Hæren tar dronegrep: – Russernes kapasitet er skremmende

2 hours ago 1

RENA: Dronebruken i Ukraina-krigen skremmer. Nå forsøker den norske Hæren å snu på den store, dieseldrevne «skuta».

Publisert: 15.11.2025 14:18

Kortversjonen

Den norske Hæren satser tungt på droner etter erfaringene fra Ukraina-krigen.
De jobber med å integrere droner i øvelser som Viking Ymer.
Hæren tester ulike droner, fra rekognosering til ildledning. Dette kan gi soldatene økt presisjon og evne til å oppdage flere mål.

Sammendraget er laget ved hjelp av kunstig intelligens (KI) og kvalitetssikret av Aftenpostens journalister.

Den norske hæren har over mange år investert titalls milliarder kroner i en mekanisert struktur.

I denne inngår bataljoner for infanteri oppsatt med pansrede kjøretøy, for stridsvogner og for logistikk oppsatt med lastebiler og vogntog.

Men krig er i endring.

Under Hærens øvelse Viking Ymer på Rena leir var droner en konstant trussel for soldatene.

– Dette er de første skrittene. Målsetningen vår er at det skal bli helt vanlig å ha med droner i all øvingsvirksomhet, sier oberst Tony Platek til Aftenposten.

Platek er fagsjef for manøver ved Hærens våpenskole (HVS) og ledet øvelse Viking Ymer.

– Nytt for oss

Da Hærens landdroneprogram ble presentert i oktober, kalte forsvarsminister Tore O. Sandvik (Ap) det «en betydelig satsing». 1,5 milliarder kroner er omfordelt over de neste ti årene for å akselerere testing, innovasjon og anskaffelser av droner til Hæren.

For å sette det i sammenheng:

Forsvaret skal styrkes med 600 milliarder kroner frem mot 2036. Bare anskaffelsen av nye stridsvogner til Hæren har en kostnadsramme på 19,7 milliarder kroner.

Dronekrigen i Ukraina har rast med enorme volum og stor intensitet i snart fire år. Den norske Hæren begynner å få fart på dronesatsingen nå.

– Selv om droner i Hæren ikke er noe nytt, er dette omfanget under øvingsaktivitet forholdsvis nytt for oss, sier Platek.

– Helt ekstremt tett med droner

En flott novemberdag i Østerdalen sto i skarp kontrast til det Hærens våpenskole (HVS) ville fortelle om bakkekrigen i Ukraina.

– Russernes kapasitet er skremmende, sier oberstløytnant Sigurd Harsheim, som er sjef for dronegruppen ved HVS.

– Det er blitt farligere og farligere å være infanterist ved fronten. Vi ser at soldatene i Ukraina nesten kun er under bakken.

Oberstløytnant Sigurd Harsheim vet at utviklingen innen droneteknologi går ekstremt fort.

Tallene knyttet til droneproduksjonen er svimlende:

Ifølge HVS produserte Ukraina i 2025 fire millioner FPV-dronerFPV-dronerFirst person view-droner (FPV) styres av en operatør med visir langt unna. Forholdsvis lette og svært rimelige droner. til bruk på alle nivåer.
Produksjonstall av dronetypen på russisk side er omtrent to millioner. Men russerne importerer også et stort antall fra Kina.

Og slike droner er på ingen måte de eneste som brukes.

– I praksis meldes det om at det er mellom 25 og 30 droner i luften til enhver tid på en frontbredde på 1,5 til 2 km. Så det er helt ekstremt tett med droner, sier Hærens droneekspert.

Endrer krigens karakter

Dronene som brukes i krigen, er i mange tilfeller både billige og gode. Kostnadsgapet mellom kinesiske og vestligproduserte droner er en stor utfordring for Forsvaret.

Blant andre produsenter bruker Forsvaret i dag noen få droner fra den kinesiske produsenten DJI.

– Man kan nå få fire–fem svært gode DJI-droner til samme pris som én vestligprodusert, og så er den vestligproduserte litt dårligere. Det er litt trist, sier Harsheim.

Droner kan utrustes med eksplosiver av forskjellig slag, som kan slippes fra dronen eller ved at dronen foretar en kamikazemanøver og detonerer ved treff.

Dronene har skapt store konsekvenser.

– Pansret materiell holdes som regel langt, langt tilbake fra fronten og i reserve. På den måten har det endret krigens karakter i veldig stor grad, sier Harsheim.

Mottiltak som jammingjammingJamming er bevisst forstyrrelse eller blokkering av radiosignaler eller andre elektroniske signaler for å hindre eller svekke fiendens kommunikasjon, navigasjon eller overvåkning. har god effekt.

Ifølge HVS når kanskje «bare» rundt 20 prosent av dronene målet sitt. Men det enorme antallet droner i bruk har likevel ført til at fronten nærmest er tømt for tunge kjøretøy, som stridsvogner.

Nå går Hæren også på batteri. Norges landstyrker, som er tungt mekanisert, jobber for å implementere droneteknologi som kan brukes både offensivt og defensivt, og i samvirke med øvrige kapasiteter.

Slipper tennisballer på soldater

I et oppvarmet lagerbygg på Rena var teknikere fra Forsvarets forskningsinstitutt (FFI) torsdag i full gang med å teste og overvåke aktiviteten fra avanserte rekognoseringsdroner som hæravdelingene ennå ikke har tatt i operativ bruk.

Det de jobber med, er så hemmelig at Aftenposten ikke får ta bilder som identifiserer forskerne eller programvaren de bruker.

Utenfor drønnet artillerikanoner i det fjerne, og vi fikk snakke med et tomannslag som var godt i gang med å bruke ett av Hærens nye dronesystemer.

– I morges slapp vi tennisballer, for å simulere en håndgranat ned på personell og vogner, sier en av soldatene.

Av hensyn til sikkerheten får vi ikke ta bilde av ansiktene deres eller bruke navn.

En annen drone brukes til identifisering og ildleding og er utstyrt med avansert optikk som oppdager varmesignaturer.

– Vi har ledet artilleri med dronen, og utstyret man tar ut, koster veldig, veldig, veldig mye mer enn det man bruker selv. Så det får en veldig stor effekt om man treffer riktig, sier en artillerist.

Dronen erstatter håndholdte kikkerter og kameraer og gir soldatene både økt rekkevidde, presisjon og evne til å oppdage flere mål raskere enn før.

– Dette gir oss mulighet til å se mål ovenfra på en ny måte. Det åpner et helt nytt domene for oss i luften, sier Hærens dronepilot.

Helheten skal gi best mulig effekt

Tidligere i november ble over 100 droner av typen Skydio X10D tilført Hærens avdelinger. Dagbladet meldte først om saken.

Platek er sikker på at inkluderingen av droner i øvelsen Viking Ymer vil gi deltagende avdelinger godt utbytte.

– Hvor langt er dere kommet i å implementere droneteknologi i landstyrkene?

– På mange måter er vi i oppstartsfasen, sier obersten.

– Vi har flere typer droner i avdelingene. Ikke mange, men vi er i gang. Samtidig bruker vi mye tid og krefter på prøver og forsøk. Det er det vi holder på med her også.

Platek understreker at Hæren fortsatt vil være gjenkjennelig, selv om ny teknologi nå gjør sitt inntog.

– Hæren er fotsoldater, tunge stridsvogner, stormpanservogner og droner. Kombinasjonen av alt skal gi så god effekt som mulig.

– Er du optimistisk med tanke på hvor raskt og effektivt utviklingen i Hæren går?

– Ja, fordi jeg har sett en vanvittig utvikling med innkjøp, og bare det vi har fått til på øvelsen her. Jeg tror dette kan spres ganske fort. Men samtidig går utviklingen veldig fort også, sier han.