Han føler seg utskjelt i «svinevalget»: – De ville solgt sin egen mormor for gjenvalg

Det lukter ikke fjøs.

Eller, det lukter ikke det man kanskje forbinder med fjøs, hvis man ikke vet bedre.

For når døren åpnes, slår det ut en overveldende, nesten medisinsk stank av ammoniakk. Innenfor ligger to døde smågriser.

– 28 dager her, og så går de der nede i 115 dager. Så kommer de tilbake i 28 dager, og så er de nede igjen.

Svinebonde Jeppe Bloch Nielsen beskriver livet til purkene, eller «søene» sine.

Drektige i 115 dager. Diende i 28. Da er de innelåst i et lite bur knapt større enn seg selv for ikke å skade de rosa smågrisene som hysterisk kjemper om pattene.

I 28 dager av gangen holdes purkene i små bur mens de dier pattegrisene.

Vilde Skorpen Wikan / NRK

Slik er det i bås etter bås. Pattegrisenes hyl fyller fjøset.

– Er det en negativ lyd, eller en positiv lyd? Det er ørene som hører. For meg er det positivt, de vil ha litt melk, sier Nielsen til NRK.

– Vi skal bare skjelles ut

Svinebonden i Sør-Jylland har over 2000 purker. Han produserer 15.000 slaktegriser. 60.000 smågriser selges til Polen.

– Jeg er stolt av å vise frem det vi gjør. Jeg vil gjerne vise hva vi gjør.

Men Nielsen og andre produsenter har plutselig havnet midt i det som er døpt «svinevalget». For grisen er et kjempetema før valget i Danmark 24. mars.

Noen tall nevnes igjen og igjen, omtalt av blant annet Politiken:

• Den årlige produksjonen av 40 millioner griser, der 10 millioner dør
• De 25.000 smågrisene som dør hver dag
• Purker som i snitt føder 20 griser, selv om de kun har patter til 14
• Eksporten av 17 millioner levende smågriser med en transporttid på inntil 24 timer
• At 95 prosent av grisene som får halen kupert

Flere partier lover strengere regler. Særlig partier som Radikale Venstre. Men også statsminister Mette Frederiksen og hennes parti, Socialdemokratiet.

Svinebonde Jeppe Bloch Nielsen har ikke mye til overs for politikerne:

– De ville solgt sin egen mormor for å bli gjenvalgt.

Han er blant svineprodusentene som føler seg uthengt i valgkampen. Han er lei seg for at det går utover ansatte.

– Som bonde føler jeg at vi bare skal skjelles ut fordi politikerne tror det kan gi stemmer, sier han.

Men svinebonden forstår at inntrykkene fra fjøset kan være voldsomt for de som ikke er vant til å se hvordan maten vi spiser, faktisk produseres.

Tungvekter mot storindustrien

For når soene ikke er innelåst i et lite bur, såkalt fiksert, og dier, lever de livet i binger i et stort fjøs. De er skitne, men de vasser ikke i skit og avføring. Og de har god nok plass til å vagge haltende rundt.

De fleste av de 1300 grisene ligger likevel utstrakt på siden i store, rosa klynger.

– Hva gjør vi når vi er på ferie? Ligger mye, sier grisebonden.

Grisene tilbringer mesteparten av livet her i fjøset. Stort sett ligger de.

Vilde Skorpen Wikan / NRK

Igjen handler det om øret som hører, og øyet som ser, mener han.

– Det jeg spesielt liker er at man ser hvor rolige de er. De er ikke redde, så det betyr at vi behandler dem godt.

Danmarks svineproduksjon vekker følelser.

Det handler om bygd mot by. Rød mot blå. Industri og identitet. Dansker har lange tradisjoner og kjærlighet for pølse og flesk, men også sterke holdninger om dyrevelferd og naturvern.

– Jeg er et helt normalt menneske.

Kem Ljungquist er over 2 meter høy og profesjonell tungvektsbokser. Verken fysikken eller karrieren er det de fleste tenker på som normal.

Men han er ikke dyrevernsaktivist eller vegetarianer. Han stemmer vanligvis borgerlig.

– Jeg spiser selv kjøtt. Og jeg spiser også mye kjøtt, sier han til NRK, like før han skal på boksetrening inne på Sats i København.

– Jeg vil bare gjerne at mitt kjøtt får best mulig behandling og de beste levevilkårene til den dagen det blir slaktet.

Hele Europas produsent

Ljungquist er ikke imot svineproduksjonen, kun salget til utlandet. For noen uker siden gjorde han noe nytt. Han stilte opp i en video i en kampanje med mål om å kutte eksporten.

På den måten ble bokseren en liten del av bevegelsen som har presset på for å få et «svinevalg».

– Jeg kan simpelthen ikke forstå hvorfor vi, som spiser 3 millioner svin i året, skal brødfø resten av Europa, sier han.

– Hvis det fordeles på flere land kan større arealer bære produksjonen.

Begrenses eksporten løses mange problemer, tror Ljungquist. Grisene som avles, kan få det bedre. Presset på miljøet blir mindre.

– Danmark er et av de dårligste stedene i verden til å holde så mange svin, sa den danske miljøprofessoren Stiig Markager nylig til Politiken.

Med mye regn og korte avstander tar det ikke lang tid før «gyllen», gjødselen fra grisenen, havner i havet.

Samtidig hevder produsentene og partier på høyresiden at så lenge det er etterspørsel, vil det være et tilbud.

– Kjøttet skal produseres. Skal vi produsere det i Danmark under disse standardene, eller skal vi gjøre det i et høyhus i Kina? sier Jeppe Bloch Nielsen.

– Det er ikke et menneske

Svinebonden mener at grisene hans har det bra. De aller fleste får beholde halen, som ofte kappes av fordi de biter hverandre. Nielsen avler også med «norsk genetikk»:

– Jeg kan ikke se meg selv i speilet hvis jeg skal ha dansk genetikk, med så høy dødelighet. De føder for mange griser, sier han.

Likevel havnet grisene hans nylig i søkelyset. Journalister fra danske TV 2 brøt seg inn i fjøset. I hemmelighet filmet de to ekstremt avmagrede smågriser. Flere eksperter sa at de skulle ha vært avlivet.

Nielsen forteller at dyr alltid kan bli syke, men at hans griser får tilsynet de skal ha.

– Et bilde av en gris som ikke ser god ut, er ikke ensbetydende med at den ikke er håndtert korrekt, sier han.

Det bor 1300 svin i dette fjøset.

Vilde Skorpen Wikan / NRK

Likevel legger han ikke skjul på at dette er industri og business.

– Det er ikke et menneske. Det er ikke et kjæledyr. Det er et produksjonsdyr. Det må vi akseptere, sier han.

Krav om å slutte med eksporten, synes han er tull. Selv eksporterer han rundt 80 prosent av grisene han produserer.

– Skal vi også slutte å produsere Wegovy hos Novo Nordisk? sier han, med henvisning til slankemedisinen.

Det er «lige så dumt, som det er sagt», mener han.

– Hvorfor skal vi ikke eksportere griser hvis vi kan eksportere legoklosser? Hva er forskjellen?

Interessert i utenriks? Hør utenriksredaksjonens podkast: