikke for å bli lynkjapp.

Et fotavtrykk i historien ble satt da 1,96 meter høye Usain Bolt dundret nedover banen på Olympiastadion i Berlin.

Med en unormalt lang steglengde og en fart opp i 44,7 kilometer i timen løp han inn til utrolige 9,58.

Nå har det gått 15 år og den tiden er fortsatt tidenes raskeste.

– Han er et «freak of nature», konkluderer Salum.

Superegenskapene skaper likevel hodebry. Er verdens raskeste personer født slik, eller har de blitt slik?

Kroppen må i alle fall være skapt for dette.

Det er en eksplosjon av krefter som må til for å skyte kroppen ut fra start:

Men nå kan man lure på om toppen faktisk er nådd.

Det tok 97 år fra Donald Lippincott satte den første offisielt godkjente rekorden i 1912, til den rekorden var senket med mer enn et sekund.

Etter dette har ingen truet Bolts fantomtid.

– Spørsmålet er jo hvor mye raskere som er mulig. Man nærmer seg selvfølgelig, sier Paulsen.

Foto: FABRICE COFFRINI / AFP

Foto: FABRICE COFFRINI / AFP

Ulike forskere har forsøkt å regne seg frem til svaret. Svaret de har landet på er at 9,3-9,4 sekunder regnes som en grense, for menneskekroppen.

For her starter problemene. Det handler om sålalt «impuls»

For å oppnå større fart må stegene gå raskere. Det vil si at føttene har kortere og kortere tid i bakken.

– Da mister du kraft. Etter hvert går det så fort at det er helt umulig å generere nok kraft på bakken, sier Paulsen før han konkluderer:

– Da må du ha fire ben.

Og i møtet med dyreriket blir menneskene statister. Vi er rett og slett ikke bygd for fart sammenlignet med de råeste dyrene

Med et godt tak om borrelåsen spenner han ankelen til Salum fast til maskinen. Det ser nesten ut som han er klar for rakettoppskyting. Men det handler om rå styrke.

– Kom igjen. Ta i nå!

Forskeren klapper hardt en gang i hendene. Ansiktet til Salum krøller seg.

– Frem! Tilbake! Frem! Tilbake!

Festet til borrelåsen ryker i kraftanstrengelsen.

– Gikk det bra?

– Ja, ja. Jeg var bare redd jeg ødela maskinen.

Kroppen hans består av «bare» muskler, men det er nå det avdekkes svakere sider.

Selv om han er sterk målt mot kroppsvekten, betegnes muskelstyrken som heller «moderat» på noen tester.

Og andre hopper både vesentlig høyere og lenger.

Spensten er rett og slett ikke som forventet for en av hans kaliber.

– Det er det som er interessant med ham. Ressursene ser ikke ut til å være superstore på slike tester, sier Paulsen.

Salum løper likevel fortere enn de forskerne sammenligner han med i Norge.

En rekke røde prikker beveger seg over storskjermen. Ser man nøye etter skaper prikkene et bilde av en person i full fart.

Salum har dundret forbi med reflekser limt til kroppen.

Den høyeste kraftmålingen imponerer den tyske overingeniøren Mai, som styrer datainnsamlingen.

– Wow! Det er vilt.

Fra kraftplatene i bakken rett foran ham strømmer målinger av tredimensjonale krefter inn. Der ligger nøkkelen til hvordan mennesket skaper høyest mulig fart.

– Det går aldri fort nok uansett, smeller det fra Salum.

Han har presset farten opp i 11 meter per sekund. Det vil si nesten 40 kilometer i timen.

De fleste av oss vanlige mennesker svikter totalt her. Vi klarer rett og slett ikke å trykke nok kraft ned i bakken hurtig nok. Jo fortere det går, jo verre blir det.

– Det er dette som på en måte er hemmeligheten i sprint, sier Gøran Paulsen og forklarer at leddene i kroppen må fungere som en stiv fjær.

Salum har akkurat denne gaven.

Han skaper rå kraft mot bakken og skyter fart på denne måten:

– Han genererer nesten 400 kilo trykk mot kraftplattformen som den høyeste kraften. Det er veldig høyt, sier Paulsen.

Det er mer enn fem ganger kroppsvekten hans. En avgjørende brikke til er på plass.

Sammenlignet med en tregere sprinter blir bildet tydelig. Rundt et tidels sekund på bakken avgjør saken. Jo brattere og høyere kurven er, jo fortere vil man klare å løpe.

– Det er dette som skiller de bedre fra de dårligere. Det er åpenbart at han har den egenskapen, sier Paulsen.

Men han påpeker at det er svært krevende å senke en personlig rekord med flere tideler på 100 meter.

Foran ham ruller fasiten på Salums kropp over skjermen på Norges idrettshøgskole.

Testene har avslørt Salums styrker og svakheter:

Minus på spenst og rå muskelstyrke er en hindring for hvor rå man er til å akselerere opp i fart. Og det passer med bildet av denne sprinteren.

Forskeren mener at det er avgjørende for Salum å bli bedre på flere områder, som er mulig å trene opp:

• Få enda større kraft i steget. Det betyr lengre steg og høyere toppfart. Da går det fortere.
• Få større rå maksstyrke. Det kan gjøre ham mer eksplosiv i starten.
• Å holde distansen bedre.

– Men det ligger helt klart innenfor potensialet hans å komme til et internasjonalt mesterskap, sier Paulsen og tenker spesielt på EM.

For ham vil det være overraskende om ikke Salum kan tjene noen hundredeler og bli raskere i starten gjennom råere maksstyrke. For den hurtige muskulaturen er på plass i kroppen.

– Det passer sammen med hele bildet. Han har ikke så mye trøkk når vi ser på de andre testene. Men likevel løper han fort. Og styrke er stort sett det enkleste å forbedre, sier Paulsen.

Ansiktsuttrykket har endret seg i takt med at sannheten om hans kropp er lest opp. Nå er han inspirert.

– Det er jo veldig godt å høre at det er så mye å gå på, sier Salum.

Han er mest skuffet over spensten og er klar på at den må bli bedre.

– Jeg hadde håpet jeg skulle hoppet høyere og vært bedre i stille lengde, sier Salum.

Han er ikke uenig med forskeren Gøran Paulsens konklusjon.

– Jeg må skape mer skyv. Ikke bare det. Jeg må ha mer frekvens i kombinasjonen med skyvet, sier Salum om steget.

Selv mener han at hans maksimale potensial i løp ligger fra 10,07 og nedover. I så fall kan også VM være mulig. Og en alder på 30 år ser han ikke på som noen hindring.

– I vinter har jeg vært på det beste noensinne. Tidene har vært helt fantastiske. Så handler det om å få det ut i konkurranser. Det skal jo også gjøres, sier Salum.

Nervene har stått i høyspenn. Etter bare to dager på treningssamling i april måtte han dra hjem. Siden har det gjort vondt å løpe virkelig fort.

Tidene har så langt vært langt unna hans beste. Nå er det 30. mai og det er trøkk på Bislett Games.

Seiersdansen etter 100 meter i paraklassen har fått et fullsatt Bislett Stadion til å svinge. Men det har vært trøblete, også i dette i løpet.

– Jeg hadde ikke noe selvtillit til å løpe i dag. Men da jeg kom ut på banen, så fikk jeg masse energi, forteller Salum på stadion.

Selv om han endte 19 hundredeler bak persen, føles 10,56 som en lettelse.

Han blir også lagt merke til på Bislett Stadion.

– Jeg liker mentaliteten hans.

Italienske Marcell Jacobs forbedret selv persen med over to tideler, det året han tok OL-gull i 2021.

Det er en slik fremgang Salum må kopiere for å oppfylle sin drøm.

– Det er ikke for mye. Han er veldig sterk og jeg er sikker på at han kan konkurrere i de største konkurransene, sier Jacobs, som mener det er viktig at Salum finner oppskriften som passer hans kropp.

Salum liker det han får høre. Løpet på Bislett har gitt nytt håp.