«Gullet» i fastlegeordningen

Dette er et debattinnlegg. Eventuelle meninger i teksten står for skribentens regning. Hvis du ønsker å delta i debatten, kan du lese hvordan her.

Karen Fonk foreslår i et debattinnlegg i Aftenposten 28. desember at man for pasienter med visse kroniske sykdommer bør innføre digitaliserte kontroller, der fastlegen kun kobles på ved avvikende prøvesvar.

Jeg synes ideen er interessant, men ønsker å belyse noen fordeler ved at legen er involvert også ved normale prøvesvar. «Gullet» i fastlegeordningen er at legen kjenner pasienten over tid, noe som blant annet har vist seg å forlenge levetiden.

De færreste nordmenn har kun én fastlege gjennom livet, men «fra vugge til grav»-prinsippet er en viktig kjerneverdi. Fonk skriver at hun kommuniserer med legen elektronisk. Dette er en vanlig måte å gjøre det på og på ingen måte kritikkverdig.

Samtidig vil jeg slå et slag for at kontrollene innimellom bør foregå på legens kontor. Da vil legen se pasienten som relativt frisk og dermed lettere kunne fange opp tegn på sykdom ved en senere anledning. Dessuten vil pasienten ofte ta opp andre bekymringer.

Alt fra søvnvansker til en føflekk som har forandret seg. Temaene som tas opp i de trygge rammene hos legen, er mange. Noen krever kun beroligelse. Andre representerer sykdom. Det finnes mange historier om pasienter som nevnte noe «på vei ut døren» som viste seg å være noe alvorlig. Kanskje vi kan lande på noe et sted mellom Fonks forslag og timer hos legen.

Da tror jeg vi får i både pose og sekk. Samfunnets ressurser spares, samtidig som vi beholder kvaliteten i fastlegeordningen.

Lillian Cock

Sykehjemsoverlege og spesialist i allmennmedisin