– Gratulerer med de 900, Stavanger!

AFTENBLADET MENER: Stavanger er 900 år i år. Det holder det, til å lage en skikkelig fest. Før vi begynner på de neste 900.

Gratulerer med jubileet, Stavanger! Foto: Magnus Kolstad

Det er ikke så gammelt for en by, det med 900 år. Ikke er den så stor heller. Men det er vår by. Vår domkirke, bygget på den lille humpen opp fra Vågen, hvitkalket og kneisende, synlig fra alle veier folk måtte komme inn til kjøpstaden – kaupangen – som alt lå her før katedralen ble reist. Den er heller ikke særlig stor, Domkirken, sett fra eldre og mektigere byer i Europa. Men i Norge har ingen middelalderkirke vært lenger i sammenhengende bruk. Nidarosdomen? Pfft. Nidarosdomen forfalt. Den ble reddet fra å forgå så seint som på midten av 1800-tallet.

Vår domkirke har stått der siden 1100-tallet, og vært i sammenhengende bruk siden 1300. Av generasjon på generasjon med folk, de som viste fram makten sin der, de som kom med bøyd hode og i ren avmakt. Fordi de måtte, fordi de ville, for å be, finne trøst, samles, om nytt liv, glede, sorg, og mange, mange helligdager og hverdager gjennom 900 år.

Da Svartedauden kom, da silda kom, da tyskerne kom, da amerikanerne kom. Da olja kom, da Alexander Kielland-plattformen gikk rundt. Da Nokas-ranerne kom. Og alle gangene siden 1953 at Viking har kommet seirende hjem fra cupfinalen.

Historien om Stavanger har blitt fortalt som byen som har hivd seg rundt og stadig grepet nye muligheter. Selv om man like gjerne kunne sagt at Stavanger har holdt på og holdt på med sitt, og ikke snudd seg rundt før de har vært nødt til det.

Men Stavanger er også byen hvor det har blitt lettest å ta seg fram mellom sosiale og økonomiske lag, man trenger ikke være fra riktig familie for å nå fram, man har ikke alltid trengt en master heller. Det har vært nok å være påskrudd og arbeidsvillig.

Nå er Domkirken nyrestaurert, og den er fremdeles midtpunktet i byen. Selv om ikke troen den rommer er det for like mange av oss som bor her.

Og vi vet at forskjellene øker, at kommunen sliter, at vold og kniver sitter altfor løst. Og vi kjenner trykket fra en urolig verden.

Men denne helgen skal byen feires, og det skal i stor grad skje ute, og rundt Domkirken. Som seg hør og bør for Stavanger, er det en fest hvor alt som kreves er at du møter opp. Kom som du er, bli med. Gå på konsert, gjør deg opp en mening om den merkelige, fire meter høye lamassuen utenfor Domkirken. Og syng gjerne med i bursdagssangen for Stavanger klokka 16.

Selv om den ikke er så stor, denne byen, selv om ikke alt er på stell, selv om verden rundt oss aldeles ikke er det. Det er vår by, på vårt sted. Hev gjerne stemmen for den!