Gulating får kritikk for ikke å kreve detaljer om innsatts helsetilbud

Siktede i den aktuelle saken sonet allerede en dom for eldre forhold, da han i november ble varetektsfengslet for alvorlige trusler om vold fremsatt
under soningen.

I desember forlenget Gulating lagmannsretten varetekten for ytterligere fire uker, i en kjennelse som like før juleferien ble opphevet av Høyesteretts ankeutvalg. Ankeutvalgets begrunnelse var at lagmannsretten ikke hadde gjort en tilstrekkelig konkret drøftelse av siktedes helsetilbud i fengselet. Forsvarer hadde anført at fengsling av uforholdsmessig, på bakgrunn av siktedes historikk med selvmordsforsøk. Ankeutvalget skrev:

«Når lagmannsretten ikke vurderer anførslene konkret ut over en kort bemerkning om at det ikke var anført «noe avgjørende nytt i anken», er begrunnelsen ikke tilstrekkelig til å prøve om de rettslige føringene som er gitt i rettspraksis om forholdsmessighetsvurderingen i saker med opplysninger om selvmordsrisiko, er fulgt opp. Lagmannsrettens kjennelse inneholder heller ingen konkret vurdering av hvilket helsetilbud siktede faktisk mottar i fengselet, og om dette er tilstrekkelig.»

Ny kjennelse – ny oppheving

Allerede før Høyesterett rakk å oppheve denne kjennelsen, hadde påtalemyndigheten begjært ytterligere åtte uker varetekt. Denne begjæringen behandlet Gulating to dager etter at den forrige kjennelsen var blitt opphevet. Også denne gangen samtykket lagmannsretten i varetekt på gjentakelsesfare, om enn kun for fire uker. Nå er også denne kjennelsen blitt opphevet av Høyesteretts ankeutvalg.

Problemet, etter Høyesteretts syn, er at retten ikke har gått inn og vurdert helt individuelt hvilket helsetilbud den siktede har. I lagmannsrettens kjennelse er det generelle helsetilbudet i fengselet kommentert slik: «Her går det fram at sikta har god tilgang på helsehjelp i fengselet. Påtalemakta har ingen opplysningar om at sikta, dersom han vert lauslaten, har eit klarlagt og tilstrekkeleg godt helsetilbod. Dette gjev grunn til uro. Det er ikkje opplyst at sikta har fått avslag på ynskje om helsehjelp, og han har ikkje mindre tilgang på helsehjelp ved at han sit utelukka. Det er opplyst frå fengselet at det er færre innsette per sjukepleiar i denne delen av fengselet, nettopp av di dei innsette i denne delen har meir komplekse utfordringar.»

Ikke tilstrekkelig

Høyesterett svarer:

«Dette viser at lagmannsretten har basert vurderingen på opplysninger om de generelle ordningene for helsehjelp i fengselet, uten å avklare hvilken helsehjelp siktede faktisk har fått tilbud om. Det er ikke tilstrekkelig.

Ankeutvalget bemerker at påtalemyndigheten nødvendigvis må ha en sentral rolle ved klarleggingen av om siktede har et særlig behov for helsehjelp, og hvilken behandling og annen oppfølgning han tilbys i fengselet.»

Advokatfullmektig Ingvild Hardal holdt i saken.

 – Dette er et viktig budskap fra Høyesterett, sier forsvarer Ketil Magnus Berg fra Berg Ditlev Simonsen. Han har håndtert saken sammen med advokatfullmektig Ingvild Hardal. 

– For det første må domstolene vurdere forholdsmessigheten ved videre fengsling opp mot det konkrete helsetilbudet som den fengslede mottar. For det andre understreker Høyesterett at påtalemyndigheten har en sentral rolle i å kartlegge hvilket helsetilbud den innsatte faktisk tilbys. Enkelt sagt må påtalemyndigheten innhente opplysninger fra kriminalomsorgen over det konkrete helsetilbudet, slik at domstolen kan foreta en forsvarlig vurdering av forholdsmessigheten ved videre fengsling, sier Berg.

Ankeutvalgets kjennelse finner du her.