Grøvdal jager ny Bislett-rekord: – En drøm og et mål

Karoline Bjerkeli Grøvdal (34) har ikke trent for så «korte» løp på lenge, men skal utfordre Ingrid Kristiansens (69) legendariske tid på 10.000 meter.

Karoline Bjerkeli Grøvdal. Foto: Fredrik Varfjell / NTB

• I 2022 løp Grøvdal 5000 meter på Bislett på 14.31,07 – hun slettet da Kristiansens 36 år gamle norgesrekord. «Min beste dag ever», sa Grøvdal.
• I 2024 satte Grøvdal norgesrekord på 3000 meter med 8.27,02 – nesten fem sekunder raskere enn Grete Waitz’ rekord som sto i 45 år.
• Onsdag kveld er det Kristiansens rekord på 10.000 meter, som lyder på 30.13,74 fra Bislett Games i 1986 og sto som verdensrekord i syv år, som Grøvdal skal bryne seg på.

– Det er en drøm og et mål å ta 10.000 meter-rekorden, sier Grøvdal på en pressekonferanse i forkant.

Fjorårets EM-vinner på halvmaraton og EM-sølvvinner på 5000 meter har gått over til å satse på maraton. Onsdagens 10.000 meter på Bislett blir første løp på bane siden 8.-plassen på 5000 meter i OL i Paris.

– Jeg har egentlig ikke trent inn mot dette, så jeg føler litt på at jeg skulle ønske det var et gateløp. Men jeg har løpt mye på bane i mitt liv. Jeg tror det skal gå fint, sier Grøvdal.

Sist Grøvdal løp 10.000 meter på bane (Bislett 2021) satte hun pers med 30.50,81 minutter. Haren skal onsdag gå til 30.30 med progressiv fart.

– Blir det ny pers skal jeg være fornøyd. 30.30 er et fint mål. Hadde 10.000-meteren vært sesongens mål ville jeg løpt mer med piggsko og kanskje hatt en konkurranse på 3000 og 5000 meter først, men 10.000 meter handler om terskel-fart, sier Grøvdal.

– Blir dette siste forsøk på å slå Kristiansens rekord, eller kan det komme flere?

– Det kan komme flere. 10.000 meter er en fin distanse å kombinere med maraton-satsing. Det kreves fortsatt god fart på halv- og helmaraton.

Grøvdal var lenge foran skjema på å ta Kristiansens maraton-rekord i debuten i Hamburg, men måtte bryte på grunn av smerter i foten. Grøvdal har skjev stortå skjev stortå Hallux valgus og fikk trøbbel med trykket fra skoen.

Karoline Bjerkeli Grøvdal under OL i Paris. Foto: Bjørn S. Delebekk / VG

– Hvordan har overgangen til maraton vært?

– Jeg synes det har vært veldig fint. Jeg er veldig glad i gateløp og synes det passer meg fint. Jeg gleder meg til neste forsøk, Berlin maraton 21. september. Jeg kjente på at jeg bare ville løpe en ny maraton etter Hamburg, men det går ikke så mange maraton.

– Jeg tror Berlin blir veldig fint, så lærte jeg veldig masse i Hamburg. Jeg hadde ikke den maraton-erfaringen. Jeg føler jeg har god kunnskap før Berlin nå.

– Utdyp, hva lærte du?

– Treningsopplegget mitt klaffet bra fysisk, jeg følte jeg var i god form. Men jeg kunne hatt to-tre uker tidligere med spesifikke maraton-økter. Jeg hadde noen gode maraton-økter, men kunne kanskje hatt to til. Da snakker vi altså om de lange langturene i maratonfart.

Karoline Bjerkeli Grøvdal skåler med ektemann Magnus Krogsæter Aarre etter EM-gull på halvmaraton i Roma. Foto: Bjørn S. Delebekk / VG

– Så er det tilpasning av sko. Jeg må ha det for å kunne løpe så langt. Skoen er god, men jeg har en stor kul på den ene tåa. På 10 kilometer og halvmaraton går det alltid greit, men maraton er lengre. Jeg driver med tiltak sammen med Adidas. Det skulle jeg jo gjort før Hamburg, men jeg trodde ærlig talt at det ikke skulle bli et så stort problem. Jeg hadde ikke hatt nok økter på trening som var såpass lange i de skoene.

– Hva tenkte du da du brøt?

– Det var veldig kjipt. Jeg begynte å kjenne det på 21–22 kilometer. Så tenkte jeg etter 30 kilometer, at jeg ikke kunne presse meg i 12 kilometer til.

– Blir det flere maraton etter Berlin?

– Det kommer flere, men det er Berlin som er foreløpig bestemt. Så kan det være at jeg løper en til.

Berlin maraton går samtidig med VM i Tokyo, som virker uaktuelt for 34-åringen.