5 hours ago
9
– Vi er en ganske liten gruppe som har etterforsket saken fast, sier politioverbetjent Hans-Christian Hetland i Sør-Vest politidistrikt.
Han var politifaglig etterforskningsleder for Ingebrigtsen-saken og forklarer seg mandag i Sør-Rogaland tingrett.
Fra vitneboksen forsvarer han politiets ressursbruk, men erkjenner at syv uker i retten er uvanlig for denne type saker.
Han røper også at politiet tok grep for å unngå lekkasjer til pressen.
Slik jobbet de
Gjert Ingebrigtsen (59) nekter straffskyld for vold i nære relasjoner. Etterforskningen mot ham begynte da tre av hans sønner publiserte en kronikk i VG, der de fortalte om en oppvekst preget av vold og frykt.
– Det som var litt spesielt med denne saken, var jo at den begynte i media. Og så var det også en stor familie med mange potensielle fornærmede, sier Hetland.
Politiet besluttet selv å starte etterforskning på bakgrunn av VG-kronikken. Kort tid senere anmeldte også løperbrødrenes lillesøster faren sin for vold i nære relasjoner.
Hetland forteller at politiet i Sandnes ba om bistand fra politidistriktets Felles etterforskningsenhet (FEE), der han jobber.
– Vi støttet dem med meg og to andre avhørere. Rollen min i denne saken er at jeg skal sørge for at de rette personene har den kompetansen som kreves i etterforskningen.
– I forkant av media
Fordi saken fikk massiv oppmerksomhet i pressen, besluttet politiet å gjøre så mange avhør som mulig i løpet av de første to månedene.
– I en sånn etterforskning, hvor media gjerne prøver å sikre noen forklaringer, som går på bekostning av etterforskningen, så er det naturlig at politiet er i forkant av media. Det er for å sikre at vitner ikke blir påvirket av noe.
Filmet familien i 700 timer – dette er hennes versjon
TV 2 Play
Politiet forsto også at pressen kom til å forsøke å få innsikt i sakens dokumenter. Blant annet derfor hadde de en liten gruppe med faste etterforskere.
– Vi var veldig obs på det, i og med at saken begynte i media. Så skjermet vi også saken, sånn at det bare var de faste etterforskerne og enkelte ledere i politiet som fikk tilgang, sier Hetland.
– Jeg er ikke kjent med at det var noen lekkasjer fra etterforskningen, sier han.
Kjenner ikke lekkasjer
Hetlands påstand om lekkasjer får Gjert Ingebrigtsens forsvarer Heidi Reisvang til å følge opp med et spørsmål.
– Har det vært mange opplysninger om denne saken ute i pressen før man tok ut tiltale? spør hun.
– Det kan godt være at det var lekkasjer, men jeg kjenner ikke til noe, svarer Hetland.
Overfor TV 2 forklarer Reisvang sitt eget spørsmål.
– Vi registrerer i hvert fall at det var flere saker ute i pressen som stammet fra straffesaksdokumenter, før det var tatt ut tiltale i saken, sier forsvareren.
Tidligere har både hun og kollega John Christian Elden vært ute i pressen og advart mot forhåndsdømming.
Grillet om ressursbruk
Reisvang og Elden var allerede i sitt innledningsforedrag kritiske til politiets ressursbruk.
– Etter vårt syn har det vært brukt særlig store ressurser på saken fordi det er snakk om offentlige personer. Det er fint at man bruker store ressurser på straffesaker, men da må det være likt for alle, sier Reisvang til TV 2.
I retten spør Reisvang også Hetland om politiets ressursbruk.
Hun lurer på hvordan polititet har «prioritert saken i forhold til andre saker av lignende karakter», hvorpå Hetland svarer at de har brukt «like mange ressurser» som vanlig.
– Sett fra mitt ståsted har ressursbruken vært OK, sier Hetland.
Han understreker at alle politifolkene som har jobbet med saken, har jobbet med andre saker samtidig, som er vanlig praksis.
– Er jo ikke vanlig
Reisvang lurer på om alle andre saker som gjelder vold i nære relasjoner, får den samme ressursbruken. Hetland sier at det avhenger av flere ting, blant annet hvilke etterforskningsskritt som haster.
Hetland sammenligner Ingebrigtsen med en annen etterforskning de nylig ble ferdige med, som han ikke spesifiserer nærmere. Han mener sakene ligner på hverandre og har krevd omtrent like mye ressurser.
I Ingebrigtsen-saken ble det tatt ut tiltale etter et halvt år.
– Er det en vanlig ressursbruk eller tidsbruk for en slik type sak? spør Reisvang.
– Det kan være det, svarer Hetland og peker på at det er «en stor familie med mange potensielle fornærmede».
– Er det vanlig at mishandlingssaker i nedre sjikt går over syv uker i retten? spør Reisvang til slutt.
– Nei, det er jo ikke vanlig, sier han.
Svarer TV 2: – Uenig
Etter sitt vitnemål svarer Hetland på noen spørsmål fra TV 2.
– Vi bruker de ressursene vi mener er nødvendige for saken. Ut fra vårt ståsted er det ikke et stort ressursuttak, sier han.
Flere har hevdet at det har gått prestisje i Ingebrigtsen-saken for politiet.
– Er du uenig i det?
– Ja, det er jeg uenig i, sier Hetland.
I retten fikk Hetland flere spørsmål knyttet til formuleringer fra politiet i avhørsrapporter, der forsvarerne mener politiet legger føringer for hva vitnene skal si.
– Elden har sagt at politiet putter ord i munnen på vitner. Hva tenker du om det?
– Det kjenner vi oss ikke igjen i. Hvis en mener det, er det mulig å gå inn i både lyd- og bildemateriale for å kontrollere de opplysningene.
Tiltale på sosiale medier
På seksjonen der Hetland jobber, håndterer de primært politidistriktets mest alvorlige saker.
– Vi jobber med drap og seksuelle overgrep mot barn under 16, sier han.
– Er det ikke litt voldsomt å sende «stormtroppene» inn i en sak som dette?
– Nei, det er ikke det. Vi er egentlig innslag for alt, så hvis den geografiske driftsenheten trenger hjelp i saker, er det naturlig at vi bistår.
Hetland erkjent i sin forklaring at han merket seg én lekkasje etter at tiltalen var tatt ut.
Da politiet hadde sendt tiltalen til de profesjonelle partene på morgenen og kalt inn til pressekonferanse senere på dagen, opplevde de at et bilde av tiltalen ble spredt på sosiale medier.
Dermed måtte politiet fremskynde pressekonferansen.
– Tiltalen lakk, dere vet ikke hvorfor?
– Nei, vi vet ikke hvorfor.
Tidligere mandag har retten fått høre forklaringen til en venninne av den fornærmede datteren til Gjert Ingebrigtsen. Les alt om rettssaken i TV 2s livesenter.
English (US)