Godt begrunnet nei til dødshjelp

Dette innebærer ifølge ham å legalisere dødshjelp i Norge siden et flertall i befolkningen ser ut til å støtte dette. I den siste publiserte undersøkelsen blant norske leger, er det imidlertid kun 9 prosent som er «svært enig» i legalisering av assistert dødshjelp for uhelbredelige pasienter med kort forventet levetid. Til tross for at flere land har legalisert dødshjelp de siste årene, er spørsmålet av gode grunner fremdeles svært kontroversielt.

I en interessant undersøkelse fra den danske legeforeningen i april i år blir respondentene spurt om å svare på hvilke av fire presenterte scenarioer som bør regnes som dødshjelp. Kun ett av eksemplene omhandler faktisk dødshjelp. De andre tre eksemplene omhandler avslutning av unyttig behandling (behandlingsbegrensning) og å gi pasienten sterke smertestillende medikamenter. Det interessante med denne delen av undersøkelsen er at kun 66 prosent av respondentene markerer at det klassiske eksempelet på dødshjelp var en form for dødshjelp. Uten en klar og samlende forståelse av hva dødshjelp er, så er det usikkert hva velgerne egentlig etterlyser når de svarer ja på spørsmålet om legalisering.

Det er ikke vanskelig å forstå fortvilelsen som kan oppstå i sluttfasen av et krevende sykdomsforløp når døden nærmer seg. I denne situasjonen er det enkelte pasienter og pårørende som etterlyser assistanse til avslutning av livet. Pasienten skal lyttes til, tas med på råd og kan motsette seg videre behandling. Dødshjelp er derimot noe grunnleggende annet enn dette. I disse tilfellene bidrar legen til å avslutte pasientens liv enten med en dødelig injeksjon (eutanasi) eller ved å gi dødbringende medikamenter som pasienten kan ta selv (assistert selvmord).

Dødshjelp er derfor feil svar på riktig spørsmål. Spørsmålet er hvordan vi best mulig kan hjelpe svært syke og døende pasienter. Svaret bør aldri være å ta livet av pasienten, selv om dette er gjort etter de beste intensjoner om å hjelpe. Leger og helsepersonell som jobber med smertelindring forteller at de i de aller fleste situasjoner klarer å lindre smerter effektivt. I de få tilfellene de ikke klarer dette, legger de pasienten i kunstig søvn. Den store oppgaven som ligger foran oss, er å sørge for at kompetansen på helhetlig smertelindring finner veien ut i alle grener av helsevesenet. Ikke å tilby døden på resept.