Halvparten så mange døde på sjøen i 2025 – men én gruppe svikter

Det er 12. januar og ti kuldegrader når vi møter Kalle Devik fra Redningsselskapet i styrehuset på den hypermoderne redningsskøyta Wilhelm Wilhelmsen i Horten, hvor han tilbragte over 330 timer som frivillig i fjor.

En iskald redningsskøyte er en stor kontrast til båtsommeren på Oslofjorden i 2025.

– Sommeren 2025 var veldig fin, og vi så en nedgang i antall oppdrag. Det tyder kanskje på at båtfolket tar litt lærdom av det som har skjedd tidligere, sier han.

I 2024 var den siste fatale ulykken i deres område.

Siden den gang har oppdragene i hovedsak dreid seg om båter som har gått tomme for drivstoff eller kjørt seg fast på skjær.

Rolig sjø og godt voksne menn

Se for deg en solskinnsdag på en rolig fjord.

Det er bar overkropp, brilleskille, duften av sjø, solkrem og reker.

Det er akkurat her og nå det er farligst.

Det er nemlig ikke stormen som tar liv, det er den falske tryggheten på en solskinnsdag.

– Båtforbundet merker seg at de fleste fatale ulykker skjer under rolige vindforhold. Ved uvær er det lite ulykker, sier generalsekretær Stig Hvide Smith i Kongelig Norsk Båtforbund, KNBF.

De opererer med 16 omkomne på sjøen i 2025, mens Sjøfartsdirektoratet sitt tall er 17.

Uansett, gjennomsnittsalderen er 66 år, og det er få under 40 år som dør.

Alle var menn.

– De yngre fremstår eksemplariske, mens eldre båtførere dessverre svikter i forhold til sikkerhetshensynet på sjøen, sier Smith.

Holdningskampanjer gjør susen

– Det er aldri blitt kjørt så kraftig på holdningskampanjer som i fjor, så det er et håp at det kan påvirke, sier Smith.

Også redningsselskapet merker en effekt.

– Vi blir møtt med mange spørsmål og kommentarer til holdningskampanjene når vi er ute på vakt, og det tyder på at det treffer, og det treffer på riktig måte, sier Kalle Devik.

Men Smith mener likevel at eldre båtførere ikke oppfører seg godt nok på sjøen.

– Vi må nå endre fokus i forhold til målgrupper. Det er eldre menn som forulykker, og fokus må nå rettes for å få disse til å ta ansvar, sier han.

Politiet skulle gjerne vært mer på sjøen

– Jeg håper at vår tilstedeværelse på sjøen har hatt en viss forebyggende effekt, forklarer leder for patruljeseksjonen ved Grenland politistasjon, Geir Jarrett-Arnesen.

Han sier at politiet ikke har fått vært så mye ute med politibåten som ønsket, men at de er til stede på sjøen så ofte de kan.

– Først og fremst så er det utrolig hyggelige tall. Det er jo noe også vi jobber for, at dødsulykkene skal gå ned på sjøen.

I 2023 ble det innført krav til høyhastighetsbevis for alle som skal føre fritidsbåt (inkludert vannskuter) som kan oppnå en hastighet på 50 knop eller mer. Jarrett-Arnesen tror det kan ha hatt en effekt på tallene.

– Det er jo ikke noe hemmelighet at det å kjøre fort på sjøen kan ha visse utfordringer, så alle sånne tiltak er bra for å få ned ulykkesstatistikken, sier han.

Under halvparten brukte flytevest

I 2024 var det 27 dødsulykker med totalt 40 omkomne, mot altså 17 i fjor.

Kun syv av de 17 brukte flyteutstyr.

– At vi i 2025 ser det laveste antallet omkomne på 25 år, er et viktig signal. Samtidig må vi være tydelige på at målet er null. Vi jobber målrettet mot en nullvisjon for hardt skadde og omkomne i fritidsbåtulykker, sier sjøfartsdirektør Alf Tore Sørheim, i en pressemelding.

Redningsselskapet sier de er nøye på å oppdra folk som ikke bruker denne ekstra livsforsikringa.

– Vi sier alltid ifra når vi ser folk uten, sier Kalle Devik.

Fra menn i 50-60-års alderen får han ofte høre at de er så godt vant med sjø og kan båt, så ingenting skjer med dem.

– Den klassiske, dessverre, kommenterer Devik.