Halverte sykefravær med ett spørsmål: «Hvordan vil du jobbe neste år?»

Tidene for tradisjonell, rullerende turnus på norske sykehjem kan være forbi, tror KS.

– Alle har fått noe de skulle ha sagt. Derfor får vi dette til. Vi er jo så forskjellige, sier hjelpepleier Anita Svaland.

Hun er blant tusener av hjelpepleiere som jobber på sykehjem.

I mange år hadde Birkenes sykehjem i Agder tradisjonell 6 ukers turnus med vakter hver tredje helg.

Sykefraværet passerte 14 prosent.

Da trakk noen Excel-filen over skjermen - slapp den i papirkurven - og fant frem en kalender.

– Når vil du jobbe?

Birkenes kommune la kortene på nytt.

Kommunens eneste sykehjem gikk over til såkalt 52 ukers kalenderturnus.

Utpå høsten får de ansatte spørsmålet:

«Hvordan vil du jobbe neste år - og når vil du ha fri?»

«Vil du jobbe omtrent som før? Eller med intensive perioder, 14-timersvakter og lengre fri?»

De ansatte svarte med å bli friskere.

Fraværet krympet fra over 14 til i gjennomsnitt 6,1 prosent.

Sist oktober var sykefraværet nede på 3-tallet.

Landet sett under ett er gjennomsnittlig sykefravær i kommunale helse- og omsorgstjenester nær 10 prosent.

– Ja, der er ho ...

Kari Marie Nordahl (90) - med fast adresse Birkenes sykehjem - merker de nye tidene.

Med omlegging og flere langvakter har sykehjemmet kunnet øke antallet hele stillinger.

Behovet for vikarer går ned.

– Jeg synes det er tryggere. Jeg tenker at «ja, der er ho», eller «ja, der er jo han ...». Det er noen jeg har sett før, og da vet jeg at de vil hjelpe oss, sier Nordahl.

Enhetsleder May Kristin Ødegård er klar på at involvering av de ansatte er en nøkkel.

– Jeg tror det har vært helsefremmende at ansatte får mulighet til restitusjon og friperioder, sier Ødegård.

Hun ser at de ansatte får hentet seg inn.

– Vi får også en effekt når de ansatte selv medvirker til å utforme arbeidsåret.

Hjelpepleier Mariann Ohrvik har passert 30 år i hvite arbeidsklær og velger å jobbe intensivt med to ganger 14-timersvakt i helger.

– Jeg kan ha fri en torsdag og fredag. Jeg har overskudd til å gjøre andre ting, som å være med familie eller reise. Jeg kan ta en spontan tur midt i uka. Jeg kan rett og slett velge mer.

– En klar trend

Interessen for langvakter har steget i takt med at sykefraværet har falt.

Ved utgangen av 2024 ønsket to av tre ansatte langvakter.

Fra nyttår utvides ordningen til også å gjelde ukedagene.

Nye arbeidstider er lagt i samarbeid med fagforeningene, som i utgangspunktet er kritiske.

– Men vi må henge med i tiden. Dette skjer i samråd med de ansatte, så vi er positive, sier Vibeke Tobiassen i Fagforbundet i Birkenes.

Hun er opptatt av at reglene overholdes.

Pleiere med 14-timersvakter har en ordning med 2 timers pause.

– Dette skjer frivillig og det gir totalt sett færre oppmøter på jobb. Dette merker vi er en trend, sier Tobiassen.

Over 100 kommuner tester

Over 100 kommuner har testet ut - eller er i ferd med å innføre - turnuser på opptil et års varighet i helsetjenestene.

Arbeidet inngår i prosjektet «TØRN Kommune» i regi av Kommunesektorens interesseorganisasjon (KS).

Prosjektleder Jorunn Lunde sier mange kommuner har sett sykefraværet gå ned.

– Vi er overrasket over hvor raskt sykefraværet har stupt noen steder. Flere kommuner har opplevd det samme som Birkenes, sier Lunde.

Høylandet kommune kuttet sykefraværet fra 24 til nærmere 9 prosent på ett år etter arbeid med ny oppgavefordeling.

En rekke andre kommuner opplever også nedgang.

KS har ikke gjort undersøkelser på hva nye arbeidsplaner, lengre vakter og flere hele stillinger betyr for økonomien.

– Men vi erfarer at det gir gevinster i form av lavere sykefravær og mindre innleie av vikarer, sier Lunde.

Prosjektlederen i KS tror tradisjonelle, rullerende turnuser av noen ukers varighet kan være på vei ut av fremtidens kommunale helsetjenester.

– Ja, jeg tror det. Utfordringene vokser raskt. Én av løsningen er å endre på disse tingene, og det vil bare bre om seg.