Grunneiere satte foten ned for populært fjelløp i Lofoten: – Kan ikke ødelegge naturen

Langrennsstjerne Therese Johaug, løpeinfluenser Synne Myhre og kjendissøstrene Vita og Wanda er ikke de eneste som lar seg lokke av fjelløp i Lofoten.

Da Lofotens største fjelløp åpnet for påmelding til årets løp, ble de 2000 billettene revet bort i løpet av 26 sekunder.

Nær 6000 løpeglade satt igjen med svarteper i billettkøen til Lofoten Skyrace.

Andre fjell- og terrengløp i Lofoten har opplevd den samme suksessen.

Men nå begynner grunneiere å bli lei av at tusenvis av løpere skal trampe rundt i utmarka deres.

Nylig fikk Vestvågøy Triathlonklubb nei til fjelløpet Lofoten 880, som har vært arrangert i april på Haukland og Uttakleiv siden 2023.

Det var Lofotposten som først omtalte saken.

For gårdbruker og grunneier Oddbjørn Andersen på Alfheim gård i Uttakleiv er utmarksbeitet selve grunnlaget for driften.

Terrengløp går direkte ut over gårdsdrift og beiteland, sier han.

– Når små lam blir skremt av folk som løper i fjellet flykter de ofte i motsatt retning av moren. Dette kan ende fatalt for lammene. Dyrene får heller ikke ro til å utøve normal beiteatferd, noe som er avgjørende for at lammene skal bli slakteferdige til høsten.

Han sier at den økte aktiviteten i fjellet skaper så store problemer at bøndene i området frykter næringens framtid.

Han får støtte av Jack Lindgaard driver gard i Vik på Vestvågøy.

– At folk bruker utmarka til rekreasjon er kjempeflott. Men nå er slik at vi må sette opp sperregjerder for holde turistene ute. Noe må gjøres, ellers kan vi bare slutte å drive næring. Naturen og dyrene må ha førsteprioritet, sier han.

Mener allemannsretten misbrukes

Oddvar Andersen beskriver den fysiske slitasjen fra tusenvis av turister og organiserte løp som «ekstrem».

Uttakleiv og Haukland er svært populære turområder og blant de mest besøkte stedene i hele Lofoten.

– På Mannen er vegetasjonen borte. Det som før var en liten sti, er nå blitt en fem meter bred, gjørmete vei.

Allemannsretten gir alle som vil rett til å gå og løpe seg en tur i fjellene.

Andersen mener allemannsretten må revideres nasjonalt for å takle dagens turistpress. Og viser til at det er mange steder i Norge som opplever et stort press fra turister, ikke bare Lofoten.

– I utgangspunktet ble vel allemannsretten innført slik at den norske befolkningen skulle kunne bruke naturen både til rekreasjon, bærplukking, jakt og fiske. Ikke organiserte aktiviteter i stor stil, sier han.

NRK har tidligere fortalt om utenlandske turister som viser til allemannsretten når de slår opp telt i hagen til folk i Lofoten.

Bonden på Uttakleiv har liknende erfaringer.

– Er det ett norsk ord utenlandske turister har lært seg før de kommer hit er det «allemannsretten». For mange er det ensbetydende med at de kan gjøre absolutt hva de vil til enhver tid. De har ikke satt seg inn i pliktene allemannsretten innebærer.

Jack Lindgaard frykter ikke at deres nei vil føre til at også andre arrangører får problemer.

– Det er nok fjell i Lofoten til at alle kan løpe. Løpingen trenger bare ikke være organisert. Men om det går så langt får det heller bare være. Vi kan ikke ødelegge naturen bare for at vi må ha løp i Lofoten.

Vurderer alternativer

De siste årene har det blitt stadig flere fjelløp i Lofoten. Det største er Lofoten Skyrace.

Arrangøren av fjelløpet Lofoten 880 vil ikke å stille til intervju med NRK. Men Ruben Antonsen i Vestvågøy triatlonklubb skriver følgende i en e-post:

– Vi innretter oss etter grunneiernes avslag på gjennomføring av Lofoten 880. Vi har ingen kommentar utover dette.

På klubbens Facebook-side skriver de at det jobbes med å finne andre mulige løyper slik terrengløp likevel kan arrangeres.

Et annet populært fjelløp er The Arctic Triple. Arrangør Kristian Nashoug sier de tar naturen og grunneiere på alvor.

– Løpene motiverer lokale og bedrifter til aktivitet og samhold. Tilreisende tar ofte med seg familie og blir i regionen i én til to uker. Noe som gagner handels- og turistnæringen, sier han.

Han påpeker at slitasje er en sum av all bruk av naturen. Både av lokale og turister.

– De organiserte løpene bare utgjør en liten brøkdel av dette, mener han.

Hovedargumentet for å løse konflikter er god kommunikasjon med grunneiere og bønder, ifølge Nashoug.

Han viser til eksempler der de har lagt om løypa for å ikke forstyrre sau på beite nær havet.

Nashoug håper ikke konflikten fører til at allemannsretten innskrenkes.

– Det er alles ansvar å trå varsomt. Det er fullt mulig å kombinere naturopplevelser med næringsvirksomhet dersom man snakker sammen og finner gode løsninger, mener han.