«Grasklipping kunne kommunen foreta på samme måte som nå i kunstnernes skulpturpark i Vanse. Men nei»

Foran den gamle legeboligen i Vanse er en grasplen som inviterer til visning av skulptur. Alf Inge Moseid har forhørt seg med flere av oss billedkunstnere om vi kunne tenke oss å stille ut i den parken. Flere av oss har sagt ja. Det er en god idé – helt til kommunen, som skal gi tillatelse, stiller som betingelse at vi da skal holde grasplenen klippet og parken stelt. – Er det sant? Har noen i kommunen bestemt det? At en skulpturpark selvfinansiert av kunstnerne skal grasklippes av kunstnerne selv eller av initiativtakeren Alf Inge Moseid alene? Den samme parken som kommunen nå selv steller?

Det var i 1997 at Tore Vågsvoll i Forsvaret sto for at Nordberg Leir, som det da het, ble åpen for publikum med en stor internasjonal kunstmønstring vi kalte Nordberg Fort- 97 og 98. Siden har kunst vært en bestemt del av kulturen på fortet. Da Galleri Lista Fyr fikk oppdraget med kunstprosjektet som åpnet fortet, dukket spørsmålet opp: Hva gjør vi med graset? Utearealet var frigjort til kunstprosjektet. Som leder for prosjektet fikk jeg medhold i Forsvaret, som da eide området, at vi klipper ikke graset. Det skal gro og visne som det passer på en krigsminneplass. Kunsten skal stå i graset og markere det fredsinnholdet som Nordberg fort etter krigen skal stå for.

Plenen foran det herskapelige huset i Vanse må klippes. Utearealet må stå i stil med huset og det vil være enkelt å låne ut skulpturer til visning der. Hva ville ikke skulpturene i parken gi av verdi til sted og folk? Det vil være en ytterligere forsterkning av det selvdrevne kunstlivet som nå er godt i gang i kommunen, langt unna kommunens økonomiske bidrag og tilrettelegging.

Hva skjuler seg i kommunens nei til kultur? Det er ikke navnet det er noe i veien med. Vi vil være en kulturkommune.

Da kulturkommunen etter den store kunstmønstringen Folk-05 på Lista fyr i 2005 ble tilbudt Howard McCalebb sin store gule moderne skulptur, populært kalt Goden gate, ville kulturstyret plassere den i Vanse sentrum. Men det ville ikke de som skulle plassere skulpturer fra Olav Selvaag i Selvaag-parken i Vanse. Det bøyde kommunen seg for og ville ta imot skulpturen for å sette den på lager. Det ville ikke jeg. Lyngdal kommune var raskt ute og tilbød skulpturen plassering i Lyngdal. Det ville lyngdølen Gaute Johannessen ikke. Skulpturen måtte bli i Vanse. Han skaffet den plass på ungdomsskolen der han var rektor. Og der står den nå.

Skulpturpark i Selvaagparken fra Olav Selvaags samling ble det aldri noe av. Ingen vil si hvorfor. Noen vet det, men tier.

Jeg skriver dette for å oppsummere litt av hva jeg i mitt lange liv som kunstner i kommunen har sett. Nå er det nye generasjoner inne i samme kampen for kunsten der kulturkommunen Farsund er i strid med kulturen. Grasklipping kunne kommunen foreta på samme måte som nå i kunstnernes skulpturpark i Vanse. Men nei. Nå trekker Moseid seg fra hele prosjektet. Og parken ligger der som en helt alminnelig grasplen. Der kunne vi med enkle midler fått kunst.

Alfred Vaagsvold