Godt nytt for landet, dårlig nytt for opposisjonen

KOMMENTAR: Det er bra hvis Ap har snudd om statsstøtte og aktiv næringspolitikk, men ikke fullt så bra for opposisjonspartiene.

Finansminister Jens Stoltenberg er enig med Aker-eier Kjell Inge Røkke i at lønnsomheten i havvind er usikker. Foto: Javad Parsa / NTB

I et intervju med Dagens Næringsliv onsdag sa finansminister Jens Stoltenberg at han mener flytende havvind er et godt eksempel på den han i sin egen selvbiografi «Min historie» for ti år siden kalte «det miljøindustrielle kompleks».

Dette definerte han som et interessefellesskap mellom industri, næringsorganisasjoner og deler av miljøbevegelsen. Stoltenberg har sagt at disse er med på å presse fram beslutninger ikke samsvarer med samfunnets samlede interesser, og at det er nesten umulig å stå opp mot.

Subsidier skaper statsstøttede særinteresser, mente Stoltenberg.

«En del av anslagene vi hadde om grønn teknologi har vist seg å være for optimistiske. Det gjelder havvind og hydrogen. Det er litt som dotcom-boblen i 2000,» sier Stoltenberg til DN nå.

I motsetning til energiminister Terje Aasland, som har sagt at han tror flytende havvind blir lønnsomt, sier Soltenberg at «det gjenstår å se». Og at myndighetene ikke skal subsidiere det de liker, og i allefall ikke hvis det er snakk om varige subsidier, men skattlegge det de ikke liker.

«Jeg tror mest på ideen om at politikerne skal lage rammevilkår og at bedriftene selv må finne ut hva som er riktig løsning,» sa Stoltenberg.

SVs klagesang

Havvind krever store statlige subsidier, som må tas over statsbudsjettet. Bare i år har regjeringen og SV satt av 35 milliarder kroner til flytende havvind, etter at SV fikk dette inn i statsbudsjettet for 2025.

SVs Kari Elisabeth Kaski mener Stoltenberg må sette seg bedre inn i budsjettavtalen, og sier at regjeringen er forpliktet til å bidra med finansiering og områder til havvind i Norge.

«Havvind er en forutsetning for å nå klimamålene, vi trenger mer fornybar kraft og vi trenger grønne oppdrag i leverandørindustrien,» sa Kaski.

Men Stoltenberg sier ikke at det grønne skiftet er slutt, han sier ikke at staten ikke skal bidra med noe, men han sier at staten ikke kan gå inn med varige subsidier.

Og flytende havvind er faktisk et område som kan komme til å trenge varige subsidier. På Utsira Nord, der planen er flytende havvind, kom de som har forsøkt å regne på det fram til at det kan komme til å trenge statsstøtte på minst 80 milliarder kroner. Og det kan bli mye mer.

Og mye, mye mer dersom andre ikke-lønnsomme områder skal bygges ut.

Revidert budsjett

Finansminister Jens Stoltenbergs ekspertutvalg leverte i februar en rapport der de tok til orde for å stoppe utbyggingen av norsk havvind. Budskapet var at den aldri vil bli lønnsom. Det er bedre å importere billig kraft, mente utvalget.

Utvalget for finanspolitiske analyser kritiserte også i februar i fjor regjeringens aktive næringspolitikk og statsstøtte til næringer hvor markedene i utgangspunktet er velfungerende. Dette mente de ville gi samfunnsøkonomiske tap.

Siden den gang har regjeringen gitt støtte til både ulønnsomme batteriprosjekter, hydrogenprosjekter og havvindprosjekter, som de selv har pekt ut som vinnernæringer. Og det selv om ledende bedriftsledere har bedt om at politikerne bør holde fingrene av fatet når det kommer til å peke på enkeltnæringer og teknologier.

En rekke selskaper har tatt ned ambisjonene sine på såkalte grønne investeringer og prosjekter, fordi det rett og slett er for vanskelig å få dem til å bli lønnsomme. Den siste ut er Aker-eier Kjell Inge Røkke, som i forrige uke sa han hadde mistet troen på både havvind og hydrogen.

Stoltenberg forstår Røkke.

Det er lov å snu

Frp-leder Sylvi Listhaug mener Stoltenbergs uttalelser er oppsiktsvekkende fordi «Støre-regjeringen har sløst vekk milliarder av skattebetalernes penger på høyrisikoprosjekter som få om noen politikere hadde turt å satse sine egne penger på».

Men tatt i betraktning at Stoltenberg har ment det samme som han i dag også mener, er det egentlig ikke oppsiktsvekkende i det hele tatt. De det er mest oppsiktsvekkende for er nok heller opposisjonspolitikere i blant annet Frp, som har hatt denne saken som en av sine fanesaker opp mot valget.

Dersom regjeringen nå snur, eller modererer, sitt synspunkt på subsidier og aktiv næringspolitikk, er dette bare positivt. En rekke økonomer har ment at regjeringens aktive næringspolitikk fører til et jag etter subsidier i stedet for reell næringsutvikling.

Dersom det viser seg at Ap-regjeringen endelig har forstått at gode intensjoner og drømmer ikke er nok, at både realisme og økonomiske hensyn til samfunnet som helhet må til, og at politikerne ikke lenger skal plukke vinnerne, er det nok mange som er enige.

Men det er selvsagt ikke bra for de partiene, både Frp, Høyre, Sp og andre, som nå mister noen av sine viktigste talepunkter mot Ap-politikken. Og heller ikke så bra for for eksempel Trond Giske, som til nå har høstet mye støtte både eksternt og internt i Ap på å gå mot denne næringspolitikken.

Må havvind vike?

I selvbiografien sin skrev Stoltenberg at «det grønne skiftet vil kreve store investeringer og kostnader over mange år. Da er det viktig at det ikke er fellesskapet som må ta hele regningen, fordi det vil gå ut over andre viktige oppgaver som skole, helse og omsorg».

Torsdag skal Stoltenberg levere sitt første reviderte nasjonalbudsjett som finansminister i Støre-regjeringen. Statsminister Jonas Gahr Støre advarte i forrige uke om, da han la frem regjeringens nasjonale sikkerhetsstrategi, at når forsvar og sikkerhet skal styrkes er det andre tiltak som må vike.

Kan det hende at alle milliardene til flytende havvind må vike da? Eller kan det hende at dette ikke er mer enn et valgkamp-utspill?