Gud er fra Stavanger

KOMMENTAR: Viking vant. Jeg kan dø lykkelig. Herre, hænt mig nu!

Gud er fra Stavanger, Zlatko er fra Lyngdal. Gullet tilhører Viking. Foto: Fredrik Refvem

Vi får ta dette i stigende rekkefølge, og på stigende rus, men asså: Jeg har aldri vært med på noe lignende. Aldri har jeg klemt ukjente menn med slik inderlighet. Aldri har jeg sunget så høyt, og aldri har jeg gått så fullstendig av skaftet som da Viking – lovet være Herren og Zlatko Tripic – tok seriegull.

La oss starte med selve kampen, en blanding av en drøm og et regelrett mareritt. Vi kommer til festen, tro meg, men vi får ta faktaopplysningene først:

16.22: Innmarsj. Heia Viking, heia Viking, nå ska me mot toppen gå! Edvin Austbø rundlurer en kjegle. Joe Bell er lett i steget. Zlatko Tripic er på banen, ikke hjemme med gravide kone. Dette lover veldig godt, men jeg skjelver som et aspeløv i valiumsnød.

16.26: En kar i gulljakke roper «dette går veien». Det kan jo aldri gå.

16.29: Guttavibezzzz er på plass. Han ene har to bøffer. Det er, vil mange si, minst en bøff for mye, og jeg innser at jeg er villig til å henge meg opp i hva som helst som kan distrahere meg fra Viking mot Vålerenga. Hva er for eksempel sammenhengen mellom ånd og materie? Anyone?

16.31: En søt gjeng fra Christiania vifter med flagg og synger noe, antakelig om trikken, havremelk eller noe annet hovedstadsrelatert. Felt O svarer, og da blir man plutselig bekymret for hva sånne betong tribuner kan tåle.

16. 38: Nerver. Bare nerver.

Foto: Jarle Aasland

16.39: «Komme fra Stavanger by. Stoppe aldri oss!». Ære være Felt O, men dette kan aldri gå godt.

16.40: Vurderer å begynne å røyke.

16.45: Oppvarming ferdig. Det har aldri – ALDRI – vært i nærheten av dette koket på stadion.

16.47: Jeg får et glimt av Ole Christoffer Ertvåg, det nervevraket, og tenker «I dag, Olec, er din smerte min smerte».

16.52: Dagens Viking-lag. 10 Zlatko ... TRIPIC! «Me tror ikkje dokk forstår. Han komme fra Lyngdal, e splitter pine gal. Me har Zlatko Tripic».

16.55: Viking takker av Sander Svendsen og Yann-Erik de Lanlay. Vel blåst. Nerver.

16.59: Tidenes versjon av «Ein blå dag». Eg grein ikkje. DU grein!

17.00: Avspark. Kjære Gud i himmelen.

17.02: Edvin Austbø tar ballen fra en fra Enga. Burde vært 1–0. Er det DEN dagen?

17. 04: Edvin lurer hele Austlandet på hjørnet av 16-meteren. Nesten.

17.05: Peter Christiansen – PC – blir holdt. Av bakerste mann. Klart rødt kort. Dommar!!!!!

17.06: PC skyter rett utenfor. Det er DEN dagen. Den indiske lunsjen beveger på seg. Urovekkende. To paracet.

17.08: PC går ned i feltet. Klart straffe. Dommer Tore Hansen sier nei. Foreløpig ingen publikumsfavoritt i Stavanger, Tore Hansen.

17.10: EDVIN MARADONA AUSTBØ!!! Årets mål! Driller hele Austlandet! Det er det villeste!!! JAG VIL TACKA LIVET, SOM GETT MIG SÅ MYCKET!

17.11: 16.000 reiser seg og hopper for mørkeblå, meg inkludert. Objektiv journalistikk? Hahahahaha!!! Mulig det kom litt indisk ut der, faktisk, under hoppingå. Kan det gå?

17.13: Elendig idé å ha indisk til lunsj. Bell er god.

17.15: Sondre Bjørshol gjør det vakreste en mann kan gjøre med en annen mann: KNUSE ham i en hodeduell.

17.16: JAG VIL TACKA LIVET, SOM GETT MIG SÅ MYCKET! Martin Ove Roseth, din vakre volding! Voldøl? Voldsmann? Samma det. 2–0. Knuser hele Christiania på innlegget fra Zlatko!

17.17: Blås av dommer! Bare blås av!

Foto: Anders Minge

17.18. Klar hands på en fra hovedstaden, men ikke straffe. Vi kunne ledet 4–0 hvis Tore Hansen hadde brillene på.

17.20: Joe Bell er ett VIF-bein fra å sette nummer tre.

17.22: Gianni Stensness løper opp en parentes i hvitt. Det ender opp med en heading som faktisk stryker stolpen til Arild Østbø. Skremmeskudd. Lauskrutt.

17.24: Ny VIF-sjanse. Aiaiai. Nervene er tilbake. Den indiske lunsjen beveger på seg. 2–0 er verdens farligste ledelse. Dette kan ikke gå, kan det det?

17.28. Sjekker ståa i Bodø. 0–0. Orker snart ikke mer. Vurderer å gå hjem, men så rydder Sondre Bjørshol opp, og vi får en liten pause i sanatoriet.

17.29: Joe Bell tar kontroll på ballen. Det er som når mor sier «eg tar julaftå». Det kjennes trygt og godt.

17.31: Vådeskudd fra VIF.

17.32: Nytt vådeskudd. E det løye med drikke? Nervene er tilbake. Også blinde høns finner korn til slutt. Vi må opp i tauene. Etter et fantastisk kvarter er det parentesene fra Austlandet som styrer.

17.37: Zlatko finner sin indre Gunnar Aase og fosser ned langs siå. Nesten.

17.39: Det er skikkelig nervøst på stadion. Takk og pris for at Vålerenga er giftige som en hageslange.

17.40: Joe Bell klinker til og vipper vekk en austlending. Det får folk på beina. Joe Bell – en vakker, vakker mann.

17.41: Kristoffer Haugen bommer på en heading mor mi ville truffet på, Zlatko sette en kanonkule 34 centimeter over. Nerver.

17.42: Kørner, Viking. Alle opp og stå. Klabb og babb. Ny kørner, nye lodd. Ingen gevinst.

17.43: Glimt har gått opp i 1–0. Ingen hjelp fra Fredrikstad, og ingen hjelp fra dommeren i Stavanger. Tripic får ikke frispark med mindre han mister et bein.

17.46: Zlatko ned i feltet. Ingenting? Hater VAR, men asså ... VAR?

17.48: Tore Hansen skal ut og se på VAR-skjermen. Liker det ikke, meeeen du vett ...

17.49: STRAFFE!!!! Eeeelsker VAR!

17.49 og et halvt. Eg orke ikkje dette.

17.50: ME HAR TRIPIC!! ZLATKO TRIPIC! Herre min skaper!! 16.000 synger Tripic-sangen, han setter den ned til venstre, den vakre, vakre mannen fra reserverogaland! Han komme fra Lyngdal, e splitter pine gal. Me har Zlatko Tripic! Gud er fra Stavanger!! JAG VIL TACKA LIVET, SOM GETT MIG SÅ MYCKET!

17.52: Pause! Den indiske lunsjen må ut. Snakkest.

Foto: Jarle Aasland

Foto: Jarle Aasland

18.07: Avspark, andre omgang. Dette blir de lengste 45 minuttene i historien.

18.09: PC-superdanske runder både Jylland, Sjælland og Fyn og er millimeter fra å sette nummer fire.

18.12: Vådeskudd, denne gangen rett i mål. 3–1. Om vi ikke var nervøse før, så ble vi det i alle fall nå. De eneste som tjener på dette er hjerteavdelingen på SUS, som får flere kunder. Nå rakner det. Fullstendig Psykodrama.

18.16: GUD. ER. FRA. STAVANGER!!! KRISTOFFER HAUGEN, DIN KLEPP-LEGENDE!!! Inn fra Tripic, rett på den knallharde skallen til Haugen. JAG VIL TACKA LIVET, SOM GETT MIG SÅ MYCKET!

18.18: Tigersprang fra Østbø! Pyro-røyken legger seg på hele stadion, Felt O hamrer på, og nå, dere, nå ... dette kan faktisk gå.

18.20. Kem e det besta laget i Norge? For et idiotisk spørsmål. Me de det besta laget i Norge!

18.22: Peter danske klemmer til, 18 centimeter over. Bjørshol komlemoser en austlending, og Viking skal bytte to mann. Inn med Heggheim og Segadal Hansen, to mann fra nabolaget. Eg elske Viking!

18.26: Tripic jager en austlending, takler fyren med begge beinå, og fyrer opp hele stadion.

18.29: PC jager, setter nesten Vikings femte.

18.32: Gianni Stensness ønsker en VIF-innbytter velkommen til oljebyen med en takling han lærte gatesmugene i de dunkle delene av Brisbane. Flott å se!

18.34: HVOR ER GUD FRA? FRA STAVANGER!!!! Eg kan tella te fem! KRISTOFFER ASKILDSEN, DIN ITALIENSKE LOMMETJUV! Publikum roper skyt, og Askildsen, den røveren, skyter! Aiaiai, det suse inn i nettet! JAG VIL TACKA LIVET, SOM GETT MIG SÅ MYCKET!

18.35: Det tar fullstendig av for sindige siddiser. Det hoppes og danses og grines og klemmes! 

18.38: Kem då, Bodø?

18.43: Zlatko får en albue av en knekt fra Oslo. Han knekten skal holde seg unna både Stavanger og Lyngdal neste sommer.

18.44: En av parentesene prøver å knekke beina på Tripic. Søknaden om oransje kort blir innvilget.

18.45. Felt O kler seg opp i gullhatter, tenner gullbluss og nå e det pigede i orden!

18.48: VIKING!! VIKING!! VIKING!!

18.49: 70 prosent av kloden er dekket av vann. Joe Bell dekker resten.

18.50: Hele stadion hopper for mørkeblå! De som ikke liker fotball, vet ikke hva de går glipp av. Stakkars folk.

18.51: Felt O synger «Me ska storma banen», og jeg vil gjerne se dem som prøver å stoppe dem.

18.52: Kristoffer Løberg, tidenes trønder, deler ut gulldrakter til hele Viking-benken. Nå smiler til og med to evige Stavanger-legender, Bjarte Lunde Aarsheim og Morten Jensen. Eirik Bjørnø griner. EG GRINE IKKJE!

Foto: Fredrik Refvem

18.53: DET ER OVER! Gull!!! HERRE, HÆNT MIG NU. Folk velter inn på banen og det er fullstendig kokbananas! JAG VIL TACKA VIKING, SOM GETT MIG SÅ MYCKET!

Gud er sannelig fra Stavanger.

Foto: Anders Minge

Foto: Fredrik Refvem

EPILOG:

Etter en strabasiøs tur mot byen, er det tid for etterpå. Etterpå er komplisert, for vi er ikke vant med å vinne. Vi blir nummer åtte, kanskje nummer fire i et godt år. På Torget har folk samlet seg for å se Overtenningsfestivalen for menn på 50. Rune Bjerga og Øivind Ekeland er fullstendig ute av kontroll. Folk har mistet enven til å uttale hele setninger. De bare tar en mikrofon og brøler gutturale ting. VIKING! OOOOUUUUÆÆÆÆ! Det er harry, det er en helt ko-ko og det passer anledning helt perfekt.

Foto: Anders Minge

På Torget klemmer jeg folk jeg ikke aner hvem er. Noen er gamle, noen er unge, noen er mørke, noen er lyse, og det betyr nøyaktig null. Vi er sammen, vi er glade og vi er Viking. Siste rest av objektiv journalistikk, i den grad det har vært noe sånt, siger ut av meg når Viking-spillerne går på scenen. Morten Jensen insiterer på å ta ei grooondige gjønågong av organisasjonskartet i Viking, og Batty, den vakre, vakre mannen griper mikrofonen og sier «Morten, husk at dette e ein fest».

Først nå siger det inn. Vi vant, faktisk.

Foto: Anders Minge

Vi sang «Ein blå dag», vandret mot Konserthuset og nachspiel, mens folk sang Tripic-sangen, og resten er borte i en tåke av cava, manneklemmer, allsang og rein og skjær eufori. Jeg er nokså sikker på at jeg klemte ordføreren, Mimir Kristjansson, kommunedirektøren, en kar som hadde døtrene mine på SFO, to fra Moss, en kar som giftet seg i midtsirkelen på stadion, han andre i Psykodrama, muligens Vidar Nisja og minst hundre andre som bare var der, var glade og hadde the time oft their life. Jeg er helt sikker på at en gang mellom midnatt og mandag morgen klemte opptil flere kollegaer, en drøss med ukjente, en haug med venner og – tror jeg – noen Viking-folk, sa noen ekstremt dumme ting og skjemte meg ut.

So be it. YOLO!

Viking har vunnet seriegull. Det skjer hvert 34. år. Jeg er så glad. Den siste resten av fornuft og verdighet forsvant da jeg, 02.20 natt til mandag, kravlet ut av et taxi, og ropte til sjåføren:

– Gud, vettu, e fra Stavanger!