Greenpeace refser miljøpartiene

2 days ago 13

Saken oppsummert

Greenpeace og Framtiden i våre hender er skuffet over miljøpartienes klimaseier.
De mener partiene ikke kan vise hvor mye utslipp budsjettforliket faktisk kutter.
MDG svarer at klimabudsjett mangler og gjør forhandlingene svært vanskelige.
Mens Greenpeace krever hardere oljekamp, roser ZERO flere grønne tiltak.

Oppsummeringen er laget med kunstig intelligens (KI) fra OpenAI. Innholdet er kvalitetssikret av TV 2s journalister. Les om hvordan vi jobber med KI

Fredag før helgen var det planlagt et møte med MDG, SV og flere miljøorganisasjoner. Miljøorganisasjonene skulle fremme sine krav fram mot siste innspurt av revideringen av nasjonalbudsjettet.

Miljøorganisasjonene endte med å avlyse møtet fordi de fikk signaler om at det var fremdrift i forhandlingene, ifølge kilder til TV 2.

Men etter helgens forhandlinger er stemningen lunken blant deler av miljøbevegelsen.

Greenpeace og Framtiden i våre hender sier til TV 2 at de er skuffet over klimagjennomslagene til MDG, SV og Rødt.

– MDG klarte ikke å svare på hvor mange tonn CO₂ som blir kutta i dette budsjettet i Politisk kvarter i NRK i morges. Det er selvfølgelig veldig alvorlig, men MDG har ikke ansvar alene, sier Haldis Tjeldflaat Helle, leder i Greenpeace Norge.

Hvor mye har Norge kuttet?

Regjeringen har forpliktet seg til å kutte utslipp med 55 prosent innen 2030.

Nylig la Statistisk sentralbyrå (SSB) tall for klimagassutslippene i 2025. De sank med 1,2 prosent. Til sammenligning kuttet Norge 4, 1 prosent i 2024.

Nesten halvparten av kuttene i fjor skyldes at det var driftsstans både på Equinors gassterminal på Melkøya og oljeraffineriet på Mongstad.

Totalt sett har Norge kuttet 14 prosent siden 1990-nivå.

MDG: – Ekstremt krevende

Leder i MDG Arild Hermstad sier at det er vanskelig å vite akkurat hvor mye utslipp gjennomslagene fra revidert betyr i praksis.

– Å synliggjøre utslippene fra hvert tiltak er ekstremt krevende.

Hermstad etterlyser klimabudsjettering fra regjeringen, slik MDG fikk gjennomslag for i byråd i Oslo.

HVOR MYE CO₂?: MDG mener at et manglende klimabudsjett gjør det vanskelig å vite hvor mye utslipp tiltakene de foreslår kutter. Foto: Goran Jorganovich / TV 2

– Når vi sitter og forhandler kommer det forslag over bordet som man kan regne på i kroner og øre, men vi kan ikke si hva det koster i klimagassutslipp. Det mener jeg at vi må gjøre noe med, sier Hermstad.

– Famler dere litt i blinde i slike forhandlinger, når dere ikke vet hvor mye hvert tiltak kutter i utslipp?

– Regjeringen famler i blinde. Det hadde vært lettere å forhandle om klimakutt om vi hadde hatt et klimabudsjett.

Noen klimagjennomslag i revidert budsjett

Nesten halvparten av pengene som spyttes inn i revidert går til miljøtiltak.
1 milliard til karbonfangst. Dette tiltaket vil kutte utslipp tilsvarende 60.000 bensinbiler
Utrede en innføring av tekstilavgift på nye klær
Mer penger til Oslofjorden
Utrede moms på brukt innen 2027 utrede Temu-toll
Billigere kollektivtransport over hele landet

– Denne gangen landet vi et sted som vi står for og som trekker Norge i riktig retning på klima og miljø, sier Hermstad.

– Selv om dere ikke kan beregne konkrete utslipp fra gjennomslagene?

– Vi kan beregne klimaeffekten av noen av disse gjennomslagene, og vi vet at budsjettforliket kutter utslippene mer enn regjeringens opprinnelige forslag. Når vi skal forhandle på nytt igjen til jul, kommer vi til å ha ambisiøse krav.

– Glipper mellom fingrene

Nesten halvparten av pengene som ble fremforhandlet, gikk til klima- og miljøtiltak. Det er likevel ikke godt nok, mener Framtiden i våre hender.

– Denne budsjettenigheten har noen få viktige blomster i et ellers grått blomsterbed, sier Tale Hugnes i Framtiden i våre hender.

– Vi er glade for Temu-gjennomslaget, tekstilavgift og utredning på moms på brukt, men budsjettet er altfor grått generelt. Vi har store forventninger fram mot neste budsjett, med skikkelige tiltak på klima som gjør en reell forskjell i det lange løp, det er viktig at utslippsgapet krymper, sier hun.

Greenpeace mener at utslippsgapet som gjenstår fram til 2030 er foruroligende.

– Mener dere at støttepartiene burde vurdere å ikke signere budsjettforlik neste gang?

– 2030-målet og Parisavtalen glipper mellom fingrene. Da må SV, Rødt og MDG stille seg spørsmålet om de kan stå inne for det, sier Haldis Tjeldflaat Helle i Greenpeace.

Rører ikke olja

Det viktigste kravet til Greenpeace var å stanse alle nye oljelisenser.

– Verden har for lengst funnet altfor mye olje og gass. Det viktigste man kan gjøre for å omstille seg, det er å la olja ligge.

Støre-regjeringen har nettopp lyst ut 70 nye oljeblokker, noen av dem i sårbare områder i Arktis, noe både MDG, Rødt og SV har kritisert offentlig.

– Vi krevde før forhandlingene at disse lisensene blir trukket tilbake, sier Tjeldflaat Helle.

Ingen nye oljekrav ble derimot landet i forhandlingene om revidert budsjett. Tjeldflaat Helle mener MDG, Rødt og SV må sette hardt mot hardt.

– Den oljesvarte elefanten er fortsatt igjen i forhandlingsrommet. SV, Rødt og MDG må stille seg spørsmålet om hvor lenge de kan fortsette å holde hånden over regjeringens oljepolitikk.

Hun presiserer at ansvaret for retningen i budsjettet ligger på Støre-regjeringen, og gir Rødt, SV og MDG honnør for å ha bidratt til et litt grønnere budsjett.

– SV, Rødt og MDG har klart å legge noen viktige plaster på et budsjettforslag som ellers ville sendt oss enda raskere inn mot klimakatastrofe.

Rødt, SV og MDG svarer på oljekritikk

På oljekritikken svarer MDG-leder Arild Hermstad at olje alltid vil være et viktig forhandlingstema for MDG.

– Men det er vanskelig å endre norsk oljepolitikk midt i året, spesielt slik Stortinget er satt sammen nå, sier han.

Hermstad trekker fram MDG-gjennomslaget om å sette ned en omstillingskommisjon for jul.

– Det kan bli svært viktig for norsk oljepolitikk framover. Vi kommer til å fortsette å kjempe for redusert olje- og gassutvinning i fremtidige forhandlinger, lover han.

SVs Marthe Hammer sier de er stolte av å ha fått gjennomslag for betydelige utslippskutt i forhandlingene, og nevner gjennomslaget om å få kuttet i et av de store utslippspunktene i Norge, ved å sikre karbonfangst ved avfallshåndteringsanlegget BIR i Bergen.

Hun mener likevel det gjenstår arbeid.

– Utslippene skal mer ned og vi må få fart på å gjøre oss oljeuavhengige. Det går altfor tregt i dag, det kjemper vi for å gjøre noe med hver eneste dag, sier Hammer.

– Dessverre er realiteten at vi har et svært miljøfiendtlig stortingsflertall. Det gjør at jobben for å få gjennomslag i oljepolitikken er langt hardere enn hva den burde ha vært. SV sikret betydelige utslippskutt i budsjettforhandlingene. Det gjør at vi nå er nærmere å nå klimamålene.

Nestleder i Rødt, Sofie Marhaug tar selvkritikk og sier seg enig i oljekritikken fra Greenpeace.

– Greenpeace har helt rett i at vi trenger en annen kurs i oljepolitikken. Ikke bare for å kutte utslipp, men også for å ta vare på naturen. Oljen tar dessuten slutt før eller siden; derfor må vi begynne å diskutere andre bein å stå på. Det er ikke alt et mindretall får endret på i et revidert budsjett, sier hun.

ZERO gir tommel opp

Ikke alle miljøorganisasjonene er like kritiske til MDG, SV og Rødt sine gjennomslag. Miljøstiftelsen ZERO skryter av partiene.

De mener enigheten vil bidra til utslippskutt i industri og transport.

– Det er gode nyheter for industrien at det er enighet om totalt to milliarder kroner til utslippskutt fra industri og avfall. Dette vil bidra til omstilling og styrket konkurransekraft for norsk industri, sier ZERO-leder Stig Schjølset.

– Med en internasjonal energikrise som bakteppe er det bra at det satses på omstilling av varebiler, hurtigbåter og anleggsmaskiner. Dette vil bidra til mindre fossil avhengighet, og nå forventer vi en større satsing også fremover, sier han.

Read Entire Article