Grønlandsk folkevalgt: – Mødre står med tårer i øynene

– Vi vil ikke være amerikanere. Vi vil ikke være dansker. Vi vil gjerne være grønlendere.

Det sier Aaja Chemnitz. Hun er én av to grønlandske representanter på det danske folketinget, og representerer partiet Inuit Ataqatigiit.

Denne uken er hun på plass på konferansen Arctic Frontiers i Tromsø, der rundt 1000 politikere, forskere og byråkrater er samlet.

Der er naturligvis Grønland det store samtaleemne. Nylig har president Trump uttalt at han ikke utelukker bruk av militær eller økonomisk makt for å få kontroll over Grønland.

– Det er ingen tvil om at vi står i orkanens øye. Det har vært noen travle dager og uker. Vi har fremdeles fire år igjen med den amerikanske presidenten, sier Chemnitz.

– Det er viktig at man trekker pusten, holder hodet kaldt, hjertet varmt og finner noen kloke beslutninger i fellesskap med hverandre.

Trump er imidlertid overbevist om at grønlenderne ønsker å være styrt av USA og ikke Danmark.

Det mener Chemnitz ikke stemmer.

– Jeg tror ikke flertallet ønsker at vi kun skal være med amerikanerne. Kanskje er det 10 prosent som vil det, sier hun.

– Jeg tror de fleste ønsker at vi skal finne en modell som er litt bredere. For meg betyr det at vi fremdeles skal ha et samarbeid med Danmark, EU, de andre landene i Arktis og med USA.

Mødre med tårer i øynene

Den grønlandske politikeren er klar på at de er åpen for å gjøre forretninger med USA, men at de ikke er til salgs.

Hun mener også det er naturlig med et tettere samarbeid med amerikanerne i tiden som kommer. Både når det kommer til språk, kultur og handel.

– Men jeg tror ikke det blir helt på det nivået som Trump legger opp til, sier Chemnitz.

– Men er det ikke bekymringsfullt at den amerikanske presidenten ikke utelukker å bruke militær makt for å få det slik han vil?

– Jo, det er det. Jeg har snakket med mødre der hjemme som står med tårer i øynene og sier de er redde for deres barns fremtid. Det er noe jeg som politiker tar ekstremt alvorlig, sier Chemnitz.

– Selvfølgelig vil det påvirke valget

Rasmus Gjedssø Bertelsen er professor i nordområdestudier ved UiT Norges arktiske universitet. Han har fulgt grønlandsk politikk tett.

Han mener det er naturlig at mange grønlendere er redde etter uttalelsene fra Trump.

– Hva ville det norske samfunn ha tenkt hvis Trump-familien landet som lyn fra klar himmel og demonstrerte at de kunne gripe inn i det norske samfunn og den norske politikken?

Bertelsen er klar på at dette vil påvirke valget på Grønland, som avholdes i vår.

– Selvfølgelig vil det påvirke valget på en eller annen måte, sier han.

– Men hvorvidt Trump -familien vil prøve å påvirke valget gjennom sosiale medier, eller donasjoner, det vet jeg ikke. Det er et annet spørsmål, men selvfølgelig vil situasjonen få en effekt.

– Viktig at vi bruker sunn fornuft

Politikeren fra Grønland utelukker heller ikke at Trumps utspill kan påvirke valget, og at det er noe de prøver på fra amerikansk hold.

– Jeg ser på min egen Facebook-side at folk begynner å like, kommentere og tale for USA. Men jeg tror det er viktig at vi bruker sunn fornuft, sier Chemnitz.

– Jeg tror ikke det bare er Grønland som står overfor en politisk påvirkning. Det er nok noe alle land må venne seg til. Vi er nødt til å stå sammen og si tydelig ifra når gjelder fake news og desinformasjon.

Hun tror imidlertid ikke dagens situasjon vil gjøre at en folkeavstemning om grønlandsk uavhengighet vil skje raskere.

– Det vil ta den tiden det tar, og jeg tror nok det ligger noen år frem i tid. Vi har også et valg som kanskje kommer til å gi en annen retning, sier Chemnitz.

– Derfor syns jeg det er viktig å sikre et godt samarbeidet mellom Grønland og Danmark. Vi må sikre at Grønland står mer i egen rett enn det Grønland har vært vant til.

Norge stiller seg bak kongeriket Danmark

– Jeg registrere at det er en god del uro på Grønland etter alt som har skjedd, og det forstår jeg veldig godt.

Det sier utenriksminister, Espen Barth Eide (Ap).

– Da er det veldig viktig å si at dette med grenser ukrenkelighet og staters suverenitet, det er grunnplanken i folkeretten.

Barth Eide sier Norge stiller seg bak riksfellesskapet som består av Danmark, Færøyene og Grønland.

– De må gjøre opp seg imellom, og deres suverenitet må respekteres, sier han.

Utenriksministeren er også til stede på Arctic Frontiers. Han er opptatt av at man bruker anledningen til å legge til rette for mer samarbeid i Arktis – uten å flytte på landegrenser.

– Men hvis Trump gjør alvor av å innføre økonomiske straffetiltak mot Danmark, hvilke muligheter har da Norge til å støtte Danmark i den saken?

– I går var de nordiske statsministrene samlet hos Mette Frederiksen, Danmarks statsminister, for å snakke om hvordan man kan konkretisere denne støtten. Det er også samtaler om dette i EU, som Danmark er med i, svarer Barth Eide.

– Og det er veldig viktig at andre land er tydelig på at for å ha en internasjonal rettsorden, så må man respektere grensers ukrenkelighet.

Han poengterer at Grønland er med i Nato.

– Og hvis for eksempel Trump er opptatt av sikkerheten i Arktis, så er det mulig med et tettere samarbeid innenfor rammene av Nato – uten at man endrer på noen grenser, sier Eide.